Ny sommerjobb? Her er 10 rettigheter du har krav på

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Ny sommerjobb? Her er 10 rettigheter du har krav på

Enten du er “ny i gamet” eller allerede har noen år med sommerjobbing bak deg, er det noen ting du bør vite om før arbeidsstart. Her får du en oversikt over hvilke rettigheter du har i sommerjobben.

Sommerferien står straks for tur, og for mange betyr dette at det snart er tid for sommerjobb. Og for en mulighet! Ikke bare gir en sommerjobb deg muligheten til å tjene noen ekstra kroner til resten av året, den gir deg også nyttig arbeidserfaring og kanskje til og med en fot innenfor arbeidslivet.

For mange unge er sommerjobben det aller første møte med arbeidslivet. De fleste får det de har krav på, men vet du hva du har rett på ? Her er en oversikt over hva du bør vite før du begynner i sommerjobben, og noe du også kan ta med deg videre i arbeidslivet.

1. Arbeidskontrakten skal være skriftlig

En skriftlig arbeidsavtale, også kalt arbeidskontrakt, er det aller viktigste du må få på plass når du begynner i ny jobb, enten det er heltid, deltid eller en sommerjobb.

En arbeidskontrakt er ditt bevis på at du jobber i den bedriften du er ansatt i, og den skal inneholde hvor du jobber, hva jobben din er, hvor mye du får betalt og når du jobber. På den måten unngår du misforståelser mellom deg og arbeidsgiver, fordi dere er enige om betingelsene på forhånd.

Som sommervikar er det vanlig å ha en midlertidig kontrakt. Forskjellen mellom en midlertidig kontrakt, og en fast kontrakt, er at den midlertidige har en sluttdato.

Les mer om arbeidskontrakt her. 

Noen arbeidsgivere kan si at det ikke er behov for arbeidskontrakter ved deltidsarbeid eller ved kortere arbeidsforhold som sommerjobb, men dette stemmer ikke. Ifølge arbeidsmiljøloven har alle krav på en skriftlig arbeidskontrakt, uavhengig av hvor lenge eller mye du skal jobbe.

Faktaboks (dersom mulig):Hva med muntlige avtaler?
Har du kun fått et muntlig tilbud om arbeid og ble litt stresset av å lese dette? Frykt ikke. Selv om en muntlig avtale ikke er en lovlig kontraktsform, er den likevel like bindende som en skriftlig avtale. Ta en prat med sjefen og si at du også ønsker å få en skriftlig kontrakt ved første mulige anledning, så er alt i orden.

2. Opplæring

Når du begynner i en ny jobb skal du få den opplæringen du trenger for å gjøre jobben på en god, trygg og sikker måte. Arbeidsgiver er lovpålagt å lære opp nyansatte, og opplæringen skal i utgangspunktet skje i arbeidstiden. I tillegg skal opplæringen tilpasses deg, dine behov og alder.

Siden opplæring er en nødvendig del av jobben du skal gjøre, skal den også lønnes som vanlig arbeidstid etter avtalen. Må du jobbe utover hva som er avtalt for å gjennomføre opplæringen, kan du ha krav på overtidsbetaling.

I noen tilfeller kan arbeidsgiver be deg om å gjennomføre hele eller deler av opplæringen på nett hjemme. Da skal du, med mindre annet er avtalt i arbeidskontrakten, også ha lønn for tiden du bruker.

Les mer om regler for opplæring på arbeidstilsynet.no

3. Pauser og hviletid

Visste du at du har rett på minst én kortere hvilepause hvis du jobber mer enn fem og en halv time om dagen, og at dersom arbeidsdagen varer i over åtte timer har du krav på en spisepause på en halvtime? Er du under 18 år og jobber mer enn fire og en halv time er kravene enda “strengere”. Da har du krav på minst en halvtime pause i løpet av dagen.

Dersom du ikke kan forlate arbeidsstedet i spisepausen, eller om det ikke finnes et skikkelig pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden og derfor være betalt. Det betyr ikke at du ikke får pause, men at pausen er mindre fleksibel.

I tillegg til pauser i arbeidstiden, har du også krav på lange nok pauser mellom vaktene dine. Dette kalles hviletid, og er en lovfestet rett du har som ansatt. Hvor lang hviletid du har krav på, finner du i arbeidsmiljøloven § 10-8.

