Romsdal tingrett konkluderte med at kommunen ikke hadde rett til å begrense utvelgelsekretsen til en enkelt enhet. Arbeidstaker ble tilkjent erstatning tilsvarende seks måneder, og oppreisningserstatning på kroner 50.000.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Hovedregelen er at hele virksomheten skal være utvelgelseskrets ved nedbemanning. Mange arbeidsgivere ønsker likevel å begrense utvelgelse krets enn til deler av virksomheten. Særlig for virksomheter som har lokasjoner i flere kommuner, kan det være naturlig å begrense utvelgelseskretsen. Virksomheter som driver innen samme kommune, vil normalt burde håndtere hele virksomheten som utvelgelseskrets. På tross av dette har vi de siste årene fått flere saker med kommuner som ønsker å begrense. Dette selv om arbeidstidene naturlig nok er innenfor samme kommune.
I de siste årene har det vært flere nedbemanning saker i kommuner grunnet redusert behov i flyktningetjenesten. Enkelte kommuner har i slike nedbemanninger valgt å begrense utvelgelseskretsen til enheten nedbemanningene ble foretatt i. Romsdal tingrett av sa i går en dom hvor oppsigelsen ble kjent ugyldig, nettopp fordi kommunen hadde begrenset utvelgelseskretsen til flyktningetjenesten.
Tingretten følger med dette opp Høyesterett sin dom i Telenor-saken også i kommunal sektor. Retten uttalte blant annet:
"Spørsmålet er i altså hvilke konsekvenser det får for ansiennitetsprinsippet at utvelgelseskretsen reduseres fra kommunen i sin helhet, til Eining for Innvandring og Integrering. Retten kan ikke se at arbeidsgiver på noe vis har vurdert dette forhold.
Som en konsekvens av begrensningen i utvelgelseskretsen ble nedbemanningsrunde nr. 2 begrenset til ca. 20-25 ansatte ved den nevnte enheten. Dette utgjør ca. 5 % av alle de ansatte i kommunen. Utvelgelseskretsen er med andre ord i utgangspunktet noe beskjeden. I slike situasjoner må en arbeidsgiver, dersom utvelgelseskretsen skal begrenses, vurdere om det kan gjøres konkrete tilpasninger slik at utvelgelseskretsen kan gjøres større. Retten kan ikke se at X kommune, til tross for at det var snakk om en beskjeden utvalgskrets, vurderte om kretsen kunne utvides til andre enheter med overlappende kompetanse. Som eksempel vises til at tilsvarende kompetanse vil kunne finnens innenfor en rekke kommunale ansvarsområder: barneverntjeneste, skole, rusomsorg o.l.
Retten kan ikke se dette annerledes enn at kommunens begrensning i utvalgskrets medførte at ansiennitetsprinsippet ble vesentlig svekket. Følgelig oppfyller ikke X kommunes begrensning av utvelgelseskrets saklighetskravet."
Det er videre viktig å merke seg at tingretten også viser til at kommunen burde ha drøftet spørsmålet i forkant med de tillitsvalgte.
Arbeidstaker fikk erstatning for lidt inntektstap tilsvarende seks måneder, og oppreisningserstatning på kroner 50.000.
Spørsmålet om kommunen eller den enkelte driftsenhet er å anse som virksomhet i relasjon til vernebestemmelsene har betydning også i en rekke andre sammenhenger. Vi har bla nylig omtalt Oslo tingretts dom som behandlet grunnbemaninngslæren. Også denne dommen fastslår at det er den enkelte kommune, ikke det enkelte sykehjem/driftsenhet, som er vurderingsgrunnlaget for om virksomheten kan benytte tilkallingsvikarer, eller om kommune må øke grunnbemanningen med faste ansette.
Saken ble ført av advokat Karl Inge Rotmo for medlemmene og Fagforbundet.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
