Sist fredag tikket det inn to yrkesskadedommer fra to forskjellige lagmannsretter med seier for arbeidstaker i begge saker. Mange tror at yrkesskadeforsikringen dekker alle skader som oppstår på jobb. Sånn er det imidlertid ikke. For sykdommer må flere vilkår i yrkessykdomsforskriften være oppfylt. Belastningslidelser faller dessverre som hovedregel utenfor dekning. Det er kun skader etter arbeidsulykker som alltid godkjennes som yrkesskade. Men hva skal til for at noe er en arbeidsulykke?
Den første dommen fra fredag handlet om hvorvidt en ryggskade etter et palleløft skulle godkjennes som yrkesskade. Under lossing av en lastebil veltet en tredels pall på lasteplanet. To arbeidstakere måtte løfte opp pallen som veide ca 110 kg. Den ene skadet ryggen idet han løftet opp pallen.
I utgangspunktet må det være «en plutselig eller uventet ytre hending» for at noe er en arbeidsulykke. Men også «en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid» kan godkjennes.
Det at arbeidstakere selv skal bære risikoen for skader som oppstår ved utføring av det som er såkalt normalt i arbeidsforholdet er etterlevning av gammelt tankegods om aksept av yrkesrisiko. Det er lite rimelig at arbeidstakere skal bære denne risikoen.
I palleløftsaken argumenterte vi med at hva som er normalt må tolkes i samsvar med arbeidstilsynets veileder om at ingen bør løfte tyngre enkeltløft enn 25 kg.
Lagmannsretten var litt på glid, men nøyde seg med å si at grensen for hva som anses som tunge løft kan bli påvirket av arbeidstilsynets veileder:
«En mer direkte anvendelse av anbefalte grenser for vektbelastning, slik dette følger av veilederen, er det således ikke rettskildemessig grunnlag for. Men det må legges til grunn at synet på hva som er normale belastninger ved løft vil endre seg over tid som følge av bl.a. Arbeidstilsynets anbefalinger og ny kunnskap om hva som leder til belastningsskader. Det er naturlig og rimelig at grensen for hva som er en arbeidsulykke kan bli påvirket av en slik utvikling.»
Ved den konkrete vurderingen la lagmannsretten vekt på at løftet skjedde i en ugunstig arbeidsstilling, og godkjente skaden som yrkesskade.
Staten har en frist på 1 måned for å anke dommen til Høyesterett.
Den andre yrkesskadedommen handler om hva som skal til for å bevise at du har vært utsatt for en arbeidsulykke.
Arbeidstaker skadet hånda i forbindelse med at han trakk en stor søppeldunk. Dunken fikk overbalanse, og tippet. Arbeidstaker fikk da et slag over den ene hånden og hånden kom i klem. Det var klart av beskrivelsen at det hadde skjedd en plutselig hendelse som kan godkjennes som yrkesskade. Problemet var bare at det ikke var noen vitner til hendelsen. Spørsmålet i saken var om arbeidstaker klarte å bevise at hendelsen hadde skjedd.
Arbeidstaker meldte ikke skaden til arbeidsgiver med en gang. Det var også en konflikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Lagmannsretten viste imidlertid til at de oppståtte skadene passer med beskrivelsen av hvordan ulykken skjedde. Arbeidstaker oppsøkte også lege, og selv om de første legejournalene ikke inneholdt noen beskrivelse av hendelsen, men det var vist til at han slått hånden og dunket hånden borti noe. Det var også e-post kontakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som underbygget at det hadde skjedd.
Lagmannsretten kom derfor til at arbeidstaker hadde ført gode nok bevis for at hendelsen hadde skjedd som forklart. Dommen illustrerer hvor viktig det er melde om yrkesskader til arbeidsgiver med en gang. Hendelsesforløpet bør nedtegnes skriftlig, og man bør også beskrive hendelsesforløpet til legen hvis man får legehjelp. Det bør også skrives skademelding til NAV og forsikringsselskapet.
I denne saken gjorde nok arbeidstaker det mange gjør, - tenkte at denne skaden ikke var så stor og vil snart gå over. Det er vanlig å tenke slik, men husk at det kan føre til at du ikke får dekning.
Meld derfor inn alle skader som skjer på arbeid.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
