EUs industripolitikk

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Europadagen 9. mai åpner en konferanse om EUs framtid. Vil industripolitikken bli en del av denne?

Vil EU få en ny industripolitikk?

EU vedtok i 2017 en strategi for en ny industripolitikk. Allerede i 2019 var det meningen at denne skulle bli oppdatert. Dette er nå utsatt til mars 2020. Arbeidet er i full gang og noen nøkkelområder og virkemidler er i ferd med å peke seg ut.

Sist oppdatert:

Av Robert Hansen

Det var først i 1992 med Maastricht-traktaten at EU fikk formel kompetanse innenfor industripolitikken. Formålet med EUs industripolitikk i henhold til traktaten om EUs funksjon artikkel 173 er; å styrke omstruktureringen av industrien, bidra til et næringslivsvennlig klima spesielt for små og mellomstore virksomheter, styrke konkurransen og bedre utnytte det industrielle potensialet gjennom innovasjon, forskning og teknologi. Gjennomføringen av industripolitikken skjer på både europeisk og nasjonalt nivå, med hovedvekt på nasjonalt nivå. Samme artikkel i traktaten legger til grunn den ordinære lovgivningsmetoden og innebærer at både Rådet og Parlamentet har lovgivningskompetanse. Videre så har ikke EU kompetanse til å harmonisere nasjonale lover og reguleringer på dette området.

Prosess fra 2017 til i dag

I forbindelse med offentliggjøringen av EUs nye industristrategi i 2017 ble det opprettet et strategisk forum for viktige prosjekter av felles europeisk interesse. Forumet skal bidra til EUs arbeid med å bli en bærekraftig, inkluderende og konkurransedyktig økonomi innen 2030. Forumets innspill tas inn i EUs arbeid med å utvikle EUs nye industripolitikk. Den 05. november 2019 la forumet frem sine innspill. Parallelt med denne prosessen har et høynivå rundebord for industri 2030 arbeidet med å utarbeide en visjon for EUs industripolitikk. Denne gruppen presentert sin sluttrapport i juni 2019. Det er forventet at EU vil presentere sin nye strategi for industripolitikk i mars 2020.

EUs industristrategi 2017

Kommisjonens målsetting i 2017 var å arbeide for å øke industriens andel av BNP til 20 prosent. Totalt var det 36 millioner arbeidsplasser i industrien. Det ble pekt på at antallet tapte jobber i industrien hadde blitt reversert. I perioden 2009 til 2013 hadde EU tapt 1.8 millioner jobber, men etter 2013 så hadde det blitt skapt 1.5 millioner nye jobber i industrien. I dag er en av fem arbeidstakere ansatt i industrien. I tillegg bidrar industriens verdiskapning til at det skapes et sted mellom 0.5 og 2 jobber i andre sektorer. Totalt utgjøre industrien 80 prosent av Europas eksport og bidrar til et handelsoverskudd for varer på 365 milliarder Euroe. Det ble fremhevet at industriens evne til å tilpasse seg endringer og bidra til innovasjon gjennom økte investeringer var nøkkelen til å møte en fremtid hvor digitalisering er økende og målet var overgangen til et lavutslippssamfunn og en sirkulær økonomi.

Et mantra i 2017 var både Better Regulation og REFIT (Regulatory Fitness). Formålet med dette var å kutte såkalt "red tape" og gjøre virksomhetene mer konkurransedyktige. Dette var prinsipper som alle politikkområder ble underlagt. Mange av de mest kontroversielle forslagene i disse prosessene ble ikke fulgt opp. Det er derimot verdt å merke seg at den påtroppende EU-kommisjonen skal ta i bruk et av disse kontroversielle tiltakene, kalt "en inn – en ut". Det betyr at hvis EU skal innføre et nytt direktiv på et politikkområde så vil et allerede eksisterende direktiv måtte tas ut. Dette er i ettertid understreket at ikke skal praktiseres konsekvent.

En av målsettingene var et indre marked som var sterkere og mer rettferdig. Dette betydde at det var nødvendig å iverksette tiltak som ikke bare bidro til mer integrasjon i det indre marked, men også tiltak som sikret både den sosiale og miljømessige siden. Livslanglæring, opplæring og teknologi sto sentralt. Dette har bidratt til en rekke initiativer som kvalifikasjoner for industri, entreprenørskap, innovasjon på arbeidsplassen og sosial innovasjon.

Den digitale utvikling ble naturlig nok fremhevet. Med fokus på stordata, kunstig intelligens, roboter og tingenes internett. Det ble spesielt pekt på digitale tjenester og tjenestesektorens økende betydning i denne sammenheng. Innenfor dette området har det også kommet en rekke initiativer som digital transformasjon av europeisk industri, energi og ressurseffektiv teknologi (bærekraftig sirkulærøkonomi), viktige aktiviseringteknologier, romdata og riktig og god standardsetting. 

