Skal en app og en usynlig algoritme kunne frata deg grunnleggende rettigheter som sykepenger, pensjon og oppsigelsesvern? I høst faller dommen i Høyesterett som kan endre rammene for hele det norske arbeidslivet.
Stridens kjerne er forretningsmodellen til plattformselskapet Wolt. Selskapet klassifiserer budene sine som selvstendige oppdragstakere, eller såkalte «partnere». Arbeidstakersiden, med LO i ryggen, mener dette er en bevisst feilklassifisering, rigget for å skyve all økonomisk risiko over på arbeiderne slik at gigantselskapet slipper unna ordinært arbeidsgiveransvar.
Saken har allerede gått gradene i rettssystemet; budene vant frem i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Nå skal landets øverste domstol ha siste ord. Espen Utne Landgraff (37) er et av budene som nå tar kampen.
– Det som motiverer meg for å ta noen av de kampene jeg har tatt, er å kjempe for noe som er større enn en selv
I motsetning til reelle frilansere som bygger sin egen kundekrets og setter sine egne priser, er det algoritmer som styrer showet på asfalten.
– Når vi er ute og jobber som bud, så er det via appen eller algoritmene til Wolt at alt blir avgjort, forteller Landgraff. – Alt dette avgjøres av appen vi bruker, av algoritmene.
Dette støttes av LOs ferske samfunnsnotat om løsarbeid i plattformøkonomien. Rapporten slår fast at plattformene bruker data for å justere lønn og priser i sanntid, og at de kan individualisere betalingen uten at regnestykket er synlig for budene. Dette omtales som «algoritmisk lønnsdiskriminering», og gir arbeiderne en enorm uforutsigbarhet i hverdagen.
Konsekvensene av å ikke være fast ansatt blir brutale den dagen uhellet er ute. Fraværet av arbeidsgiveransvar betyr at arbeidet utføres uten systematiske risikovurderinger, opplæring eller tilstrekkelig verneutstyr.
– Hvis du skader deg, brekker armen eller brekker bein og ikke kan jobbe på lang tid, så står du helt på bar bakke, slår Landgraff fast.
Forskning fra Transportøkonomisk institutt (TØI) underbygger alvoret: Arbeidsorganiseringen til selskaper som Wolt har betydelige negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Lønnsmodellen med dynamisk prising presser budene til å sykle raskere, og i høysesong kan arbeidsukene strekke seg opp mot 100 til 122 timer. Risikoen for ulykker er anslått til hele 173 uhell per million kjørte kilometer.
LO-advokat Rune Lium, som fører saken for budene, trekker historiske paralleller til havnearbeiderne på 1800-tallet – løsarbeidere som måtte møte opp på kaia og håpe på at sjefen pekte på nettopp dem for å få lønn for dagen.
Denne frykten for et nytt B-lag i arbeidslivet deles i LOs samfunnsnotat. Rapporten advarer om fremveksten av en ny «prekariatklasse» – arbeidere med en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet som bærer hele den økonomiske risikoen selv. Dette truer ikke bare budene, men kan på sikt svekke tilliten til hele den norske modellen.
At gigantselskapet nekter å anerkjenne dem som ansatte, provoserer budene som ruller gatelangs.
– Det føles, for å være helt ærlig, jævlig unødvendig, sier Landgraff. – At de skal kjempe så hardt imot denne kampen... Dette er arbeidstakere som vil ha rettighetene sine.
For ham handler oppgjøret om mye mer enn sin egen arbeidshverdag. Som nybakt far har viktigheten av et trygt arbeidsliv fått et enda skarpere perspektiv.
– Det som motiverer meg for å ta noen av de kampene jeg har tatt, er å kjempe for noe som er større enn en selv, forteller han. – Noe som er større enn en selv, for samfunnet, for fremtiden til... Til det landet sønnen min skal vokse opp i, f.eks.
Han er krystallklar på at kampen mot løsarbeidersamfunnet må tas her og nå, før det er for sent.
– Og hvis vi ikke er villige til å ta de kampene i dag, så kommer ikke arbeidslivet eller samfunnet til å se sånn ut som de gjør i dag i fremtiden, avslutter Landgraff. – Det kommer til å være mye vanskeligere å ... Å være ... Å være nederst.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
