I 2016 la Bergensrederiet GC Rieber Shipping ned sitt datterselskap, GC Rieber Crewing, hvor 66 sjøfolk var ansatt. Samtlige ble sagt opp. På grunn av krisen i offshore ønsket ikke lenger konsernet å ha egne ansatte, men heller leie inn mannskap gjennom bemanningsselskapet OSM. I motsetning til arbeidsmiljøloven har ikke skipsarbeidsloven noen regler som begrenser innleie. Lagmannsretten var delt på midten (dissens 3-2) og flertallet ga ikke sjøfolkene medhold i at det forelå felles arbeidsgiveransvar. Skipsarbeiderne og forbundet anker nå saken til Høyesterett.
Sjøfolkene anførte at det var felles arbeidsgiveransvar mellom GC Rieber Shipping og GC Rieber Crewing. De anførte at konsernet ikke kunne legge ned GC Rieber Crewing uten å vurdere saklighetskravet i skipsarbeidsloven. Sjøfolkene anførte også at Rieber misbrukte konsernstrukturen ved å ha dominerende innflytelse over datterselskapet. Det var for lagmannsretten ikke bestridt at alle arbeidsgiverfunksjoner, med unntak av lønnsutbetaling, ble utført av morselskapet, GC Rieber Shipping. Lagmannsrettens flertall (3-2) kom til at GC Rieber Crewing var eneste arbeidsgiver. Retten viste bl.a. til Norwegian-dommen og at det er et snevert unntak å etablere felles arbeidsgiveransvar. Retten viste også til de særlige forhold som gjelder til sjøs.
Besparelsen konsernet skulle gjøre ved å kvitte seg med alle sine egne ansatte var anslått til 16-20 millioner. Sjøfolkene mente oppsigelsene var usaklige, og at det forelå saksbehandlingsfeil bl.a. mangelfulle drøftelser. Beslutningen om å legge ned selskapet ble tatt av morselskapet uten at de tillitsvalgte ble konsultert, og det var aldri reelle drøftelser med de tillitsvalgte. Sjømannsforbundets hovedtillitsvalgt uttalte under ankeforhandlingen at prosessen var preget av ren informasjon, uten reelle drøftelser. Også på dette punkt delte retten seg og mindretallet (3-2) mente det forelå uttalte grove brudd på drøftelsesplikten, og en av dommerne mente denne feilen i seg selv måtte føre til ugyldighet.
Det ble også lagt ned påstand om at det forelå virksomhetsoverdragelse og at sjøfolkene hadde rett til å få videreført ansettelsesforholdet i OSM. Skipsarbeidslovens regler om virksomhetsoverdragelse er annerledes og snevrere enn i arbeidsmiljøloven. Loven krever at det foreligger en " overdragelse av en samlet virksomhet". Sjøfolkene fikk ikke medhold i at kravet var oppfylt. Fra 1. august 2019 er loven endret slik at også overføring av del av virksomhet omfattes, på samme måte som etter arbeidsmiljøloven.
Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund har besluttet å ankesaken på vegne av sine medlemmer i GC Rieber. Bakgrunnen for anken er bl.a. at stillingsvernet til sjøs vil være vesentlig dårligere enn til lands om dommen blir stående. Dommen innebærer, satt på spissen, at et konsern bare kan opprette et datterselskap den ene dagen og legge det ned den andre dagen i kraft av styringsretten, og på den måten kvitte seg med de ansatte. Et sentralt tema i anken vil derfor være å få Høyesteretts vurdering om det foreligger felles arbeidsgiveransvar.
Arbeidsgiveransvaret i konsernforhold var sist tema i Norwegian saken for Høyesterett. I den saken ga Høyesterett uttrykk for at det burde være en oppgave for lovgiver å regulere arbeidsgiver ansvaret i konsern. Det blir spennende å se om Høyesterett denne gangen tar ballen, eller om vår øverste domstol velger å spille ballen tilbake til våre folkevalgte.
Omtale av Norwegian saken her
Lagmannsrettens dom her
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
