ILOs fremtid er reddet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
HISTORISK: ILOs medlemsland avgjorde organisasjonens fremtid under en historisk avstemning. Her generaldirektør Gilbert F. Houngbo fra Togo under møtet. Foto: ILO

ILOs fremtid er reddet

Verdens regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere har stemt: FNs arbeidsorganisasjon overlever likevel. Dermed har organisasjonen støtte til å kjempe mot diskriminering av LBTH+-personer - og til å fortsette kampen for arbeideres rettigheter over hele verden.

Internasjonalt

ILOs planer om å bekjempe diskriminering av LBTH+-personer endte i en historisk avstemning under årets arbeidskonferanse i Genève.

For første gang i organisasjonens historie kunne budsjettet ende med å ikke bli vedtatt, noe som hadde betydd slutten for ILO. International Labor Organisation (ILO) er en av FNs eldste organisasjoner og ble stiftet allerede i 1919 i det som den gang var Folkeforbundet.

ILO er FNs eneste organisasjon som har et trepartsamarbeid bestående av representanter fra regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere.

FNs generalsekretær Antoni Gueterres talte på kongressen.

Hver år samles organisasjonen 5000 delager fra regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere fra 187 land i Sveits for å sette globalt arbeidsliv på dagsorden. Der diskuterer delegatene løsninger for fremtidens arbeidsliv innenfor temaer som grønn omstilling, yrkesopplæring og likestilling.

Men i år utviklet organisasjonens støtte til LBTH+-personer seg til en kontroversiell sak.

Da budsjettet og programmet for organisasjonens neste år skulle vedtas i Finanskomiteen ble det politisk splid mellom medlemslandene.


LO støttet en event i regi av Global Unionfor LQBTI-workers på ILO-kongressen.

Dette er fordi kjønnsidentitet og seksuell orientering har blitt lagt til som grupper med behov for beskyttelse mot diskriminasjon i arbeidslivet, noe som mange land ikke var enige i. Denne politiske spliden kunne holdt tilbake hele budsjettet på 885 millioner dollar hvis den ikke hadde blitt godkjent.

En gruppe med 50 arabiske og afrikanske land ville avvise bruk av begrepene seksuell orientering og kjønnsidentitet, og mente at programmet brukte «ikke-universelt språk».

Pakistan, som talte på vegne av Organisasjonen for islamsk samarbeid, uttrykte bekymring for at en slik referanse ville ha en «villedende normativ innvirkning» og skape juridiske konflikter.

De andre landene, også Norge og de andre nordiske landene, var dypt uenig, og mente at hvis man fjerner dette språket «signalerer man i utgangspunktet til LHBT+-personer i alle land og at vi (sammen) lar dem kjemper alene. Over 40 land holdt innlegg til støtte for LBHT+-personer.

— Diskriminering på grunnlag av enhver form – også på grunn av kjønnsidentitet og seksuell legning – er alltid uakseptabelt, understreket Danmarks arbeidsminister i sitt innlegg. Det er derfor jeg håper vi finner en løsning for ILOs program og budsjett, sa hun.


Steinar Krogstad talte til ILO-forsamlingen hos FN.

LOs Steinar Krogstad understrekte at vi har et kollektivt ansvar for å beskyttelse mot diskiminering.

- Vi må stå opp for menneskerettighetene. Og jeg mener menneskerettigheter for alle, uavhengig av kjønn, seksuell legning, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, sa Krogstad i sitt innlegg i salen foran salen med delgater fra 187 land.

Også Maria Walberg, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet holdt et innlegg på vegne av Norge med støtte til LBTH+-personer.

- Vi må forplikte oss til å arbeide for sosial rettferdighet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å gi nødvendig beskyttelse mot diskriminering og trakassering for utsatte grupper i samfunnet og arbeidsmarkedet. Derfor er fokus på beskyttelse av LHBT+-personer viktig for å oppnå sosial rettferdighet, sa Walberg.


Statssekretær Maria Walberg talte på vegne av Norge.

Ettersom saken ikke lot seg løse i Finanskomiteen, måtte alle ILOs medlemsland møte til en avstemning i plenum og stemme om budsjettet på nytt. Det var knyttet stor spenning til avstemningen, som i verste fall kunne betydd slutten på ILO.

Det er viktig å bevare ILO fordi det er en felles arena for myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere for å finne løsninger i arbeidslivet. I tillegg bidrar ILO til å legge press på myndigheter som ikke følger arbeidsrettigheter. Når disse sakene løftes i et felles forum, bidrar det til at menneskerettighetsbrudd må følges opp og sakene får internasjonalt fokus.

Slutten på ILO kunne derfor vært veldig alvorlig for alle verdens arbeidstakere.

Men i går ble restultatet klart: ILO overlever likevel - og det med overveldende flertall. 

Mange av regjeringene som først gikk mot budsjettet, snudde i forkant av avstemningen. Ettersom organisasjonens fremtid stod på spill, var mange regjeringer ville til å gi slipp på kravet som først ble stilt i finanskomiteen. Dermed kan ILO fortsette sitt viktige arbeid - og kampen for arbeidere i alle land, uavhengig av kjønn, legning og kjønnsidentitet, fortsetter med full styrke.

Kontakt

Kontakt