Hvordan skal en arbeidstaker håndtere at arbeidsgiver bestrider sykmeldingen og nekter å utbetale sykepenger?
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Det skjer oftere nå at arbeidsgivere motsier arbeidstakers sykmelding. Det er uklart hvorfor, men tilliten til den ansatte synes trolig å være mindre nå enn tidligere.
NHOs arbeidsgiverportal Arbinn.no har lagd en nokså detaljert veiledning om hvordan arbeidsgivere skal gå frem for å kunne bestride sykmeldinger, med utkast til brev som kan brukes.
Det er ikke bare leger som kan være sykmelder, også andre grupper kan sykmelde, så som manuellterapeuter og kiropraktorer. For enkelthets skyld begrenses omtalen i det følgende til legen som sykmelder. Det som uttales nedenfor vil også gjelde de øvrige sykmelderne.
Hva som skal til før det foreligger arbeidsuførhet som følge av sykdom etter sykepengereglene, er en komplisert vurdering hvor medisinsk kunnskap står sentralt. De fleste arbeidsgivere mangler kompetanse til å vurdere innholdet i sykdomsvilkåret.
Dersom arbeidsgiver setter spørsmålstegn ved sykmeldingen, vil det i realiteten være å bestride legens vurderinger der sykmeldingen er utstedt av en lege. Ved egenmelding er det arbeidstakerens vurdering det settes spørsmålstegn ved. Det bør foreligge forholdsvis klare holdepunkter før sykmeldingen bestrides.
Enkelte sykdomstilstander ligger i grenseland til tilstander som faller utenfor sykdomsvilkåret. Selv om sosiale og økonomiske problemer, herunder konflikter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, i seg selv ikke kan gi grunnlag for sykepenger, kan problemene likevel utløse sykdomstilstand. Legen og arbeidstakeren er nærmere til å vurdere dette enn andre.
Leger som sykmelder har et selvstendig ansvar i relasjon til NAV. NAV og Helsedirektoratet har utarbeidet veiledere og håndbøker, jf. særlig Helsedirektoratets «sykmelderveileder».
Ved brudd på NAV og Helsedirektoratets retningslinjer har legen risikoen for å miste retten til å sykmelde. Før legens vurdering bestrides er dette et moment som bør tas i betraktning.
Dersom arbeidsgiver bestrider sykmeldingen, kan mangel på sykepenger medføre ytterligere frustrasjon for arbeidstakeren som allerede er i en vanskelig situasjon. Enkelte arbeidstakere kan ha rett til sosialstønad etter sosialtjenesteloven.
Ytelsen etter sosialtjenesteloven er subsidiær, og kommer bare til betaling i nødstilfeller når arbeidstakeren ikke har andre midler. Mange arbeidstakere vil som følge av dette kravet ikke ha rett på sosialstønad.
Arbeidsgiver har andre virkemidler enn å nekte å utbetale sykepenger. Ved mistanke om misbruk av sykepengeregelen, kan arbeidsgiverne i stedet nekte arbeidstakeren rett til å bruke egenmelding, jf. ftrl § 8-27.
Vilkåret er at arbeidsgiveren må ha «rimelig grunn» til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom. Arbeidsgiver bør ha riktig faktisk grunnlag for sin vurdering. En samtale med arbeidstaker vil kunne bidra til å kartlegge de faktiske forholdene nærmere.
Dersom sykepengene fra arbeidsgiver uteblir, bør arbeidstaker kontakte NAV for videre veiledning.
Arbeidstakeren har mulighet til å bringe tvisten med arbeidsgiver inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Fristen er på 3 uker fra arbeidstaker har mottatt melding om avslag. Skulle man være uenig i nemndas avgjørelse, kan saken tas inn for de alminnelige domstoler.
Arbeidstakere bør likevel være oppmerksomme på folketrygdloven § 8-22. Etter denne bestemmelsen har NAV ansvaret for å forskuttere sykepenger i arbeidsgiverperioden hvor arbeidsgiver nekter å utbetale. NAV kan deretter kreve refusjon fra arbeidsgiver. Dette kommer forholdsvis klart til uttrykk i lovens ordlyd når det uttales at trygden «skal» utbetale sykepengene hvis arbeidsgiver nekter å betale sykepenger arbeidstaker har rett til.
Forholdet er for øvrig understreket i bestemmelsens overskrift, hvor det står følgende: «Trygdens ansvar når arbeidsgiveren ikke betaler».
