Spørsmål og svar om pensjonsforliket

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Eldre ektepar ser i papirer og PC sammen.
Foto: Stina Gränfors/Johner/NTB

Spørsmål og svar om pensjonsforliket

Med det siste pensjonsforliket på Stortinget ligger det an til at den nedre pensjonsalderen øker med ca. måned per årskull, fra og med de som er født i 1964 til og med de som er født i 1973, fra 62 år i dag til 63 år om 10 år. De øvrige aldersgrensene øker også. Deretter skal pensjonsalderen evalueres. Det er ikke aktuelt for LO med en automatisk heving av pensjonsalderen etter det.

Pensjon

Hvorfor kommer denne endringen nå?

Regjeringen kom i pensjonsmeldingen i fjor med en rekke forslag til endringer av pensjonssystemet, blant annet en gradvis økning i aldersgrensene i pensjonssystemet. Det skal nå innføres og er en konsekvens av pensjonsreformen og levealdersjusteringen, som gjør det vanskeligere å gå av ved 62. Summen man får utbetalt vil rett og slett være for lav for store grupper.  Stortingsforliket gikk med på at aldersgrensene øker gradvis i en tiårs-periode, så blir det en evaluering for å se om det er mulig å fortsette å øke aldersgrensene etter det.

Avtalen partiene har inngått gjelder for de neste ti årene. Det er altså ikke slik at det er en enighet om at alle pensjonsgrenser skal økes automatisk i all framtid. Hva som skjer med aldersgrensene vil bli bestemt etter en grundig gjennomgang i løpet av de neste ti årene.

Støtter LO økt pensjonsalder?

Det er regjeringen som har foreslått at aldersgrensene økes etter hvert som befolkningen lever lenger. LO har benyttet anledningen til å få gjennomslag for ett av våre viktigste krav, nemlig at det etableres en sliterordning i Folketrygden for de som ikke har mulighet til å jobbe lenger. Vi var krystallklare på at vi ikke ville akseptere en økning av aldersgrensene uten at en sliterordning kom på plass, og fikk gjennomslag for det.

Hva er den nye sliterordningen i Folketrygden?

Slitertillegget er en ordning som vil gi flere mulighet til å gå av tidlig med pensjon. Tillegget vil være ca 30 000 kr i året, som ikke er en høy sum, men det er nok til at flere vil ha muligheten til å slutte tidligere. Den nye sliterordningen skal komme i Folketrygden. I dag har LO en sliterordning for de som også kan ta ut AFP. Den nye sliterordningen i Folketrygden vil komme som en forbedring og erstatning for denne. Alt for mange med lav pensjonsopptjening som er slitne på slutten av arbeidslivet, har frem til nå ikke hatt en slik ordning og har enten blitt tvunget til å jobbe lenger eller blitt uføre. Det gjelder særlig for de som ikke har rett til AFP, eller faller i et såkalt «AFP-hull». Sliterordningen i Folketrygden er derfor et viktig gjennomslag for LO, og betyr mye for de det gjelder. For det store flertallet vil det uansett lønne seg å jobbe lenger. Ordningen er for de som ikke har mulighet til å jobbe videre.

Hvem kan få slitertillegget?

Detaljene skal nå avklares sammen med partene i arbeidslivet, men den nye ordningen skal utarbeides etter modell av sliterordningen i privat AFP som har som eneste krav at du ikke jobber ved siden av. Det er ingen andre krav til å være sliter enn at du må slutte å jobbe tidlig.

Ordningen skal ha en årlig ytelse på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. Det betyr ca 30 000 kroner i året nå, men summen vil økes årlig på samme måte som annen pensjon. For de aller fleste som ønsker å gå av med et slitertillegg, utgjør dette en økt pensjon på mellom 10 og 13 prosent.

Hvorfor sier ikke LO nei til en økning i nedre aldergrense?

