NAV dømt for trakassering

Inviter dine venner til LO-advokatenes Facebook gruppe - få aktuelle nyheter og juridiske råd og tips direkte i FB- feeden! 

Knusende kritikk av NAV

Arbeidstaker var avdelingsleder i NAV Hordaland. Han hadde siden 2013 blant annet opplevd å bli fratatt arbeidsoppgaver, forsøkt degradert ved en omorganisering, forsøkt degradert ved bruk av ordensstraff, pålagt nytt tjenestested uten hjemmel og utestengt fra møter. Tingretten konkluderte med at når de kritikkverdige forholdene sees under ett, overstiger det terskelen for hva som kan anses som trakassering eller annen utilbørlig atferd etter arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd.

I dommen heter det:

"Historikken fra 2013 og frem til i dag viser en vedvarende negativ holdning og gjentakende kritikkverdig atferd fra NAVs side i form av en serie av tilfeller med mangelfull, uforsvarlig saksbehandling og feilvurderinger, samt krenkende handlinger og unnlatelser, overfor A. Etter hvert som konfliktnivået har blitt høyere fremstår det for retten som at strategien har vært å unngå A, herunder at det var enklere å la være å inkludere ham i beslutninger som ble tatt, møter som ble holdt og dele nødvendig informasjon, noe som innebar en utfrysning av A og at han mistet den innflytelsen han som avdelingsleder skulle hatt.

Når de kritikkverdige forholdene sees under ett er det således tale om gjentakende negative handlinger overfor A, som etter rettens vurdering samlet sett overstiger terskelen for hva som kan anses som trakassering eller annen utilbørlig atferd etter arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd."

Ulovlig og usaklig bruk av arbeidsgivers styringsrett

I arbeidsforhold er det en maktubalanse ved at arbeidsgiver har styringsrett. Selv når arbeidsgiver bruker styringsretten feil, enten ved uforsvarlig saksbehandling eller beslutter noe han ikke kan gjøre, må arbeidstaker godta arbeidsgivers beslutning frem til det er fastslått at arbeidsgiver tok feil. 

I denne saken misbrukte fylkesledelsen styringsretten flere ganger. Det groveste eksemplet var et pålegg om å bytte stilling og tjenestested. Selv etter at NTL to ganger forsøkte å forklare fylkesdirektøren hvorfor hun ikke hadde hjemmel til å gjennomføre et slikt pålegg, sto hun på sitt. Arbeidstaker fikk faktisk advarsel for å ikke følge det ulovlige pålegget. Tingretten omtaler dette slik:

"I dette tilfellet har NAV således gitt A et ugyldig pålegg om nytt arbeidssted uten rettslig grunnlag, uten at han ble involvert i beslutningen forut for at pålegget ble gitt, og deretter meddelt ham en tjenstlig tilrettevisning for ikke å følge opp et ugyldig pålegg. Dette til tross for at NTL to ganger påpekte overfor ledelsen i NAV Hordaland at dette var feil, og ledelsen hadde rimelig tid til å tenke gjennom beslutningene som ble tatt."

Ekskludering fra møter

Det er mange metoder som kan tas i bruk for å presse ut arbeidstakere. I denne saken ble eksempelvis arbeidstaker forsøkt presset til å slutte i forbindelse med omorganisering, forsøkt degradert, og pålagt å bytte tjenestested og stilling. Arbeidstaker klarte å stå i konflikten med arbeidsgiver. Arbeidstaker ble tvunget til å ta ut stevning mot arbeidsgiver tre ganger for å beholde jobben, og tre ganger vant han frem med at han hadde krav på jobben sin. 

De tre tidligere sakene gjaldt:

1. Sak om rettskrav etter omorganisering – utenrettslig forlik som innebar at arbeidstaker fikk forsette som avdelingsleder (full seier), og staten betalte sakskostnadene
2. Sak om ulovlig suspensjon – dom hvor suspensjonen ble kjent ugyldig – deling av sakskostnadene
3. Sak om ulovlig ordensstraff (degradering) – dom hvor ordensstraffen ble kjent ugyldig og arbeidstaker tilkjent sakskostnader

Etter tredje rettslige prosess ble arbeidsgiver tvunget til å la arbeidstaker få tilbake jobben som avdelingsleder. Arbeidsgiver valgte da å ekskludere arbeidstaker blant annet ved at arbeidstaker ikke ble involvert i beslutninger det var naturlig at han deltok i, og han ble også utestengt fra møter. 

Det er ikke lett å vinne frem med påstander om trakassering i domstolen. Det er vanskelig å bevise at man eksempelvis blir utestengt. I dette spørsmålet delte tingretten seg. Fagdommeren mente det ikke var bevist at arbeidstaker ble utestengt. Flertallet, de to arbeidslivskyndige meddommerne mente det var påfallende at arbeidstaker ikke ble invitert til flere av møtene. Flertallet uttaler:

"Flertallet bestående av meddommer Solsvik og meddommer Ellingsen finner det påfallende at A med sin lange erfaringsbakgrunn fra NAV generelt, og med tiltak/anskaffelser spesielt, ikke ble inkludert i de ovennevnte møtene. Flere av vitnene, herunder ... ... , har forklart at A ikke ble involvert og inkludert i møter, og dette fremstår som en utfrysning av ham som har skjedd i flere sammenhenger. Flertallet finner at ekskluderingen har hatt til virkning å krenke As verdighet, og at det ikke kan anses påregnelig at han ble utelatt fra disse møtene."

Ikke erstatning

Arbeidstaker hadde stått i stillingen hele tiden, og tingretten mente at han ikke hadde noe økonomisk tap. Arbeidstaker hadde heller ikke blitt påført noen psykisk skade, og hadde derfor etter tingrettens mening heller ikke krav på oppreisningserstatning. 

Dom for trakassering

For arbeidstaker var det viktigste å få dom for at han har blitt utsatt for trakassering eller annen utilbørlig adferd. Saken gikk over seks rettsdager, og var ressurskrevende for alle involverte.

Staten ble også dømt til å betale sakskostnader på kr 562 000. 

Domsslutningen: (pkt 2 og 3 gjaldt to advarsler)

1. A har vært utsatt for trakassering eller annen utilbørlig atferd i sitt arbeidsforhold i NAV i strid med arbeidsmiljøloven § 4-3, jf. § 4-1.
2. ...
3. ...
4. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes for krav om erstatning og oppreisning.
5. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet dømmes til innen to uker etter dommens forkynnelse å erstatte As sakskostnader for tingretten med kr. 562 084,-.

LO-advokat Rune Lium hadde saken for medlemmet og NTL.