LO advarer Norges Bank mot for kraftige renteøkninger

– I tillegg vil arbeidsledigheten kunne stige både raskere og mer enn tidligere antatt, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Dette er blant funnene i en ny rapport fra LOs samfunnspolitiske avdeling.

Gjennom fjoråret ble hele nedgangen i den økonomiske aktiviteten i Norge under pandemien hentet inn, og vel så det. En del hadde oppsparte midler som nå ble brukt til å kjøpe tjenester, og ikke mest varer som under pandemien, da mange tjenesteytende næringer var mer stengt ned. Delvis derfor har også svært mange kommet seg raskt i jobb. Ledigheten har ikke vært lavere siden 2008, selv om mange fortsatt sliter med å komme seg inn i arbeidsmarkedet igjen etter pandemien.

Men bedringen i arbeidsmarkedet har allerede flatet ut. Økte renter har bidratt til omslaget. LOs sjeføkonom mener risikoen for at det strammes inn for mye i pengepolitikken for å dempe prisstigningen, med økte renter, er stor.

– Det kan slå negativt tilbake på arbeidsmarkedet i Norge gjennom svakere etterspørsel både fra utlandet og her hjemme. Faren for at prisøkninger biter seg fast gjennom lønns- og prisspiraler er langt mindre i Norge som følge av frontfagmodellen i lønnsoppgjørene. I næringene som oppgir stor knapphet på arbeidskraft, ser vi heller ikke tegn til særlig økt lønnsvekst, slår Bjørnstad fast.

Norges Bank har møtt en i hovedsak importert prisstigning med aggressive renteøkninger. LO-økonomene viser i rapporten at prisveksten fra utlandet bidrar kraftig innstrammende på norsk økonomi. Husholdningenes realinntekter faller med nesten 4 prosent som følge av prissjokket fra utlandet. Det skulle isolert sett tale for redusert rente. I stedet har Norges Bank økt tempoet i renteøkningene betraktelig. Renteøkningene reduserer husholdningenes inntekter med ytterligere 3,5 prosent.

– Pengepolitikken til Norges Bank dobler altså nesten kostnadssjokket husholdningene opplever, heter det i rapporten.

Sentralbankloven sier at Norges Bank skal bidra til høy sysselsetting. Norges Bank tolker høy sysselsetting som det sysselsettingsnivået som er forenlig med stabil inflasjon.
Når den sterke prisøkningen er importert, vil en slik tolkning ramme sysselsettingen hardt, slår rapporten fast.

Norges Banks tolkning får store konsekvenser, men bygger også på en analyse som vi er uenig i. Den norske frontfagsmodellen vil gjenopprette stabil inflasjon selv med et høyt nivå sysselsetting. Dagens sysselsettingsnivå kan vi klare å beholde og inflasjonen vil komme relativt raskt ned uten aggressiv rentesetting.

– Norges Bank har tidligere praktisert inflasjonsmålet fleksibelt, det vil si at det skal nås fram i tid. Det har ikke vært uvanlig for Norges Bank at dette er tre år fram i tid. At de nå insisterer på en langt hurtigere måloppnåelse kan ikke bety annet enn at vi med ny sentralbankledelse har fått et strengere inflasjonsmål. I stedet for å holde ledigheten på om lag 3,5 prosent med moderate renteøkninger, presses ledigheten opp til 4,4 prosent gjennom 2025.

Frontfagsmodellen og målet i Hurdalsplattformen om full sysselsetting er uløselig knyttet til hverandre. Dette er kjernen i den norske modellen. Det er noe Norges Bank må ta hensyn til i sin rentesetting, fordi disse egenskapene ved frontfagsmodellen er en realitet – og det er godt dokumentert, konstaterer LO-økonomene.

Vil du vite mer?

Her finner du flere samfunnsnotater fra LO.