Vi ser at de med lavest inntekter uansett ikke hadde mulighet til å gå av med pensjon ved de laveste aldersgrensene i det eksisterende systemet. Pensjonsreformen og levealdersjusteringen ble innført allerede i 2011, og betyr at den pensjonen man får dersom man går av ved den nederste aldersgrensen (62) etter hvert bli lavere og lavere. De med lave lønninger og lav pensjonsopptjening vil uansett ikke ha anledning til å gå av ved 62, uavhengig av hva som er den formelle aldersgrensen. Det er derfor det var så viktig å kreve en sliterordning. Og det er derfor LO jobber for å styrke AFP-ordningen. Disse ordningene vil for mange være avgjørende for å kunne gå av tidlig. 

Hva er de nye aldersgrensene? Når må jeg gå av med pensjon?

Aldersgrensene i pensjonssystemet økes fra og med 1964-kullet. Det betyr at den nederste aldersgrensen for å gå av med pensjon for de som er født i 1964 blir 62 år og 1 måned. Så trappes det gradvis opp frem til de som er født i 1973, som må vente til de er 63 år. Tidligere har 67 år vært aldersgrensen for når du har rett til å ta ut pensjon uansett.

Denne grensen økes også gradvis opp til 68 år over en tiårsperiode. Forslaget var opprinnelig at aldersgrensene skulle fortsette å øke år for år, slik at 1983- kullet må jobbe til de er 64 og 1995-kullet til de er 65. Men stortingsflertallet var tydelige på at ordningen må evalueres underveis, og det eneste de har blitt enige om så langt er at aldersgrensene økes med 1 år frem til 1973- kullet.

LO sitt krav har vært at det skal gjennomføres en omfattende evaluering om 10 år, og det har vi fått gjennomslag for. Da skal den sosiale bærekraften evalueres. Da har aldersgrensene blitt økt med 1 år, og evalueringen vil vise hva som har vært konsekvensene av dette.

Hvorfor lønner det seg å stå lenger i jobb?

Pensjonssystemet vårt er slik at for hvert ekstra år du står i jobb, så får du en betydelig økning i pensjonsutbetalingen din hvert år resten av livet. Med de nye aldersgrensene er det i større grad en sammenheng mellom aldersgrensene og når det faktisk er mulig for folk å gå av med pensjon.

Vi lever stadig lenger. Vi er derfor avhengige av at folk flest jobber litt lenger. Alternativet er at det blir stadig flere år som pensjonist, noe som er veldig dyrt for velferdsstaten og vil bety en betydelig økning av skattene for de som er i jobb.

Vi må jobbe litt lenger for å sikre at vi har nok arbeidskraft og nok skatteinntekter til å finansiere velferdsstaten. Men alle kan ikke jobbe lenger – vi må derfor lage ordninger som sikrer de gruppene.

Hva med de som ikke kan stå i jobb til 68 år?

Befolkningen lever stadig lenger, men det er store forskjeller i forventet levealder mellom ulike yrker. Målet er derfor å lage et arbeidsliv og et pensjonssystem som legger til rette for at det store flertallet både kan og vil jobbe lenger.

På den måten får vi også råd til å lage ordninger som tar vare på de som ikke kan jobbe lenger. For noen vil det bety uføretrygd, og derfor var et av hovedkravene til LO inn i forhandlingene at uføres pensjoner skal skjermes mot levealdersjusteringen. Derfor har LO også krevd og fått gjennomslag for et slitertillegg på 30 000 kroner årlig.

LO mener dette må komme i tillegg til folketrygd, AFP og tjenestepensjon. Dermed sikrer vi alderdommen for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Det aller viktigste er å kjempe for et arbeidsliv som ikke bruker opp kreftene til folk og sliter folk ut.

Hva gjør LO for at arbeidslivet skal bli bedre?

