Dersom du tvister om fortrinnsrett som deltidsansatt skal du ta saken til Tvisteløsningsnemnda for å få avgjørelse. Bestemmelser som omhandler hvilke andre typer saker som skal behandles av Tvisteløsningsnemnda finner vi i arbeidsmiljøloven § 17-2.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Tvisteløsningsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som har kompetanse til å avgjøre enkelte tvister etter arbeidsmiljøloven.
Nemnda består av en leder, en nestleder og seks ordinære faste medlemmer. De faste medlemmene er oppnevnt etter forslag fra arbeidslivets hovedorganisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. I den enkelte sak settes Tvisteløsningsnemnda med en leder/nestleder samt to faste medlemmer.
Formålet med en egen tvisteløsningsnemnd er å legge til rette for «raskere, smidigere og mer spesialisert behandling av konflikter, både sett i forhold til domstolsbehandling og i forhold til «tradisjonell» administrativ håndheving ved enkeltvedtak med påfølgende klagerett etter forvaltningslovens regler», jf. NOU 2004:5.
I forarbeidene pekes det også på at «tvistens art og begrensede omfang medfører at terskelen for å fremme sak ved domstolene blir upraktisk høy. Dernest vil det å føre en sak for domstolene ofte være en langvarig prosess, hvor tidsforløpet i seg selv kan medføre at saken blir uinteressant fordi den ikke lenger har aktualitet».
Sakstyper som Tvisteløsningsnemnda har kompetanse til å avgjøre, kan ikke bringes inn for domstolene før den har vært prøvet for Tvisteløsningsnemnda og avgjørelse foreligger, jf. aml § 17-2 andre ledd.
Etter aml § 17-2 kan Tvisteløsningsnemnda bare behandle tvister som er nevnt i aml §§ 8-3, 10-13 og 12-14, § 14-3 første ledd og § 14-4 a.
Dette gjelder ikke når opplysningene er blitt offentlig kjent.
Tvisteløsningsnemda kan behandle alle sider av disse tvistene.
For at Tvisteløsningsnemnda skal behandle en problemstilling, er det viktig at den aktuelle tvisten bringes inn til nemnda så raskt som mulig. Den helt klare hovedregel er at saken må bringes inn for tvisteløsningsnemnda «senest fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem til arbeidstaker». Jf. aml. § 17-2 a første ledd. For utdanningspermisjonssaker starter fireukersfristen «ved utløpet av arbeidsgivers svarfrist etter § 12-11 femte ledd dersom arbeidsgiver ikke har svart innen fristen».
Tvisteløsningsnemnda avviser ofte saker fordi de er for sent framsatt.
Det er mulig å begjære/kreve gjenåpning av en sak jf. aml. § 17-2 bokstav b. Vilkårene er imidlertid strenge og knytter seg i all hovedsak til forhold ved Tvisteløsningsnemnda sin behandling av saken. Et unntak fra dette utgangspunktet er når det dukker opp opplysninger som var ukjent da saken ble avgjort og disse opplysningene tilsier at «avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt et annen» jf. aml. § 17-2 bokstav b, første ledd.
Tvisteløsningsnemndas materielle avgjørelser kan bringes inn for det ordinære domstolsapparatet i samsvar med aml. § 17-2 andre ledd. Frist for å ta ut søksmål er «åtte uker fra det tidspunktet parten ble underrettet om nemndas avgjørelse» jf. aml. § 17-2 tredje ledd.
Dersom søksmål ikke blir reist innen fristen har Tvisteløsningsnemndas vedtak «virkning som en rettskraftig dom» jf. § 17-2 (4). Dette betyr at avgjørelsen kan fullbyrdes på samme måte som en dom fra de ordinære domstolene. Oversittes fristen er det mulig å begjære/kreve oppfriskning for fristoversittelse etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14, men reglene for å få oppfriskning er strenge.
I tvilstilfeller kan nemndas avvisningsvedtak bringes inn for de ordinære domstoler.
Domstolen kan kun prøve avvisningsspørsmålet, ikke sakens materielle sider. Konkluderer domstolen med at saken ikke skulle vært avvist, vil den avsi dom for at saken skal fremmes til ny behandling for Tvisteløsningsnemnda.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
