Plakaten i arbeiderbevegelsens tjeneste

Symbolbruk før og nå

Plakater og brosjyrer har blitt brukt av arbeiderbevegelsen siden 1930-årene. Da var det korte slagord som gjaldt, og budskapet skulle være lett å forstå. Arbeiderpartiet og LO benyttet seg av de samme symbolene, og ofte de samme illustratørene, for å få budskapet sitt frem. I dag er det ikke like vanlig med trykte plakater og brosjyrer, men symbolene som brukes kan allikevel være gjenkjennelige.

«Samhold må til» er et slagord som har gått igjen i arbeiderbevegelsens agitasjon, og vi finner det blant annet brukt på en brosjyreforside fra 1935. Denne er tegnet av Sverre Ørn-Evensen, som var en av de mest brukte illustratørene i arbeiderbevegelsen i mange ti-år. Han signerte ofte bildene sine med store bokstaver – ØRN, eller ØRN-E – gjerne i ett hjørne av bildet. Han utviklet flere fonter som er tidstypiske og grafiske i formen, og var en av de første til å ta i bruk fotomontasjeteknikken. Som det stod i nekrologen i Arbeiderbladet i 1966: «Hans dynamiske og kraftige uttrykksform passet som hånd i hanske for den offensive og optimistiske bevegelsen han arbeidet for.»

Fotomontasjeteknikken, som opprinnelig var inspirert av konstruktivisme og dadaisme, brukes også i en av årets plakater. Vi ser flere symboler i plakaten laget av Sylvia Stølan, og uttrykket minner en del om dadaismens lekenhet og absurde sammensetninger. Rundt bokstavene i årets slagord «Større. Sterkere. Sammen.» finner vi utklipte hender, blomster som vokser opp av små kropper, utklipte munner og øyne, og også to røde flagg. Hendene kan se ut som om de strekker seg etter noe, og minner litt om de to sterke hendene i Ørn-Evensens brosjyreforside fra 1935.

Håndslaget på brosjyreforsiden er mye brukt som symbol for samhold og styrke, sammen med lenkene som gjerne går igjen i logoer og på faner og plakater. Vi ser lenkene i rødt rundt logoen til AFL (Arbeidernes faglige landsorganisasjon som LO het fram til 1957) i plakaten fra 50-årsjubileet i 1949, med teksten «Vi har nådd langt. Vi skal nå lenger.» Disse lenkene ser ut som sterke kjettinger og er plassert over et foto av en stor menneskemengde – budskapet er at vi er sterkere når vi står sammen, organiserte i AFL.

Bruken av lenkene som symbol finner vi også igjen i to av årets plakater. The Urban Legend har laget en tegneserieversjon av «Samhold gir styrke!», og vi ser en superhelt som er omkranset av barn som på en måte danner en lenke rundt ham. De sitter sammen, med fokuset på helten (LO?) i midten.

Plakaten tegnet av Christian Bloom bruker lenken enda tydeligere. Han lar O-en i LO bli en del av en slags vev av lenker, som bare blir større og større og inkluderer flere og flere. De grå sirklene blir røde når de lenkes til LO, og fargen brukes også symbolsk i slagordet, som går fra grått i ordet «Større» til rødt i ordet «Sammen». Rødfargen i LOs logo brukes faktisk i alle årets plakater, på en eller annen måte.

LOs logo har forandret seg fra AFLs sirkulære logo med lenkene rundt, via en versjon av bokstavene LO som danner en kvadratisk boks, til dagens logo hvor L-en går litt inn i O-en. I plakaten fra 1968 ser vi logoen på hjelmen til kvinnene med boksehanskene, og hendene er igjen sterke symboler som understreker slagordet «LOs styrke – din trygghet og framtid».

I plakaten fra 1980 dominerer rødfargen helt, med en tegning av en hånd som holder medlemsboken mot den røde bakgrunnen. Slagordet «På din side» brukes den dag i dag. Den røde fargen ble brukt i arbeiderbevegelsen helt fra starten av, som et symbol på undertrykkelse og kamp, men også håp. Det røde flagget var ”rødt som blod, fordi det betyder kamp”, men også ”rødt som skarlagen, fordi det engang skal komme til at betyde sejr og festivitas” skrev avisen Social-Demokraten i 1894.

Plakaten laget av Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg i EXIL DESIGN bruker rødfargen i teksten og bildet, og kontrasten til den hvite bakgrunnen gjør at uttrykket blir ekstra tydelig. Det røde skjørtet kan nesten ses som et rødt flagg.
Plakatutstillingen til årets kongress viser at plakatene og det visuelle språket fremdeles er slagkraftig og symboltungt. Hender, lenker og røde flagg – symbolbruken før og nå er ikke så ulik allikevel.