Selv om det er unødvendig, bør arbeidstakerne gjøre et uttrykkelig krav om forskuttering gjeldende overfor NAV, for å forsikre at NAV tar stilling til spørsmålet om å forskuttere sykepenger, herunder retten til sykepenger på et selvstendig grunnlag.
Et avslag om å forskuttere sykepenger etter ftrl § 8-22, faller utenfor Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Avslaget kan påklages i «NAV-sporet» og klageinstansens vedtak kan ankes inn for Trygderetten.
NAV har et sterkt politisk press for å få redusert sykefraværet og sikre arbeidslinja.
Dette gjelder både ved vurdering av om NAV skal forskuttere sykepenger i arbeidsgiverperioden, men også ved NAVs vurdering av dokumentasjonen for arbeidsuførhet etter åtte uker.
Senest innen åtte uker må arbeidstakeren som den klare hovedregelen legge fram en utvidet legeerklæring hvis han/hun ikke har vært i arbeidsrelatert aktivitet, jf. ftrl. § 8-7 fjerde ledd. Legeerklæringen må vise til at arbeidsrelatert aktivitet ikke kan iverksettes på grunn av medisinske grunner. Den skal også inneholde en redegjørelse av videre behandlingsopplegg og muligheten til å gjenoppta tidligere arbeid eller annet arbeid.
Siden den utvidede legeerklæringen krever vurderinger av flere forhold, kan erklæringen ofte være mangelfull. I slike tilfeller vil ikke erklæringen oppfylle lovens krav til dokumentasjon for rett til sykepenger, og kan strengt tatt medføre avslag for arbeidstakeren. Her har NAV et ansvar og bør sikre seg nødvendig informasjon fra legen uten at dette går ut over medlemmet. Dette aspektet er tema i NAVs rundskriv til ftrl. § 8-7, hvor også muligheter for sanksjoner overfor legen er omtalt, jf.:
"Attester som er mangelfullt utfylt, skal returneres til legen. Der legen ved flere anledninger leverer for dårlig utfylte attester, må NAV lokalt gå i dialog med legen med sikte på å forbedre kvaliteten. Oppnås ikke resultater med dette, må sanksjoner vurderes."
Det er viktig at NAV veileder legen framfor å avslå videre sykepenger for mangelfull dokumentasjon for arbeidsuførhet.
Som nevnt er arbeidstakers muligheter for å ta annet arbeid også en del av vurderingen som skal finne sted ved utstedelsen av den utvidende erklæringen etter ftrl. § 8-7 fjerde ledd. Rett til sykepenger vurderes ofte i den første fasen ut fra den stillingen man har, «yrkesuførhet», men etter hvert rettes fokuset mot generell arbeidsuførhet, dvs. om personen kan utføre annet arbeid enn i stillingen sin. Dersom vedkommende kan arbeide i andre stillinger, vil vilkårene for ordinære sykepenger normalt ikke være oppfylt.
En lagmannsretts dom er i denne sammenheng av interesse. I LB-2018-29837 er det bla uttalt følgende:
"Dette følger naturlig av forarbeidene og Rundskrivet som tar utgangspunkt i et skjæringstidspunkt på tre måneder som den klare hovedregel for når det må oppstilles et krav om generell uførhet."
I den konkrete saken ble sykmelding på «om lag sju måneder» ikke vurdert å være til hinder for rett til sykepenger, særlig fordi det forelå gode utsikter for at arbeidstakeren i relativt nær fremtid ville kunne arbeide i sin ordinære stilling. Det var ifølge lagmannsretten grunnlag for å gjøre unntak fra kravet om generell arbeidsuførhet. Det var således tilstrekkelig at vedkommende var arbeidsufør i sitt ordinære arbeid.
Saken er med på å illustrere at selv 8 uker kan være for tidlig til å rette oppmerksomheten mot annet arbeid. I mange tilfeller vil et medlem kunne utføre annet arbeid, og det vil være for lettvint å avslå sykepenger med dette som begrunnelse i tilknytning til den utvidede legeerklæringen.
Oss bekjent er det gitt medhold i en rekke klager på NAVs overprøving av den utvidede legeerklæringen. Endret utfall i klageomgangen er med på å vise at NAV er for strenge i vurderingene sine.
Anbefalingen er derfor at medlemmet ved uenighet påklager avslag på sykepenger som skyldes arbeidsgivers overprøving av sykmeldingen eller NAVs overprøving av den utvidede legeerklæringen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