I tillegg til dette finnes den en rekke parallelle og komplementære initiativer som skal bidra til å styrke europeisk industri. Som for eksempel ren energipakke, investeringsplan for Europa, plan for internasjonal handel for alle, og den europeiske forsvarsstrategiplanen.   

EUs høynivå rundebord for industri 2030

I 2017 satte kommisjonen ned en høynivågruppe som skulle komme med råd og innspill til industripolitikken. Gruppen besto av representanter fra store, mellomstor og små virksomheter, finans, akademia og fagbevegelsen. Fra fagbevegelsen var det representanter fra ETUC og IndustriAll. I juni 2019 presenterte gruppen sin sluttrapport kalt "en visjon for industrien 2030".

Arbeidsgruppens visjon for Europa er at innen 2030 skal EU være en innovativ, bærekraftig, konkurransedyktig, menneskeorientert og samarbeidsorientert økonomi i en verden med stadig flere mennesker, kamp om ressursene og som blir stadig tettere koblet sammen.

Rapporten identifiserer en rekke utfordringer både politisk, økonomisk og sosialt for Europa og peker på hvilke muligheter og handlingsvalg EU har for å møte disse utfordringene. For eksempel peker de på følgende suksessfaktorer for fremtiden; å innta en lederrolle i innovasjon, teknologi og bærekraft, evnen til å forutse og utvikle riktig kompetanse, fokus på strategiske verdikjeder, sikre en rettferdig og konkurransedyktig hverdag for næringslivet og sosial rettferdighet.

Under punkt 4 om hvordan gjennomføre er det en rekke konkrete forslag knyttet til klima, miljø, energi, sirkulær og digital økonomi som kan være en interesse for Norge.

Rådets konklusjoner 21.- 22. mars 2019

Rådet vedtok deres konklusjoner for bærekraft, vekst og konkurranseevne på møtet 21. Og 22. Mars 2019. Rådet ønsker at det indre marked skal styrkes og fordypes. Spesielt vektlegges tjenesteøkonomien og digitale tjenester. De resterende ubegrunnede handelshindringene må fjernes, og det må ikke lages nye hindre. Det skal tas ytterligere skritt for å fordype kapitalmarkedsunionen og energiunionen, samt sikre en effektiv og rettferdig beskatning.

Innenfor den digitale økonomien skal det vektlegges adgang til og utveksling av data, samt datasikkerhet og kunstig intelligens i et tillitsbasert miljø. Det er ønske om en fortsatt ambisiøs handelspolitikk med mål om flere handelsavtaler som sikrer like konkurransevilkår. EU må også benytte seg av de handelspolitiske virkemidlene de har for å sikre rettferdige konkurranseforhold. Spesielt med tanke på deltagelse i offentlige anbud.

Rådets konklusjoner 20. September 2019

Den 20. September vedtok Rådet en langsiktig strategi for bærekraftig vekst. Hovedpoengene fra strategien var:

·        Å sikre en rettferdig omstilling til en klimanøytral økonomi for industrien og tjenestesektoren, samt forsterke digitaliseringen av industrien.

·        Styrke et innovasjonsvennlig indre marked som er mer næringslivsvennlig og med spesielt fokus på små og mellomstore virksomheter.

·        Fremme en innovasjonsdrevet transformasjon med fokus på investeringer i kunnskap og forskning.

·        Gjøre EU til en global leder i den digitale økonomien.

·        Styrke konkurransekraften og produktiviteten gjennom økt innsats for utdanning, opplæring, omskolering og livslanglæring for å sikre overgangen til en digital og klimanøytral økonomi.

·        Ta bedre i bruk de virkemidler det indre marked har for å sikre europeiske selskapers globale konkurransekraft.  

Strategiforumets innspill fra 05. november 2019

Strategiforumet har bestått av representanter fra industri, medlemslandene og akademia. De presenterte sin rapport den 05. november 2019. Formålet med rapporten var blant annet å identifisere viktig felles prosjekter for Europa. EU-kommisjonen har utpekt seks strategisk viktige områder for Europa og rapporten begir seg ut på å beskrive hvordan EU kan bli verdensledende på disse seks områdene.

De seks strategisk viktige områdene er; oppkoblede, grønne og selvkjørende kjøretøy, hydrogenteknologier og systemer, smart helse, tingenes internett for industrien, lavkarbonindustri og cybersikkerhet. Det er verdt å merke at dette er områder som er unntatt vanlige regler for statsstøtte for å fremme investeringer.

Rapporten identifiserer følgende overordnede tiltak:

·        Samling av offentlige og private ressurser på EU-nivå, nasjonalt og regionalt nivå.

·        Utdyping og bedre integrering av det indre marked gjennom bruk av reguleringer og nye standarder.

·        Kartlegging og utvikling av nødvendig kompetanse i verdikjedene.

