Et stort sentralt tillegg i lønnsoppgjøret er den beste måten å sikre mer lønn til alle. Et sentralt kronetillegg er også den eneste måten å være sikker på at lavtlønte får sin del av kaka. Derfor forhandler LO aldri om en prosentvis økning i kjøpekraft. Vi forhandler i kroner og øre.
LO og NHO blir enige om en ramme for lønnsoppgjøret, altså potten som skal fordeles. Denne ramma omtales ofte i prosent. Da er det lett at folk flest tror at alle får den prosentvise lønnsøkningen. Slik er det ikke. Hvis man er enige om en ramme på for eksempel fem prosent, er det ramma for hele oppgjøret og ikke selve lønnsveksten for den enkelte.
Den ramma man blir enig om er delt i tre:
Alle får samme kronetillegg. Det kan også forhandles fram et eget kronebeløp som er et lavlønnstillegg til enkelte grupper. Det er altså en konkret sum, i kroner og øre, som vi blir enige med NHO om. Det er den eneste lønnsøkningen vi med sikkerhet vet at alle medlemmene kommer til å få. Derfor er det viktig for LO at kronetillegget utgjør en betydelig andel av den totale ramma. Da sikrer vi lønnsøkning.
Den andre delen er det som bestemmes på den enkelte arbeidsplass. Hvor mye det blir er avhengig av om man har lokal forhandlingsrett og får forhandlet fram tillegg. Bonus, ansiennitetstillegg etc. er en del av denne potten.
Den siste delen er det såkalte overhenget, som er virkningen av ett års lønnstillegg over i det neste. Dette tallet er fast og kan ikke forhandles om.
En del av våre medlemmer har ikke lokal forhandlingsrett i sin tariffavtale. Da får de ingenting utover kronebeløpet. Andre får aldri noe særlig ut av lokale forhandlinger selv om de har lokal forhandlingsrett. Dette er typisk i bransjer med lavt lønnsnivå.
Et tenkt eksempel: La oss si at vi hadde blitt enige om en lønnsvekst på fem prosent, der kronetillegget utgjør tre prosentpoeng. Da vil alle, uansett hvor de jobber, få tre prosent mer i lønn.
De resterende to prosentene ligger helt uforpliktende i ramma. Det er et anslag, og det er ingen garanti for at det faktisk blir resultatet for den enkelt arbeidstaker. Noen får mindre og noen får mer. I teorien kan det bli en prosent eller fem prosent eller noe annet.
Tallene fra i fjor bekrefter at en stor pott lokalt ikke gir godt nok resultat for våre medlemmer.
I oppgjøret i 2022 ble LO-forbundet Fellesforbundet og NHOs landsforening Norsk Industri enige om en lønnsvekst på 3,7 prosent. Fasiten, når året er omme og de faktiske lønnstallene er dokumentert, viser at industriarbeidere endte på 3,5 prosent, altså under ramma som var satt.
Funksjonærene (for eksempel ingeniører og økonomer) gikk det bedre med. De fikk 4,9 prosent. Lederne ga seg selv et godt løft, og endte på 9,6 prosent.
Med andre ord: En del av våre folk fikk lite utover kronetillegget. Det viser at det er viktig at kronetillegget utgjør en betydelig andel av den totale ramma.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
