Sosial dumping

LO er med sine 930.000 medlemmer i 26 forbund det viktigste førstelinjeforsvaret mot sosial dumping. Det er det nå fullt fokus på fra hele LO-familien: Fra lokalorganisasjonene og bedriftsklubbene, våre over 60.000 tillitsvalgte, forbundene og til LO sentralt.

Dette er sosial dumping:

• Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.
• Det er også sosial dumping dersom utenlandske arbeidstakere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår; for eksempel lange arbeidsdager, manglende sikkerhetsopplæring, at arbeidsgiveren ikke sikrer arbeidstakerne på arbeidsplassen, og så videre.  
• Utenlandske arbeidstakere rammes i langt større grad for ulykker på arbeidsplassen enn nordmenn.
• Eksempler på næringer hvor sosial dumping er mer utbredt er bygg og anlegg, verftsindustrien, renhold, landbruket, fiskeindustrien, transport, bilpleie og overnatting og servering.

Den største trusselen mot den norske modellen

Arbeidslivskriminalitet kan bare forstås og bekjempes dersom vi ser det i sammenheng med sosial dumping. Begge deler har bredt om seg etter EU utvidelsen i 2004.

Arbeidslivskriminalitet undergraver finansieringen av vårt velferdssamfunn fordi milliarder unndras statskassa hvert år, samtidig som den utkonkurrerer seriøse aktører og utnytter arbeidstakere gjennom for lave lønninger og dårlige arbeids- og boforhold.

Felleskapet Norge går glipp av anslagsvis 28 milliarder kroner i tapt verdiskaping per år ifølge beregninger gjort av Samfunnsøkonomisk analyse. Disse pengene mener LO vi heller burde bruke på å få flere inn i arbeidslivet, kompetanseløft og et verdig og godt velferdstilbud både til ung og gammel.

En lønn å leve av

Kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er først og fremst en kamp for noe:  

• For et anstendig arbeidsliv med lønns- og arbeidsforhold vi kan leve av i Norge.
• Forsvarlige arbeids- og boforhold – for alle som jobber i Norge, enten de er født her eller kommer fra andre land.

Høsten 2018 vedtok LO sentralt en rekke konkrete tiltak som både handler om hva vi selv skal gjøre, og hva vi mener myndighetene bør gjøre.

Les LOs strategi mot sosial dumping her.

Det nytter!

Hadde det ikke vært for fagbevegelsens kamp mot sosial dumping, ville vi trolig sett det samme her som i andre europeiske land: Framveksten av en stor gruppe "arbeidende fattige".

Et av de viktigste virkemidlene mot dette har vært allmenngjøring av tariffavtaler, som betyr lovpålagt minstelønn. I fjor fikk LO gjennomslag for minstelønn for 91.000 ansatte innenfor overnatting, servering og catering.

Les mer her.

Det kom som svar på økende og grov utnytting spesielt av utenlandske arbeidstakere, som fikk lønninger som lå langt under minstesatsene i tariffavtalene. Dette rammet spesielt de som hadde jobber med lavere krav til utdanning, fordi lønningene ble presset ned samtidig som det ble langt tøffere konkurranse om jobbene

Det er nå allmenngjort tariffavtaler innenfor ni utsatte områder:

• Bygg
• Skips- og verftsindustri
• Jordbruk og gartneri
• Renhold
• Fiskeindustri
• Elektrofagene, unntatt offshore
• Godstransport på vei
• Turbuss-sjåfører
• Overnatting, servering, catering

Allmenngjøring kan du lese mer om her.

Kloke offentlige innkjøp

I over 170 kommuner er politikerne i gang med å luke ut useriøse aktører ved å kreve at de som skal levere tjenester til det offentlige, må gi sine ansatte skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, ha lærlingeplasser og fagkompetanse, og betale skatt.

Skiens-ordfører Hedda Foss Five (Ap) gikk foran med tøffe innkjøpskrav. Til høyresidens påstander om at det var i strid med EØS-regelverket, svarte hun at om hun måtte stå skolerett i Brussel for det, så fikk hun heller gjøre det. I Telemark har de nå fått opp rekrutteringen til byggfag med 40 prosent siden reglene ble innført.

Slik rydder vi opp i arbeidslivet og bevarer lønns- og arbeidsvilkår og en et velferdssamfunn fagbevegelsen har brukt over 100 år på å kjempe fram.

Forbud mot nulltimers-kontrakter

I juni i fjor kunne arbeidsfolk notere seg en viktig seier. Opposisjonspartiene fikk vedtatt nye innleieregler, med Kristelig Folkepartis støtte, og mot regjeringens vilje, etter mange års politisk mobilisering blant LOs medlemmer.

Innskjerpingen av arbeidsmiljøloven fikk virkning fra 01.01.2019.

Det er nå forbudt med nulltimers-kontrakter, eller det bemanningsselskapene har kalt «fast ansettelse uten garantilønn». Det skaper mer forutsigbarhet og trygghet for arbeidstakerne, ved at arbeidsavtalene skal gjøre det mulig å beregne når man skal jobbe. Det presiseres hva en fast ansettelse er: At ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang.

Utgangspunktet for innleie fra bemanningsselskap er at bedriftene bare kan leie inn i samme grad som de har lov til å ansette folk midlertidig. Bedrifter som er bundet av landsomfattende tariffavtale, kan imidlertid leie inn i videre omfang enn dette, for eksempel lokalsykehus.

Nå stilles det strengere krav til hvilke bedrifter som kan inngå en slik avtale. Dette er et godt tiltak mot husforeninger og såkalte serviett-avtaler, og kan bidra til å styrke det organiserte arbeidslivet. Den muligheten må vi nå bruke, for vi vet at fagforeningene er vårt viktigste førstelinjeforsvar i kampen for gode og anstendige lønns- og arbeidsforhold.

Her kan du lese mer om de nye innleie-reglene.