·        Mer dynamiske innovasjonssystemer for å styrke regionale offentlig-private partnerskap.

·        Utvikle en styringsprosess for å overvåke tekniske og industrielle endringer, samt identifisere nye verdikjeder og evaluere utviklingen i disse verdikjedene.

Rapporten spiller inn blant annet tiltak som å utvikle et veikart for en europeisk hydrogenøkonomi, investere i høyeffektive elektriske motorer og hydrogenlagring og investere i infrastruktur for ladestasjoner og hydrogenstasjoner.

Transformasjon av energiintensiv industri for en klimanøytral økonomi i 2050

I november 2019 leverte også høynivågruppen for transformasjon om energiintensiv industri sin handlingsplan for hvordan industrien kan bli med på veien til en klimanøytral og sirkulær økonomi innen 2050. I gruppen har representanter fra IndustriAll og tyske IG Metal og IG BCE vært med.

Handlingsplanen ser på hvordan det kan utvikles markeder for produkter i klimanøytral og sirkulær økonomi, samt utviklingen av klimanøytrale løsninger og hvordan disse kan finansieres. Spesielt viktig for fagbevegelsen er rettferdig omstilling og handlingsplanen ser derfor også på hvordan en kan sikre skolering og opplæring for ansatte, samt hvordan bistå lokalsamfunn i omstillingsprosesser.

Blant innspillene til tiltak finner vi forslag om å ta i bruk livssyklusperspektiv for å måle klimautslipp på materialer og produkter, strategisk bruk av offentlige anskaffelser for å sikre bærekraftige varer og tjenester og sikre tilgang til klimanøytral energi til konkurransedyktige priser.

Hvor går veien videre for EU?

De endrede globale forholdene og den teknologiske utviklingen utøver press på EUs industri og politikken som vil føres vil bli merkbart påvirket av denne utviklingen. En utfordring vil bli å balansere møtet med global konkurranse samtidig som man skaper et næringslivsvennlig indre marked.

Like konkurransevilkår vil være viktig. Dette vil bli sett i både et internt og eksternt perspektiv. For det første vil EU fortsette arbeidet med å revidere EUs konkurranseregler med sikte på et godt fungerende indre marked. Samtidig er konkurranse utenfra en økende utfordring. Denne utviklingen vil bidra til diskusjonen om hvordan konkurransereglene skal utformes og håndheves. Blant annet er konkurransen fra Kina i fokus. Det som en stund har vært diskutert er om EU skal tillate fusjoner av selskaper slik at de kan bli store nok til å konkurrere utenfor EUs grenser også. Konkurransen i produksjon av tog har startet denne diskusjonen. Så langt har EU vært mest opptatt av å sikre at selskapene ikke blir så store at de i praksis fungerer som monopoler i det indre marked. Som når EU stoppet fusjonen av Siemens og Alstom.

USAs undergraving av det multilateralesamarbeidet er også en bekymring for EU. Det kommer klart frem av den nye kommisjonens ambisjoner for årene fremover. Hovedmålet er å styrke det multilateralesamarbeidet gjennom å oppdatere og styrke Verdenshandelsorganisasjon, men samtidig både styrke og ta i bruk de virkemdlene EU besitter som blant annet handel, klima, skatt og konkurranseregler. Blant annet er det klart at de som ønsker å investere og operere i det indre marked vil møte tydelige krav fra EU om at åpenheten må gjengjeldes i eget marked.

Klima og miljø vil også være et viktig element i hvordan EU vil utvikle tiltak for å sikre konkurransedyktighet for europeiske selskaper. Visepresidenten i EU-kommisjonen, Frans Timmermans, uttalte i sin utspørring i Europaparlamentet at EU vil gjøre det de kan for å bli klimanøytrale innen 2050. Hvis andre land ikke er like ambisiøse vil EU ikke ha noe annet alternativ enn å innføre en karbongrenseskatt. 

Små og mellomstore virksomheter vil være høyt prioritert. De utgjør hoveddelen av EUs næringsliv. Det som ofte fremheves her er behovet for “better regulation”. Noe som betyr at nytt og eksisterende regelverk ikke må pålegge virksomhetene unødvendige byrder. Dette har flere av de påtroppende kommissærene understreket i sine svar til Europaparlamentet i forbindelse med godkjenningen av den nye kommisjonen.

En studie gjennomført av Eurofound viser at Europa gjennom teknologiutviklingen og tilgangen til det globale markedet kan forvente fortsatt vekst, men bare hvis EU lykkes med den forestående omstillingen.  Dette forutsetter at EU blant annet klarer å kommersialisere de fremvoksende teknologiene. Like viktig er å ta i bruk den fremvoksende teknologien i allerede eksisterende virksomheter for å sikre økt produktivitet. Videre kan en fullimplementering av Paris-avtalen gi økt konkurransekraft og økt vekst.