Avtalefestet pensjon

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

TemaAvtalefestet pensjon

Foto: LO/Marius Martinsen

En rettferdig og trygg AFP-ordning

Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en gunstig og god ordning for alle arbeidstakere som jobber i organiserte bedrifter med AFP i tariffavtalen. 

Den eksisterende AFP-ordningen har i en årrekke gitt arbeidstakere i det organiserte arbeidslivet muligheten til å gå av med pensjon fra fylte 62 år. 

God effekt

Dagens AFP-ordning har virket godt og etter hensikten for svært mange arbeidstakere. 

Den har fått flere til å stå i jobb lengre.

Den har sikret et godt pensjonsnivå for dem som av ulike grunner har gått av tidlig.

AFP-ordningen er med på å løfte pensjonsnivået til mange kvinner over den magiske grensen som gjør at de også kan pensjonere seg før 67 år dersom de ønsker det.

AFP har både en likestillingseffekt og en utjamnende effekt.

Men, på grunn av kvalifiseringsreglene har en del opplevd at at de faller ut av AFP-ordningen i slutten av 50-årene. Enten på grunn av sykdom, jobbskifte eller arbeidsledighet. Dette har vært et svært urettferdig utslag av regelverket. 

Disse har ikke fått oppleve den gunstige og gode AFP-ordningen som for mange arbeidstakere i det organiserte arbeidslivet kan gi mer enn en million kroner i ekstra pensjon. 

Derfor var en ny og mer rettferdig ordning, der slike tilfeller skal unngås, hovedtema for LO i tariffoppgjøret i 2018. Resultatet av oppgjøret ble at en ny og mer rettferdig AFP-ordning skal være klar i løpet av 2019. Dette er en stor seier som vi er stolte av. 

Målet for den nye ordningen er blant annet at ytelsen skal bli sikrere og i større grad skal henge sammen med hvor lenge den enkelte har jobbet i en AFP-virksomhet.  

På den måten vil flere, også yngre arbeidstagere, nyte godt av ordningen, og langt færre vil falle ut.

Medlemmene skal få si sin mening om ny APF-ordning i en uravstemning i god tid før tariffoppgjøret 2020.

Tariff 2018: Økt lønnog bedre AFP

Fram til den nye ordningen er på plass, er det tettet en del hull i det eksisterende regelverket. 

Viktige endringer har allerede trådt i kraft ved justeringer av den såkalte treårs-regelen. Der blir det nå mer sjenerøse regler ved sykdom og ved nedbemanning, som bidrar til at færre av disse mister sin AFP.

Dagens ordning

Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i bedrifter med tariffavtale i privat sektor. 

Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra du fyller 62 år, forutsatt at du oppfyller vilkårene i AFP-vedtektene.

Fakta om AFP

AFP-ordningen gjelder på steder hvor det er opprettet en tariffavtale

Den første AFP-ordningen ble avtalt mellom Landsorganisasjonen i Norge(LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.) ved tariffoppgjøret i 1988.

Formålet med ordningene var å gi alderspensjon til arbeidstagere som ønsker å trappe ned helt eller delvis før de har nådd folketrygdens pensjonsalder på 67 år.

Ordningen ble trinnvis faset inn på 90-tallet fra 66 år og ned til 62 år.

AFP-ordningen bygger på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. AFP er enkelt sagt arbeidslivets egen pensjonsordning for de som står i arbeid til de har fylt 62 år eller lengre. 

Ordningen bygger på et kvalifikasjonssystem. Det vil si at du må oppfylle alle gjeldende vilkår for å få rett til ytelsen på tidspunktet du søker om uttak fra. Blant annet må du være ansatt og arbeide i en bedrift som har en tariffavtale der AFP inngår. 

Vilkårene knytter seg blant annet til at du må ha vært ansatt i AFP-virksomhet i minst 7 av de 9 siste årene før 62 år, og så må du i tillegg hovedsakelig ha jobbet i AFP-virksomhet de siste tre årene før uttak. Størrelsen på din AFP avhenger av den pensjonsgivende inntekten du har hatt i folketrygden, og AFP kan fritt kombineres med fortsatt arbeidsinntekt.