For LO er det viktigste målet å lage et arbeidsliv som folk kan og ønsker å stå lenge i. LO mener blant annet retten til større fleksibilitet i arbeidet må styrkes, f.eks gjennom kortere arbeidstid for eldre arbeidstakere. Forebygging for å unngå tidlig pensjonering eller lengre sykefravær må være en del av HMS-arbeidet i alle virksomheter, kvaliteten på den lovpålagte HMS-opplæringen må bedres og arbeidsgiverne må ha bedre kunnskap om hvordan dårlig arbeidsmiljø påvirker arbeidstakers helse over tid. 

Hva blir pensjonen for en som er født i 1974 og som må gå av som 63-åring pga. slitasje?

I det nye pensjonsforliket er det ingen endringer i pensjonsnivå, unntatt en heving for uføre og minstepensjonister. Så pensjonsnivået du får ved å gå av ved 63 er det samme før og etter forliket. Så kommer slitertillegget oppå det, hvis du frasier deg muligheten til å jobbe ved siden av. Du kan bruke pensjonskalkulatoren til Norsk pensjon (link), hvor mye du får avhenger av hvor mye pensjonsoppsparing du har. Eneste forskjell er at man nå kan legge på ca 30 000 per år livet ut.  

Ved å gå av ved 63 istedenfor 62 får du en høyere pensjon livet ut, det er slik levealdersjusteringen fungerer. Den ble innført i 2011. Konsekvensen av levealdersjusteringen har vært at mange ikke har tilstrekkelig oppsparing til å gå av ved 62, særlig om de ikke har rett på AFP.  Det var blant annet fordi pensjonen du får ved å gå av ved 62 er såpass lav, at LO aksepterte en økning av grensen til 63 i bytte mot en sliterordning. Sliterordningen vil bidra til at flere har en reell mulighet til å gå av tidlig.

Hva skjer med den sliterordningen som er i dagens AFP-ordning?

Dette må diskuteres av partene fremover. Men LO tar utgangspunkt i at det vil være unaturlig at man kan få slitertillegg både fra vår ordning og fra Folketrygden. Da blir det beløpet man i så fall får så stort at det kan lønne seg for en del å gå av tidlig.

Poenget med slitertillegget er at det skal gi en mulighet til å gå av tidlig, men ikke i seg selv være en grunn til å slutte å jobbe. Så er det flere detaljer som ikke er avklart når det gjelder slitertillegget i folketrygden, og det må vi være med å utvikle sammen med departementet og de andre partene. Derfor er det for tidlig å si hva som skjer med vår egen sliterordning, det må vi komme tilbake til. Uansett er det mange som nå får pensjon fra vår sliterordning, men som ikke vil kunne få den nye sliterordningen siden de allerede har gått av. Disse vil få sliterpensjon fra vår ordning i mange år framover

Hva skjer om jeg blir ufør før jeg når nedre pensjonsalder?

Uføretrygden er tilpasset din tidligere lønn og er en viktig trygghet for de som ikke er i stand til å fortsette i arbeidslivet på grunn av helserelaterte årsaker. Når du er ufør kan du ikke jobbe lenger for å kompensere for levealdersjusteringen, og LO har derfor hatt som krav at uføre skjermes for levealdersjustering.

De borgerlige partiene fjernet helt det såkalte skjermingstillegget for uføre født i 1954 og framover. Det betyr at disse generasjonene lå an til å få en svært lav pensjon livet ut. Regjeringen la frem forslag om delvis skjerming av uføres pensjoner.

LO fikk ikke gjennomslag for vårt krav om full skjerming, men det forslaget som ligger i pensjonsforliket gir en vesentlig bedre pensjon for uføre sammenlignet med det de hadde fått dersom de borgerlige partiene fortsatt hadde hatt flertall.

Vi forventer at dette gis med tilbakevirkende kraft, slik at de også får tilbake det de har tapt på de usosiale kuttene som ble gjennomført den gangen. Det som ble kuttet var pensjonen du får når du går over fra uføretrygd til alderspensjon, som i dag er ved 67 år og etter hvert vil økes til 68 år. Skjerming av uføres pensjoner betyr at alderspensjonen til uføre blir høyere.

Kontakt

Kontakt