I skole-Norge har det vært mange diskusjoner rundt den såkalte mobbeparagrafen i opplæringsloven § 9 A-4, hvor elevens egen opplevelse er styrende for om skolen har undersøkelses- og tiltaksplikt. En lærer kan ikke straffedømmes på grunnlag av elevens subjektive opplevelse av å være krenket, og mobbeparagrafen kan ikke påberopes i en slik sammenheng.
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
I en nylig avsagt dom i en straffesak i Nord-Troms tingrett ble en lærer frikjent for en tiltalebeslutning om "kroppskrenkelse" (straffeloven § 271) med bakgrunn i påstand om at han hadde krenket en elev. Den straffbare handling påtalemyndigheten mente hadde funnet sted var at læreren hadde holdt en tavleklut (svamp) mot ansiktet til eleven.
Se opplæringsloven § 9 A-4.
Læreren erkjente de faktiske forhold. Han forklarte både til politiet og i retten at han hadde holdt tavlekluten mot ansiktet til eleven. Men han mente at dette var noe han gjorde med rette, og at det ikke var straffbart.
Påtalemyndigheten og den tiltalte lærer var altså enige om hvilket faktum som skulle legges til grunn. Spørsmålet i saken var om handlingen var straffbar eller ikke. Det som faktisk skjedd i klasserommet, og som ledet til tiltalen mot læreren er gjengitt slik i dommen:
"Den dagen hendelsen i tiltalen skjedde hadde tiltalte en fille i hånden, som han bruker til å tørke kritt av en tavle og tusj fra et whiteboard. Det var veldig mye som skjedde i klasserommet på likt. Han gikk ned til pulten der fornærmede satt sammen med to andre elever. Fornærmede hadde et stygt språk, og han satt i tillegg å reiv i en bok som tilhørte medeleven. Tiltalte sa da noe sånn som at; «Du kaller den og du river i boken til den andre. Nå kan du sette deg på plassen din.» Da ropte fornærmede til ham: «E du fette dum?». Det var da tiltalte –nærmest som en refleks –tok filla mot munnen til tiltalte og sa noe sånn som at «Da jeg var liten ble jeg vaska i munnen når jeg sa slike ting». Fillen var bare borte ved munnen hans i ett sekund. Fornærmede reagerte med å rope «de masfetta», eller noe sånn til tiltalte."
Læreren var medlem av Skolenes Landsforbund og LO-advokat Edvard Bakke bisto han i straffesaken. Advokat Bakke hevdet på lærerens vegne at selv om handlingen objektivt sett kunne omfattes av ordlyden i straffebestemmelsen, så var handlingene ikke ment å være straffbar. Det ble vist til at læreren hadde utført sin lærergjerning på en god måte under vanskelige forhold, og at han fullt ut hadde ivaretatt sine plikter etter opplæringsloven.
Læreren ble frifunnet og dommen fra Nord-Troms tingrett synliggjør at lærere både har plikt og rett til å håndheve lærernes (og skolenes) plikter etter opplæringsloven; nemlig plikten til å sørge for at "alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø" og håndheve skolenes "nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering" som det står i opplæringsloven § 9 A-2 og § 9 A-3.
"Retten har utfra en konkret vurdering kommet frem til at tiltalte ikke gikk utover det han lovlig kunne gjøre i den aktuelle situasjonen, slik at hendelsen vurdert i sin sammenheng ikke rammes av straffeloven § 271.I den vurderingen har retten først lagt vekt på at handlingen i seg selv er helt i nedre sjikt av hva som kan rammes. Når det gjelder sammenhengen det skjedde i har retten i tråd med tiltaltes forklaring lagt til grunn at den skjedde som ledd i grensesetting, i en pågående situasjon, og ikke som en etterfølgende fysisk avstraffelse. Han hadde først prøvd å snakke til fornærmede, uten at det stoppet fornærmede fra å fortsette å komme med sterke fornærmelser. Retten legger videre til grunn at ingen av de øvrige elevene reagerte på hendelsen"
"Samlet finner retten at hendelsen ut fra de konkrete omstendighetene i saken ikke rammes av straffeloven §271, og tiltalte skal da frifinnes for tiltalen."
Elever har et selvsagt krav på vern mot vold og krenkelser. Det har også Høyesterett (igjen) fastslått i sin beslutning fra 11. september 2019 (HR 2019-1719-U) hvor de nektet å behandle anke over dom hvor en lærer ble straffedømt nettopp for vold mot en elev. I den saken hadde tiltalte, som var lærer på barneskolen, kløpet en 10 år gammel elev i armen, samtidig som han dro han med seg i skolebygningen. Eleven fikk blåmerker på armen etter hendelsen og retten mente saken hadde et klart preg av avstraffelse og unødvendig maktanvendelse. I den saken ble læreren idømt en bot på kr. 10.000,-.
Avgjørelsene fra Høyesterett og Nord Troms tingrett viser at jussen må brukes med fornuft, og at lovbestemmelser må leses med utgangspunkt i sunt bondevett. Dommene viser også at en lærer må, og skal, korrigere uønsket atferd fra elevene, men det må skje uten unødvendig maktanvendelse og uten å krenke eleven.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
