Lønnsgarantiloven skal sikre at arbeidstaker får utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag som arbeidsgiveren ikke er i stand til å betale på grunn av konkurs. Lønnsgarantiloven inneholder noen viktige frister, og de er langt kortere enn de alminnelige foreldelsesfristene (som normalt er tre år).
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å få bli medlem og få informasjon om aktuelle nyheter og innlegg direkte i din egen FB feed.
Fristene i lønnsgarantien kan i praksis føre til mange problemer. Det er bl.a. slik at lønnskravet ikke må ha forfall lenger tilbake enn 12 måneder før den dagen begjæring om konkurs kom inn til tingretten (fristdagen). Denne fristen er absolutt.
Hvis fristdagen for eksempel er 12. september 2020, kan du i utgangspunktet få dekket lønn som hadde forfall i perioden fra 12. september 2019 frem til fristdagen (det er også noen begrensninger i hvor mye som kan kreves dekket).
Feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og året før, dekkes også. Det betyr at hvis du har opptjent feriepenger i 2019, men som du ikke har fått utbetalt, må det etableres en fristdag senest 31. desember 2020 hvis du skal få dekket disse feriepengene.
Det er kanskje naturlig å tenke at det bare er å sende konkursvarsel (for eksempel ved å følge oppskriften til Konkursrådet) og deretter begjære arbeidsgiveren konkurs! Her må vi få en fristdag så fort som mulig! Det er riktig tenkt, men fullt så enkelt er det likevel ikke.
Når lønn skal kreves inn, er det to alternative fremgangsmåter: Den ene er å sende en forliksklage (ev. en stevning), og den andre er å sende konkursvarsel og deretter konkursbegjæring.
Tingrettene/Oslo byfogdembete vil bare slå bedriften konkurs dersom lønnskravet som danner grunnlag for konkurskravet, er klar og uimotsigelig forfalt gjeld, jf. konkursloven §§ 62 og 63.
Hvis lønnskravet bestrides av bedriften, skal tingretten derfor avslå begjæringen om konkurs. Det samme gjelder hvis bedriften er betalingsdyktig (solvent). Begrunnelsen for dette er bl.a. at konkursinstituttet ikke skal misbrukes for å presse skyldnere, for eksempel arbeidsgivere, til betaling av tvilsomme lønnskrav for å unngå konkurs.
For krav som bestrides må det derfor sendes forliksklage. Kravet kan for eksempel være bestridt fordi det er uenighet om hvor mange timer arbeidstakeren faktisk har jobbet, eller det kan være uenighet om arbeidstakeren har en «ledende stilling», slik at hun/han i så fall ikke har krav på overtidsbetaling.
Mange har erfart at det kan gå lang tid fra forliksklage sendes til klagen blir behandlet i forliksrådet, og en eventuell avgjørelse i forliksrådet kan bringes inn for tingretten. I mellomtiden kan arbeidsgiver ha blitt slått konkurs. Da hjelper det for alle praktiske formål ikke med en dom fra forliksrådet.
Men hva med lønnsgarantiordningen, lønnskravet kan vel bli dekket av NAV Lønnsgaranti? Det er ikke gitt, for da er vi tilbake til fristene i lønnsgarantiloven: Lønnskravet må ikke ha forfall lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen, og feriepengene må være opptjent i samme år som fristdagen og året før.
I slike tilfeller er det bare å håpe at fristdagen ligger tett nok opp til forfallstidspunktet for lønnen det kreves dekning for og tett nok opptil opptjeningen av feriepengene.
Moralen er uansett at det er lite å tjene på å vente. Den som har utestående lønnskrav bør kontakte forbundet så snart som mulig og få bistand med inndrivelsen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
