LOs boligindeks

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Far og to barn går sammen ute i snøen. Foto.
Foto: Johner/NTB

LOs boligindeks: Dramatisk fall i boligkjøpekraft

LOs boligindeks viser et dramatisk fall i boligkjøpekraft. Spesielt i de store byene er det nær umulig å kjøpe seg leilighet for en helsefagarbeider. – Slik kan vi ikke ha det, sier LO-sekretær Kristin Sæther.

Boligpolitikk

På oppdrag fra LO, og med bidrag fra Norges Eiendomsmeglerforbund, har Samfunnsøkonomisk analyse sett på hvilken mulighet folk med typiske LO-yrker har til å kjøpe bolig.

Det er veldig få fagarbeidere som har råd eller mulighet til å kjøpe bolig alene.

Selv for en familie med to barn, helt vanlige jobber og inntekt, er det vanskelig å få kjøpt bolig i det pressa boligmarkedet vi lever med i dag.

Det er i de mest sentrale områdene og byene vi ser at problemet er størst.

Men vi ser også at det er vanskeligere å få kjøpt seg et hjem for familier i hele landet.

Og det blir ikke lettere.

I 2015 kunne en vanlig småbarnsfamilie ha råd til de fleste boligene i de mindre sentrale kommunene.

Utviklingen går feil vei

– Nå, åtte år senere, ser vi at de samme småbarnsfamiliene ikke har råd til halvpartene av boligene engang, slik kan vi ikke ha det, sier Kristin Sæther, som er ansvarlig for boligpolitikk i LOs ledelse.

– Når vi vet hvordan det er for husholdninger som består av to voksne med vanlig inntekt, så forstår vi alle hvordan det er for dem av oss uten en partner, eller uten fulltidsjobb.

Mange lever uten partner, og det er fortsatt altfor mange av som ikke har faste, hele stillinger.

Blant helsefagarbeidere er det ikke uvanlig at man har en stilling på 70-80 prosent.

– Tar vi dette som utgangspunkt, så har en kun råd til en brøkdel av boligene som selges i de store byene og områdene rundt.

En helsefagarbeider med en stillingsprosent på 75 prosent har ikke en gang mulighet til å kjøpe 1/3 av boligene i de minst sentrale kommunene i Norge.

– Når arbeidsfolk ikke har råd til å bo der arbeidskraften trengs, vil det ikke bare ramme den enkelte, men også tjenestene de skal yte i det private og i det offentlige, sier Sæther.