Kritisk rapport om bruk av faktaundersøkelser

Såkalte faktaundersøkelser brukes stadig oftere på norske arbeidsplasser. Siden midten av 2000-tallet har faktaundersøkelser etablert seg som en metode for arbeidsgivere som ønsker å håndtere konflikt og identifisere kritikk og kritikkverdige psykososiale forhold, for deretter å sette sluttstrek for dem.   

På oppdrag fra LO har Arbeidsforskningsinstituttet og forskerne Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova gjennomført et forskningsprosjekt, som har resultert i både en fagbok utgitt på Gyldendal Akademisk Forlag og et FoU-notat rettet mot tillitsvalgte.  

Problematisk  

Bruken av faktaundersøkelser er problematisk og har fått en del negativ oppmerksomhet i media. Metoden kan ha alvorlige konsekvenser for varslere, tillitsvalgte, verneombud og de som ytrer seg kritisk. Tilfellene som rapporten omtale viser at faktaundersøkelser har medført eskalering av konflikter og i mange tilfeller hatt negative konsekvenser både for individer og organisasjoner.  

Metoden ble utviklet av organisasjonspsykologer i samarbeid med advokater, og de hentet inspirasjon fra etterforskningsmetoder utviklet i Storbritannia, USA og andre vestlige land. Da metoden ble utviklet i disse landene var det i en tid hvor fagbevegelsen hadde blitt svekket over tid og organisasjonsgraden hadde sunket betydelig.   

Metoden ble forsøkt tilpasset norske forhold og brukes av virksomheter enten ved hjelp av egne ansatte som har gått på kurs, eller de engasjerer konsulentfirmaer, advokater, psykologer osv  til å foreta undersøkelser. Faktaundersøkelser er en individorientert metode. Den norske modellen er derimot kollektivt orientert, hvor partsamarbeidet og avtaleverket spiller en viktig rolle. Derfor er faktaundersøkelser lite kompatibelt med den norske arbeidslivsmodellen.  

Uheldige konsekvenser  

Faktaundersøkelser har blitt en metode for å innhente informasjon om opplysninger som er gitt om konflikter i arbeidsmiljøet, som så blir formulert som påstander. Når påstandene formaliseres som klager og varsler, etterforskes de som mulige kritikkverdige forhold og brudd på arbeidsmiljøloven eller på interne retningslinjer på norske arbeidsplasser.  

- LO kjenner til flere tilfeller med svært uheldige konsekvenser for arbeidstakere ved bruk av metoden. For LO er det viktig at verktøyene som utarbeides for at virksomhetene skal kunne jobbe for et godt arbeidsmiljø, vurderes i forhold til om de virker etter hensikten. Det var grunnen til at vi støttet denne undersøkelsen, sier LOs førstesekretær Julie Lødrup.  

Hun viser til at noen grunnleggende forutsetninger må være til stede for enhver metode som skal håndtere uheldige arbeidsmiljøforhold:  

• Medvirkning og medbestemmelse både for de ansatte og deres representanter (tillitsvalgte og verneombud)- bla. ved valg av metode for å håndtere uheldige arbeidsmiljøforhold.  
• God informasjon til de ansatte om valg av metode og målet for prosessen  
• Psykososiale arbeidsmiljøforhold må sees i sammenheng med organisatoriske arbeidsmiljøforhold (som ledelse, arbeidsmengde, organisering av arbeidet og arbeidsplassen osv.).  
• At helse og arbeidsmiljøet for de involverte blir godt ivaretatt.
• Tiltak på lavere nivå (i tiltakstrappen) må være prøvd før tiltak på «rødt».  
• Mulighet til å klage anonymt.   

Sterkt personfokus  

- Rapporten viser at disse grunnleggende forutsetningene i det alt vesentligste ikke innfris. Faktaundersøkelser leder til et sterkt personfokus på bekostning av å sette konflikten inn i en sammenheng, blant annet knyttet til organisatoriske arbeidsmiljøforhold. Det får alvorlige helsemessige konsekvenser for noen av de involverte, sier Lødrup.  

Rapporten konkluderer med at faktaundersøkelser er en hybrid – en ny kombinasjon av juridiske, psykologiske og helsefaglige virkemidler som arbeidsgiver bruker til å «sette punktum for en konflikt». Denne nye kombinasjonen, som i instruksjonsmanualene dessuten forklares med krigsmetaforer, gjør at den kan oppleves som et hybrid konfliktvåpen for dem som er utsatt for den. Dette er også en årsak til at bruken av faktaundersøkelser har vært omstridt.  

Les rapporten her