Sysselsettingen blant innvandrere i Norge er avhengig av hvordan makroøkonomiske forhold og konjunkturer utvikler seg her og i andre land. I perioden etter EUs østutvidelse har nettoinnvandringen fra EU-land i Øst-Europa, Polen og Litauen især, økt kraftig, med en topp i 2011 og så klar nedgang de siste årene.
Dette henger sammen med både nedgangskonjunkturen i Norge med oljeprisfallet i perioden 2014-2017 og en klart bedret arbeidsmarkedssituasjon i blant annet Polen og Litauen. Men, arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa utgjør fortsatt en stor andel av alle sysselsatte innvandrere, 34 prosent (2018) når vi regner med de på korttidsopphold. Det viser at denne gruppen ikke har tapt terreng eller er på vei ut av det norske arbeidsmarkedet.
Nettoinnvandringen blant personer fra Afrika og Asia, der de fleste har vært flyktninger, økte betydelig i 2015 og 2016, for så å falle. Sysselsettingsandelen blant flyktninger har ligget stabilt lavere enn blant arbeidsinnvandrere. Disse gruppene er også i relativt stor grad knyttet til ulike segmenter i arbeidsmarkedet. Vi kan også merke oss at nettoinnvandringen fra Norden i to år har vært svak negativ, for så å bli svak positiv i 2018. Også Sverige har hatt synkende arbeidsløshet de siste årene.
Fortsatt er det også en klart større sysselsettingsandel blant befolkningen i alt enn blant innvandrere som en gruppe, og ikke minst store forskjeller mellom innvandrere fra ulike landgrupper på opp mot flere titalls prosentpoeng.
Trykk her for å lese notatet: Samfunnsnotat nr 8/19 Et endret arbeidsmarked - hva betyr innvandringen?
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post