Personer som mottar gradert uføretrygd og som vurderer å utsette AFP-uttaket, må være oppmerksomme på en felle som ligger i lovgivningen om AFP i privat sektor.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Etter AFP-tilskottsloven § 8 første ledd første punktum mister man retten til AFP i privat sektor hvis personen mottar uføretrygd fra folketrygdloven etter fylte 62 år, jf.:
«Pensjon etter kapitlet her ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uføretrygd fra folketrygden.»
For noen kan det være gunstig å beholde uføretrygd fremfor å motta AFP. Følger man ordlyden må valget mellom AFP og uføretrygd være tatt før 62 år for ha rett til AFP for personer som har mottatt uføretrygd i tiden før fylte 62 år.
I NAVs rundskriv til AFP-tilskottsloven uttales at:
«Årsaken til at uføretrygd ikke kan tas ut sammen med AFP er at AFP i kombinasjon med alderspensjon dekker samme pensjonsbehov som uføretrygd.»
Det er altså hensynet til å unngå dobbeltdekning som er bestemmelsens begrunnelse.
Selv om ordlyden i AFP-tilskottsloven § 8 første ledd første punktum er klar, kan det spørres som praktiseringen av bestemmelsen likevel er mindre rigid. Man skulle i utgangspunktet tro at lovgivningen også åpnet for å si fra seg uføretrygden etter fylte 62 år og dermed få rett til AFP. Hensynet om å unngå dobbeltdekning ville jo i så fall være ivaretatt.
Spørsmålet var oppe i Agder lagmannsretts dom av 24.02.2016 (LA-2015-91812). Retten uttalte da følgende:
«Bestemmelsen er i utgangspunktet klar, og meningen har vært at regelen skal være enkel å praktisere. Det er derfor ikke lagt opp til at man skal kunne dispensere i det enkelte tilfellet etter individuelle omstendigheter og rimelige hensyn.»
Det ble altså ikke gjort unntak. Anke over lagmannsrettsdommen ble nektet fremmet av Høyesterett (HR-2016-1320-U).
Forannevnte rettsoppfatning er også lagt til grunn i senere avgjørelser, spesielt fra Trygderetten. Det er dermed ingen åpning for rimelighetsbetraktninger i de omhandlede tilfellene. Retten til AFP mistes dersom en person har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år.
Sivilombudet har lagt til grunn at AFP-tilskottsloven § 8 første ledd er en del av NAVs saksområde, og innenfor NAVs veiledningsansvar etter forvaltningsloven § 11, jf. SOM-2020-3241. Brudd på veiledningsplikten kan gi grunnlag for erstatningsansvar. Et vilkår er at NAV må kunne klandres for å ha opptrådt uaktsomt. Sivilombudet uttaler i denne forbindelse følgende av interesse:
«Dersom det er enkelt for borgerne selv å finne frem til relevant informasjon på Navs nettsider, vil dette kunne spille inn i aktsomhetsvurderingen. I tillegg kan det være et selvstendig grunnlag til å avkorte en erstatning ut fra reglene om skadelidtes medvirkning i skadeserstatningsloven § 5-1.»
Hva angår tilgjengeligheten av informasjon i 2020 vedrørende AFP og forholdet til uføretrygd, uttaler Sivilombudet at:
«I dag er det gitt god og relativt lett tilgjengelig informasjon på Navs nettsider om uttak av AFP i privat sektor og forholdet til uføretrygd.»
Uttalelsene indikerer at det skal en god del til før det kan bli erstatningsansvar for NAV for brudd på veiledningsplikten. Den enkelte må altså regne med å måtte bære tapet selv.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
