Rett til permisjon ved "syk samboer" eller "syk mor"?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Adobe Stock

Rett til permisjon ved "syk samboer" eller "syk mor"?

De fleste er kjent med at en arbeidstaker har krav på permisjon fra jobb ved  "sykt barn". Ikke like mange vet at det samme kan gjelde ved sykdom hos for eksempel en samboer eller en mor.

LO-advokatene

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Permisjonsrett etter arbeidsmiljøloven § 12-10 annet ledd

Det følger av arbeidsmiljøloven § 12-9 at en arbeidstaker med omsorg for barn har rett til permisjon for nødvendig tilsyn når et barn er sykt eller hvis barnet for eksempel skal følges til legen. En slik rett til permisjon i inntil 10 dager pr år (uansett hvor mange man har omsorg for) kan arbeidstaker også ha når det gjelder voksne familiemedlemmer iht. aml § 12-10 annet ledd.  

 Bakgrunn

"Knapphet på omsorgsytere"  ble av helse- og omsorgsdepartementet omtalt som en av fremtidens fem viktigste omsorgsutfordringer i st.meld. nr. 25 (205-20060). En årsak til dette er et økende antall eldre.

En annen årsak er en sterk vekst av yngre brukere av omsorgstjenester med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer. 

Under henvisning bl.a. til beregninger som viser at familien står for omtrent halvparten av den omsorg som de eldre mottar, og at det dermed fortsatt vil være slik at det i hovedsak vil være personer som er yrkesaktive som står for den frivillige omsorgsinnsatsen, oppsto det et behov for å legge forholdene bedre til rette for yrkesaktive i en vanskelig omsorgssituasjon , som samtidig sikrer at de får beholde sin tilknytning til arbeidslivet. 

I lys av dette, og en undersøkelse som  viser  at  mer  familieomsorg  utløses  og  omsorgssyterens pressede situasjon  minskes, ved å legge til rette for uttak av permisjon, foreslo departementet i 2009  rett til 10 dager permisjon pr år for omsorg til nære pårørende over 18 år. 

Som ytterligere tiltak ble det foreslått å utvide perioden med permisjon ved pleie av nærstående i hjemmet i livets sluttfase fra 20 til 60 dager. Begge tiltak følger i dag av arbeidsmiljøloven § 12-10.  

 Lovfesting av rett fremforhandlet i tariffavtale

Permisjonsretten for omsorg til voksne familiemedlemmer er en lovfesting av en rettighet som allerede var fremforhandlet for mange arbeidstakere i tariffavtale. 

For eksempel fulgte en lignende rett for statlig virksomhet av Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 22 og for kommunal sektor av Hovedtariffavtalen § 14. 

Permisjon uten kompensasjon 

Mens tariffavtalene i stat og kommune har bestemmelser om rett til kompensasjon ved permisjon for omsorg for voksne familiemedlemmer, hhv. full og halv lønn, så følger det ingen korresponderende rett til kompensasjon av arbeidsmiljøloven § 12-10.  

Folketrygdloven § 9-13 hjemler krav på kompensasjon (pleiepenger) for inntil 60 dager til nødvendig omsorg av nærstående i livets sluttfase, og krav på kompensasjon (omsorgspenger)for tilfeller med sykt barn i § 9-5, men heller ikke folketrygdloven tilstår en arbeidstaker rett til kompensasjon ved permisjon for å ta seg av et voksent familiemedlem.  

Praktisk mulighet for yrkesaktive å yte omsorg

Dette har sammenheng med at permisjonsrettens formål er å sikre en praktisk mulighet for yrkesaktive til å yte omsorg -  og ikke å holde arbeidstaker økonomisk skadesløs i et hvert tilfelle.

Det er her også tale om et begrenset antall permisjonsdager og et begrenset lønnstap pr arbeidstaker pr år, mens en eventuell kompensasjon fra arbeidsgiver på den annen side ville øke arbeidsgivers ulempe av både praktisk og økonomisk karakter.  

En rett til kompensasjon for permisjon for omsorg til nærstående må  derfor  fremforhandles.

Personkrets 

Det følger direkte av loven hvem arbeidstaker kan gi omsorg til iht. permisjonsretten og det er hhv. foreldre, ektefelle, samboer og registrert partner, eller funksjonshemmet eller kronisksykt barn fra og med fylte 18 år. Med foreldre menes også steforeldre og fosterforeldre.  

Begrensingen til disse grupper av personer har for det første sammenheng med at det for de fleste nettopp er de nærmeste familiemedlemmene som også står en nærmest i en omsorgssituasjon, og i tillegg med arbeidsgivers behov for forutsigbarhet mht. mulig ansvarsbelastning. 

Avgrensingen til omsorg for voksne barn med funksjonshemming og kronisk sykdom har bl.a. sammenheng med at det særlig er disse barna som har et særskiltbehov og som også har en særskilt rett før de er 18 år iht. § aml § 12-9 (3). Dessuten legger regelverket for øvrig opp til at barn allerede fra 13-årsalderen ved kortvarig, mindre alvorlig sykdom skal greie seg selv. 

Bestemmelsens første ledd som regulerer permisjonsrett i inntil 60 dager for pleiet i hjemmet i livets sluttfase har til sammenligning en videre personkrets enn annet ledd, da det i første ledd er tale om pleie av nærstående, noe som i tillegg også for eksempel  omfatter  barnebarn, besteforeldre, søsken, besvogrede mv.  

Hvilket behov permisjonen skal dekke

Rett til permisjon er ment å ivareta enkeltstående hjelpebehov, og ikke behov for daglig pleie som forutsettes å bli ivaretatt gjennom offentlige,  tilpassede  hjelpetiltak.  Permisjonsretten er ment å gjelde hvor det oppstår ekstraordinære behov og særlige vanskelige situasjoner og er ikke detaljregulert i lovteksten. 

Forarbeidene peker på at permisjonsretten bare gjelder for "nødvendig" omsorg, at det må foretas en konkret vurdering og at utgangspunktet må være at den som trenger omsorgen ikke kan klare seg uten.

Som et utgangspunkt for vurderingen kan man til sammenligning se hen til dagens regelverk for øvrig som forutsetter at en 13-åring  ikke utløser rett til omsorgspenger ved mindre alvorlig sykdom. Selv om en ellers frisk far på 40 år med omgangssyke vil oppfylle vilkåret om å være nært familiemedlem over 18 år, vil ikke omsorg fra et yrkesaktivt barn i en slik situasjon fylle nødvendighetskriteriet. Det kan imidlertid stille seg annerledes om det er tale om gamle foreldre.  

Eksempler fra forarbeidene på tilfeller som kan være omfattet av bestemmelsen er for eksempel situasjoner der etablert pleie uteblir ved et enkelttilfelle og skaper et akutt behov for bistand, akutt sykdom i seg selv, følge til lege/tannlege, spesialister eller til sykehus for prøver, møte med tildelingskontor for hjemmesykepleie, bistand ved hjemmebesøk fra sosionomer mv. 

Generell bistand i dagliglivet som husarbeid og innkjøp omfattes imidlertid ikke, da dette er noe arbeidstaker vil kunne planlegge og påta seg utenom arbeidstid.