4. Vaktliste og forutsigbarhet

En god arbeidsplass planlegger godt, og de fleste arbeidsgivere søker etter folk i god tid før sommervikarene starter i jobben. Likevel er det noen ting det er lurt å være obs på.

I likhet med en vanlig heltids- eller deltidsjobb, har du som ansatt i en sommerjobb krav på å vite når du skal på jobb i rimelig tid før du skal være der. Dette betyr i praksis at du har krav på å få vaktlista i god tid før du skal være på jobb, og aldri senere enn to uker før første arbeidsdag i vaktperioden. Dersom arbeidsgiver gjør endringer i vaktlista, må disse også varsles i god tid.

I sommerferien kan noen bedrifter ha behov for å ansette tilkallingsvikarer eller ekstrahjelp. Enkelt forklart betyr dette at den ansatte ikke har en fast arbeidstid eller faste vakter, men kan kalles inn på kort varsel ved behov.

Denne typen ansettelser er tillatt å bruke i tilfeller der det er behov for hjelp som ikke kan planlegges, for eksempel ved sykdom i bedriften. I disse tilfellene har du verken rett eller plikt til å jobbe et bestemt antall timer, og det skal stå i arbeidsavtalen at du bare jobber “ved behov”.

Det er viktig å huske at denne typen stillinger ikke bør brukes med mindre det er gode og lovlige grunner til det, og at du i de aller fleste tilfeller har krav på å få en stillingsprosent nedfelt i arbeidskontrakten din.

Faktaboks: Hva om jeg jobber ekstra på sommeren i den vanlige jobben min?

Mange unge har en deltidsjobb ved siden av studiene hvor de allerede jobber et fast antall dager i måneden, og har dette nedfelt i sin arbeidskontrakt. I mange tilfeller kan disse få tilbud om å jobbe ekstra i en periode, for eksempel i sommerferien, dersom arbeidsplassen har ekstra behov for arbeidskraft da.

Du som ansatt har ikke krav på mer arbeid eller lønn enn det som står i kontrakten din, og sjefen kan heller ikke kreve at du jobber mer enn avtalt. Blir du og sjefen enige om at du skal jobbe ekstra i en ferie, bør dere derfor skrive en egen avtale for denne perioden. 

5. Lønn

Til tross for hva mange tror, finnes det ingen felles minstelønn i Norge. Noen bransjer opererer likevel med ulike minstelønnssatser, og disse kan du finne på Arbeidstilsynets sider.  

Hvilken lønn du har krav på avhenger derfor av flere ting, for eksempel om arbeidsplassen din har en tariffavtale. Da har de ansatte selv meldt seg inn i en fagforening og blitt enige om hva de som jobber på arbeidsplassen skal tjene.

Dersom arbeidsplassen ikke har en tariffavtale, er det opp til den enkelte å forhandle lønn med arbeidsgiver. En viktig pekepinn her er hva tilsvarende ansatte på arbeidsplassen får betalt, om du jobber i en bestemt sektor, hvilken kompetanse du har og hvilke oppgaver du blir satt til å gjøre.

Det er ikke alltid like enkelt å si ifra selv dersom du mener at du burde ha høyere lønn, eller mener du ikke får det du har krav på. Derfor anbefaler vi alle å bli medlem av et LO-forbund. Da vi står sterkere sammen.

6. Overtid

I en sommerjobb kan det, i likhet med heltid- og deltidsstillinger, av og til oppstå situasjoner der du blir nødt til å jobbe overtid. Skjer dette, skal du ha overtidsbetaling.

Jobber du i en bedrift med tariffavtale, vil denne inneholde hvor mye du har krav på å få betalt og overtidsbetalt. En tariffavtale kan aldri være dårligere enn loven, og du vil derfor alltid ha krav på bedre betalt enn bedrifter som ikke har tariffavtale.

Hvis stedet du jobber ikke har en tariffavtale, gjelder arbeidsmiljøloven. Etter loven har du krav på overtidsbetaling dersom arbeidet går utover ni timer i løpet av 24 timer, eller 40 timer i løpet av syv dager. Jobber du mer enn dette, har du krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn.

