Borgarting lagmannsrett avsa i mai 2019 dom hvor Oslo kommunes bruk av innleie ble omtalt som en «irregulær konstruksjon», og arbeidstaker fikk dom for fast ansettelse.
Formålet med arbeidsmiljøloven er blant annet å sikre trygge ansettelsesforhold. Hovedregelen er derfor at arbeidstakere skal ansettes fast. Flere arbeidsgivere forsøker likevel å omgå lovens stillingsvern, typisk ved å inngå ulovlige midlertidige tilsettinger eller bruke ulovlig innleie.
Politikerne vedtar lover og dermed kan man gjerne si at juss er politikk satt i system. Advokater er ikke politikere, men dyktige arbeidsrettsadvokater må også forstå arbeidslivspolitikken. Arbeidslivslovgivningen er mangfoldig, og det er gjerne stor politisk debatt rundt denne. Det er politisk uenighet om hvordan reglene er å forstå og hvordan reglene bør være når det gjelder innleie, midlertidig ansettelse, stillingsvern mv. Politiske utspill i media har imidlertid ikke rettskildemessig vekt, så det ser domstolene bort fra når de skal løse konkrete saker. Domstolene legger vekt på hva som står i loven, lovens forarbeider og hvordan domstolene, (særlig Høyesterett), har forstått loven i tidligere sammenlignbare saker.
Lovreglene løser på ingen måte alle problemstillinger som kan oppstå, i enkeltsaker vil man dermed regelmessig oppleve at loven, forarbeidene og rettspraksis ikke gir helt klare svar på de spørsmål som er nødvendig å løse en tvist. I denne konteksten vil også lovens formål om trygge ansettelsesforhold, likebehandling, inkludering mv. ha vekt og arbeidstakeradvokater må fremheve argumenter som på en best mulig måte ivaretar arbeidstaker. Selv om det er politisk uenighet om mange konkrete saker innenfor arbeidslivslovgivningen, er det en langvarig og grunnleggende politisk konsensus om at arbeidsmiljøloven er en vernelov. Den som skal vernes er arbeidstaker, og det som skal vernes er arbeidstakernes trygghet for, og i jobb. Det at man i Norge har en arbeidsmiljølov som verner arbeidstaker, hviler på en grunnleggende erkjennelse at det er en maktubalanse i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Som arbeidsrettsadvokat må man forstå lovens formål og argumentere rettslig korrekt med det som utgangspunkt, og da får man ofte også gjennomslag i domstolene. Det er mange eksempler på dette. I sommer avsa Borgarting lagmannsrett en dom som illustrerer betydningen av arbeidsmiljøloven som vernelov.
Faktum i saken var at et LO-medlem, samtidig som hun var fast ansatt i 30 % deltidsstilling som barnehagemedarbeider, ble innleid fra et bemanningsbyrå for å utføre merarbeid i barnehagen hun arbeidet i, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12. Hun ble altså innleid av sin egen arbeidsgiver, og hun ble innleid i så stort omfang at hun til sammen arbeidet en 80 % stilling. På vegne av medlemmet krevde advokatene i Fagforbundet og LO utvidet stilling etter § 14-4 a slik at hun fikk fast 80 % deltidsstilling. Arbeidsgiver hadde avslått hennes krav om utvidet stilling begrunnet med at hun ikke utførte merarbeid i sin stilling, ettersom hun utførte arbeidet for en annen arbeidsgiver.
Hvis domstolen kun hadde holdt seg til å lese lovens ordlyd, kunne kommunen fått medhold. Borgarting lagmannsrett gjorde mer enn å lese loven ettersom det fra arbeidstakersiden, (Fagforbundet og LO som partshjelper) ble argumentert med formål, forarbeider og rettspraksis som med tydelig viste at en slik løsning på ingen måte ivaretok de vernehensyn som forelå til fordel for arbeidstaker. Arbeidstakeren fikk dermed medhold i sitt krav med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 14-4 a om å være fast ansatt i kommunen i 80 % stilling, tilsvarende faktisk arbeidstid i den aktuelle tolvmånedersperioden. Bruken av innleie overfor medarbeideren som allerede var deltidsansatt, ble ansatt som en irregulær konstruksjon og en omgåelse av hennes vern i kraft av arbeidsmiljøloven. I dommen viser lagmannsretten til en rekke andre avgjørelser som bygger på de samme vurderinger og hensyn.
Etter arbeidsmiljøloven er det strenge vilkår for å ansette noen midlertidig eller å leie inn arbeidstakere fra vikarbyrå. LOs forbund bistår jevnlig sine medlemmer med å kreve fast ansettelse. Saken fra Oslo kommune er et eksempel på at Fagforbundet ytet rettshjelp for å få arbeidsgiver til å godta krav om fast ansettelse.
Link til dommen her
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
