Ronny

Ronny har vært frivillig i Norsk Folkehjelp i 30 år. Han var på vei inn til Oslo for å bistå etter at bilbomben gikk av i regjeringskvartalet, men ble oppringt med beskjed om å sette full fart mot Utøya i stedet.  

Frivilligheten har alltid betydd mye for Ronny. Det å gjøre en forskjell og å kunne være der for noen.  

Samfunnet vårt er bygd opp rundt frivilligheten. Det er bygd opp rundt å hjelpe hverandre. Det å kunne bety noe for andre når de trenger hjelp, er noe som driver meg sterkt.  

22. juli 2011 er regnfull og kald og Ronny bruker fredagen hjemme i Horten på det samme som veldig mange andre nordmenn; Verdens mest kjente sykkelritt – Tour de France.  

Så ringte mamma som var på hytta, og spurte om jeg var i Oslo. Det hadde gått av en bombe, og hun var redd jeg var i området.  

Ronny, med 30 års beredskapserfaring, skjønner med en gang at dette kan komme til å trenge innsatsen til de frivillige i Norsk Folkehjelp. Og i det tanken er tenkt, får han telefonen om å mobilisere organisasjonens beredskapsambulanser. Først var oppdraget Oslo, men på veien dit ble kursen endret til Utøya.  

Norsk Folkehjelp hadde sanitetsvakt på AUFs sommerleir. Så det var åtte fra oss på øya. Min kollega ble oppringt av én av dem, som lå i skolestua, sammen med seks andre fra Folkehjelpa og over 40 ungdommer. Han sa: «Det skytes her!» 

Alle som gjemte seg i skolestua overlevde angrepet. Men de mistet én av kollegaene, Hanne, som var en del av sanitetsteamet sammen med datteren sin.  

Ronny deltar i hjelpearbeidet på landsiden både med hardt skadde ungdommer og alle de overlevende som har gjemt seg i fjellsider og i kratt, og som kommer i land iskalde og livredde. Da den siste overlevende er kommet i land, fortsetter Ronny arbeidet på Sundvolden Hotell, der både overlevende, pårørende og hjelpepersonell er samlet.  

Mange har spurt meg om hvordan det var og hvilke minner som sitter i. Og midt oppe i alt, var det også noe fint den dagen. Jeg så alle gjenforeningene. Ungdom som finner venner, foreldre som finner barna sine. Jeg har valgt å ta med meg alle disse videre.