Arbeidstaker skled på isen under arbeid, og skadet skulderen. Hen oppsøkte lege noen dager etter ulykken, og ble ikke sykmeldt før etter nesten 5 måneder.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
NAV avslo krav om yrkesskadefordel, og viste til de "vanlige" avslagsgrunnene. Arbeidstaker hadde hatt plager med skulderen også tidligere, og MR viste degenerative endringer.
Skulderskaden var derfor en følge av at arbeidstaker gjennom sitt arbeid hadde blitt påført slitasjeskade, og fallet hadde ingen betydning. Og i tillegg mente NAV at han oppsøkte lege for sent. Rådgivende lege mente at man kunne forvente at arbeidstaker hadde oppsøkt lege innen 3 dager. NAV la også vekt på at arbeidstaker ikke hadde gått til lege på flere måneder.
I lagmannsretten prosederte vi på at også arbeidstakere som har hatt fysisk arbeid har rett på yrkesskadeerstatning når de utsettes for en yrkesskade. Det kan ikke være slik at alle skader kan forklares med degenerative endringer. Alle som har levd noen tiår har degenerative endringer, uten at de endringene fører til tap av arbeidsevne. Så når man blir utsatt for en arbeidsulykke, er det nærliggende at den tidsnære ulykken er en viktig årsak til arbeidstakers plager.
I denne saken skled arbeidstaker på isen, og skulderen ble åpenbart skadet. Det er uheldig at man i en slik situasjon helst bør løpe straks til legen, og gå til legen jevnlig for å dokumentere at man har plager.
Det viktigste beviset i saken ble uttalelsene til opererende ortoped. Ortopeden mente at MR-bildene viste funn som mest sannsynlig var forårsaket av et traume. Ortopeden mente også at resultatet av operasjonen underbygget at det var mest sannsynlig yrkesskaden som var årsak til skulderskaden.
I sivile saker er beviskravet sannsynlighetsovervekt. Det betyr at retten skal legge til grunn det som er mest sannsynlig. Høyesterett har avsagt flere dommer i saker om nakkesleng hvor de har oppstilt krav om adekvat traume, akuttsymptomer, brosymptomer og at sykdomsbildet må være forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng.
Vi blir ofte møtt med at disse fire vilkårene skal gjelde i alle saker, noe som i realiteten innebærer et beviskrav som er strenger enn sannsynlighetsovervekt.
Frostating lagmannsrett uttalte i denne dommen at de fire vilkårene ikke fikk anvendelse, og viste til Prolapsdommen hvor Høyesterett uttalte at vurderingen av årsakssammenheng i saken om prolaps burde skje etter en vanlig bevisvurdering, hvor det tas hensyn til om den aktuelle hendelsen kan medføre den aktuelle skaden, om symptomene tyder på sammenheng mellom fallet og prolapsen, og om det er andre sannsynlige forklaringer på skaden. Og med vanlig bevisvurdering menes at domstolen skal legge til grunn det som er mest sannsynlig.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
