I juni 2019 ble direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår – "Arbeidsvilkårsdirektivet" vedtatt i EU. Det opprinnelige forslaget inneholdt definisjoner av ansatte og arbeidsgivere som vakte strid, men begge deler er fjernet i direktivet. Direktivet er EØS relevant og vil medføre endringer i arbeidsmiljøloven.
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
Ett av formålene med direktivet er å utvide omfanget av minstestandardene til også å omfatte nye ansettelsesformer. Direktivet fokuserer på løsarbeid og andre former for atypiske typer ansettelser. Det heter f.eks. i fortalen (avsnitt 12): "Arbetstagare utan garanterad arbetstid, exempelvis de med nolltimmesavtal eller vissa behovsavtal, befinner sig i en särskilt utsatt situation".
Det opprinnelige forslag, KOM (2017) 797, inneholdt definisjoner av både ansatte og arbeidsgivere, noe som ble kritisert av flere som fremhevet at dette burde være et nasjonalt anliggende. Begge definisjonene er nå fjernet, men forståelsen av hvem som er "arbeidstakere", slik begrepet er utviklet av EU-domstolen, kan ha betydning når det gjelder direktivets anvendelse. I norsk rett er det ikke store forskjeller mellom arbeidstakerbegrepet i nasjonal lov og det som følger av EU/EØS retten så spørsmålet har neppe stor betydning for norsk rett.
Direktivet har, i tillegg til fortalen, fem hoveddeler. Kapittel I beskriver bl.a. at formålet med direktivet er å sikre tydelige og forutsigbare ansettelser. I kapittel II er det gitt omfattende og detaljerte regler om arbeidsgivers informasjonsplikt og kapittel oppstiller de minimumsvilkår som gjelde i ansettelsesforholdet.
Det er bl.a. vedtatt begrensninger i adgangen til å avtale lengden på prøvetid (seks måneder) og arbeidsgiver kan normalt ikke nekte arbeidstaker å ta arbeid hos andre mv. Det er presisert i direktivet (artikkel 13) at det i kollektive avtaler kan avtales andre vilkår enn det som fremgår av direktivet.
Kapittel IV har bestemmelser om tvisteløsning, ulovlig gjengjeldelse og arbeidsgivers bevisbyrde ved tvist om bestemmelsene i direktivet. Kapittel V bestemmer bl.a at direktivet skal implementeres i medlemsstatene, senest innen tre år. På LO-advokatens FB-blogg vil vi komme tilbake med flere innlegg om direktivet og hvilke endringer som gjøres i norsk lov.
Link til direktivet her
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