Er du usikker på om din bedrift har tariffavtale med AFP-bilag kan du ta kontakt med din arbeidsgiver eller din lokale tillitsvalgte.

Reglene for AFP (Fellesordningen for AFP i  privat sektor)

Evalueringen

Dagens AFP ble avtalt i oppgjøret 2008, og innfaset fra 2011. Da gikk privat AFP fra å være en tidligpensjonsordning til en livsvarig ytelse. Endringen ble gjort fordi AFP skulle tilpasses den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden.

I 2008 ble det også avtalt at privat AFP skulle evalueres senest i 2017. Rapporten ble publisert 7. desember 2017. 

Les hele evalueringsrapporten her

De viktigste målene for LO ved omleggingen til dagens AFP var at det fortsatt skulle være mulig å gå av ved 62 år, at samlet ytelsesnivå ved 62 år skulle videreføres og at den skulle bidra til pensjonsreformen ved at det skulle lønne seg å jobbe. 

Rapporten viser at disse målene er nådd. Men rapporten viser også at på grunn av kravene om tilknytning til AFP-virksomhet på slutten av karrieren, er det flere som ikke får noen AFP, selv med lange karrierer i AFP-virksomhet. 

Med den nye AFP-ordningen vil man unngå slike urettferdige konsekvenser. 

Sluttvederlag og sliterordning

Som en del av tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO også enige om at Sluttvederlagsfondet skal overføres til en ny sliterordning. 

Sliterordningen skal gi en ekstra ytelse til de som går av ved 62, 63 eller 64 år og som ikke har arbeidsinntekt ved siden av. Ifølge avtalen fra oppgjøret skulle denne ha vært i drift fra 1.januar 2019. Arbeidet er forsinket, men ordningen vil bli gitt tilbakevirkende kraft for dem som kvalifiserer.

Både rammene rundt en ny AFP og at sluttvederlagsordningen blir til sliterordningen var en del av oppgjøret mellom LO og NHO i 2018. Men selv om begge deler var en del av oppgjøret, er dette to uavhengige prosesser.  

Regjeringspartiene og de daværende støttepartiene innførte en skatt på det tariffestede sluttvederlaget i 2016. Siden 1965 har sluttvederlag vært en støtte til de som mister jobben på tampen av karrieren. Innføringen av skatten fra 2016 bidro i første omgang til at de som mistet jobben samlet fikk en skatteøkning på 60 millioner kroner i året. 

Men fordi man med denne skatten definerte sluttvederlaget som inntekt, ble dagpengene, uføretrygden, etterlattepensjonen eller arbeidsavklaringspengene så avkortet mot sluttvederlaget.

Dette ga i realiteten en skattesats på om lag 70 prosent på sluttvederlaget. Som en konsekvens av denne beskatningen, så LO og NHO seg nødt til å legge ned ordningen.

Som en del av tariffoppgjøret i 2018 ble derfor LO og NHO enige om at Sluttvederlagsfondet skal benyttes til å finansiere Sliterordningen. 

Sliterordningen opprettes som en ny ordning mellom LO og YS, ved at verdiene i Sluttvederlagsfondet overføres Sliterordningen.  

LO vil:

  • Arbeide for et fellesfinansiert og fellesskapsstyrt pensjons- og trygdesystem der mottakerne har kontroll over ytelse og forvaltning gjennom demokratiske organer eller gjennom tariffesting.
  • Arbeide for at samlet pensjon ved 67 års alder skal gi en inntektsdekning på minst to tredeler av lønn. Det må også gis reell mulighet for å kunne gå av tidligere for de som ikke kan stå i jobb til arbeidslivets slutt.

Kontakt

Nyheter om AFP

Mer om pensjon:

Obligatorisk tjenestepensjon

Pensjonssystemet med basis i Folketrygden skal være en bærebjelke i velferdsstaten.

Mer om AFP:

Hva er AFP?

Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra du fyller 62 år, forutsatt at du oppfyller vilkårene i AFP-vedtektene.

Les mer på Fellesordningen for AFP