Er du under 18 år, skal du ikke jobbe overtid, og arbeidsgiver kan heller ikke kreve det av deg.

7. Riktig utstyr

I likhet med opplæring, er også riktig utstyr for å gjennomføre jobben noe arbeidsgiver plikter å gi deg. Tar du en sommerjobb i en bransje som for eksempel krever verneutstyr er det sjefens oppgave å skaffe dette, men ditt ansvar å bruke det. Glemmer du å bruke utstyret, kan du miste rettigheter om du skader deg på jobb, så dette er viktig å huske på.

8. Attest

Når du er ferdig i sommerjobben har du krav på en skriftlig attest. Denne skal minimum inneholde navn, fødselsdato, hva slags jobb du har gjort og hvor lenge du har vært i jobben, men det er vanlig at arbeidsgiver skriver mer, spesielt om du har gjort en god innsats.

Skulle du være så uheldig å få en negativ attest, kan du be om en ny. Du har nemlig krav på å få en nøytral attest som kun beskriver arbeidsoppgavene du har hatt, dersom arbeidsgiveren ikke vil legge til noe positivt.

Selv om du alltid har krav på en attest, er det ikke automatikk i at du får det uten å be om det. Husk derfor å si til arbeidsgiver at du ønsker en attest, og gjerne før jobben er over.

9. Skatt og feriepenger

Selv om det kan virke rart å tenke på feriepenger når du jobber i ferien, er dette også en viktig rettighet du har som ansatt i en sommerjobb.

I løpet av tiden du er i jobben, har du også krav på lønnsslipper som viser hvor mye du tjener, samt hvor mye feriepenger du har opptjent. Feriepengene kan du enten få utbetalt ved sommerjobbens slutt, eller før neste års sommerferie.

I motsetning til tidligere, er det nå arbeidsgiver som har ansvar for å hente skattekortet ditt digitalt. Hvis du tjener mindre enn 70 000 kroner i løpet av året, trenger du ikke å betale skatt og kan heller bestille frikort. Dette gjør du på Skatteetatens sider.

Noen vil kanskje la seg friste til å jobbe svart, men dette er ikke å anbefale og du bør unngå alle arbeidsgivere som tilbyr dette. Som arbeidstaker har du ingenting å vinne på å jobbe svart, og kan risikere å stå helt uten rettigheter dersom noe skulle skje. Skatt er et personlig ansvar i Norge, og det er ditt ansvar å sørge for at du følger lovverket.

10. Oppsigelsestid

I en sommerjobb har du ofte et naturlig sluttpunkt fastsatt i arbeidsavtalen din, men i noen tilfeller kan det oppstå situasjoner der du likevel ønsker å slutte eller blir sagt opp før avtalen går ut.

Hovedregelen er at det er minimum én måneds gjensidig oppsigelsestid som gjelder, regnet fra den første dagen i måneden etter oppsigelsen er gitt. Dersom du har avtalt prøvetid med arbeidsgiveren din, kan fristen imidlertid være på to uker. Dette skal alltid stå i arbeidsavtalen din.

Hvor lang oppsigelsestid du har skal også alltid stå i arbeidskontrakten din, og dersom du har skrevet under på en kontrakt med lengre oppsigelsestid enn minimumskravet er det denne som er gjeldende.

Bonus: Verdien av en tariffavtale

Sist, men definitivt ikke minst: Aldri glem verdien av en tariffavtale. En tariffavtale er kort forklart en avtale mellom arbeidsgiver og fagforeninger på vegne av de ansatte på en arbeidsplass, og den gir deg bedre arbeids- og lønnsvilkår enn loven gir deg krav på.

Bedriften får tariffavtale gjennom at de ansatte er medlem av en fagforening og har krevd dette. Den er gull å ha fordi den gir deg mange rettigheter du ellers ikke ville hatt krav på, som for eksempel mindre arbeidstid, bedre overtidsbetaling, lønn og mange andre viktige forhold på jobb.

Er du i tillegg organisert i et LO-forbund, kan du få hjelp av tillitsvalgte og andre som kan masse om arbeidslivet. Og om du noen gang skulle være så uheldig å komme i uenighet med sjefen, så står du ikke alene. I LO har du over en million medlemmer i ryggen.

Ikke medlem? Bli medlem i et LO-forbund her.