Lønnsoppgjøret 2023

Lønnen vi får er en av de viktigste måtene å sørge for å utjevne de økonomiske forskjellene. Det vi kaller lønnsdannelsen, altså hvordan lønns- og arbeidsvilkår forhandles, er avgjørende for hvordan verdiskapingen fordeles. Om det er de som utfører arbeidet eller de som eier arbeidsplassene som sitter igjen med det største kakestykket. I tariffoppgjøret, hvor man forhandler om lønns- og arbeidsvilkår, sørger man for at inntektene fordeles, men det påvirker også likestilling, kompetanse og arbeidsledigheten.

Hovedoppgjør eller mellomoppgjør?

Annet hvert år er det såkalt hovedoppgjør, hvor man forhandler om både lønn og øvrige arbeidsvilkår, som pensjon eller reise-, kost og losjibestemmelser. De andre årene er det såkalt mellomoppgjør, hvor man kun forhandler om lønn. I 2023 er det et mellomoppgjør. LO følger den såkalte frontfagsmodellen, som betyr at det er ansatte som er organisert i såkalte konkurranseutsatte næringer i eksportindustrien som skal forhandle først. Det bidrar til at disse næringene ikke får et lønnsnivå som gjør at de ikke kan konkurrere med utlandet. Denne modellen legger rammer for resten av tariffoppgjøret, men skal ikke være til hinder for at grupper som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen kan få mer i enkeltoppgjør.

LO tar ansvar

Arbeidstakerne og arbeidsgiverne spiller en viktig rolle når det går nedover med norsk økonomi. Da oljeprisen falt og arbeidsledigheten steg fra 2014, sørget fagbevegelsen, sammen med arbeidsgiverne, for at lønningene ikke steg for mye. Når en slik situasjon er over, og det igjen går oppover med økonomien, er det viktig å sikre at arbeidstakerne får sin rettferdige del av verdiskapingen i arbeidslivet.

LOs lønnspolitikk

LO jobber for en såkalt samordnet lønnsdannelse, der lønnsforhandlinger i hovedsak skjer gjennom det som kalles sentrale oppgjør. Det betyr at LO sentralt forhandler med arbeidsgivernes organisasjoner i privat og offentlig sektor. Det gjør vi for å sikre best mulig fordeling mellom de ulike gruppene i arbeidslivet. Det gjør det også mulig å bruke tariffoppgjørene til å gjennomføre eller understøtte sosiale reformer i samfunnet. Fem ukers ferie er en slik reform som har blitt gjennomført gjennom tariffoppgjørene.

Utjevning gjennom lønn

Kvinner har gjennomgående lavere lønn enn menn, kvinnedominerte yrker lønnes lavere enn mannsdominerte yrker med tilsvarende utdanningslengde. Det er fortsatt relativt flere kvinner enn menn som er lavtlønte og lønnsforskjellen mellom de lavest lønte og resten av arbeidslivet øker. Dette krever særskilte tiltak og virkemidler.