Les LOs prognoser for norsk og internasjonal økonomi før startskuddet går for årets lønnsoppgjør

Klikk for å lese Konjunkturutsiktene – samfunnsnotat nr. 1/2026 fra LOs samfunnspolitiske avdeling.

2025 ble et godt år for industrien, med totalvekst på 4,2 prosent. Veksten fra 2024 til 2025 ble drevet av industrinæringer som er rettet mot olje- og gassutvinning og eksport, og produksjon av forsvarsmateriell trakk også opp. Fastlandseksporten vokste i 2025, understøttet av bedret konkurranseevne. Tradisjonell vareeksport økte 6,4 prosent, blant annet på grunn av høy eksport av oppdrettsfisk og industrivarer som kjemiske produkter og verkstedprodukter. 

Når eksportindustrien går godt er det rom for at frontfagsoppgjøret bidrar til at arbeidstakerne sikrer sin del av de økte inntektene. Lønnskostnadsandelen i industrien er fortsatt på et lavt nivå, historisk sett. Dette viser at lønnsevnen er god og at alternativet til at arbeidstakerne får økt reallønn er at eierne øker sin andel av overskuddet.

Den internasjonale utviklingen gir et krevende bakteppe for den økonomiske politikken. Økt geopolitisk spenning, mer fragmenterte handelsmønstre og svakere vekst hos viktige handelspartnere påvirker norske eksportnæringer og investeringsbeslutninger. Politiske valg knyttet til energi, klima og industri vil i økende grad forme konjunkturene fremover, og få direkte betydning for regional utvikling og fordelingen av økonomiske ressurser. Som en liten åpen økonomi får utenlandske forhold fort innvirkning på Norge og bidrar til usikkerhet i prognosene. 

Likevel står Norge relativt godt. Gode offentlige finanser, sterke institusjoner og et lønnsomt næringsliv bidrar til stabilitet. 

Nær normalvekst i Fastlands-BNP, moderat sysselsettingsvekst og høy investeringstakt gir grunn til optimisme. Høy lønnsomhet i industrien har gitt god lønnsvekst og sammen med noe ekspansiv finanspolitikk opprettholdt etterspørselen i økonomien. Hovedbildet er at den økonomiske situasjonen i 2026 ser ut til å ligne på situasjonen i 2025.

Arbeidsmarkedet og aktiviteten i byggenæringen er de største bekymringene. Disse markedene blir fortsatt avkjølt av rentenivået og lavere samlet etterspørsel. 

På arbeidsmarkedet er det fortsatt god tilstrømming, men mange blir værende i ledighetskøen av mangel på tilbud om jobb. Gjennom 2025 økte AKU-ledigheten fra 4, 0 til 4,5 prosent. Den har nå flatet ut, men er fortsatt for høy. Den økonomiske politikken må spille en større rolle i å skape etterspørsel utover det den private gjør. Selv om det private konsumet er på vei opp, spiser rentenivået mye av folks inntekter. Lønnsveksten har bidratt til at det private konsumet har tatt seg opp, men dette har foreløpig ikke gitt utslag i redusert ledighet eller en oppgang for bolignæringen. 

I byggebransjen er det fare for at fagfolk forsvinner permanent ut av yrket, og konsekvensene av en stillstand i boligbyggingen vil kunne vare lenge etter at den økonomiske politikken normaliserer seg. Mye av økningen i ledighet kan skyldes nettopp nedgangstidene for bygge- og anleggsnæringen. Justert for normale sesongvariasjoner er antallet arbeidsledige med bakgrunn fra bygg og anlegg 42 prosent høyere i februar 2026 enn i juli 2022. 

Det er særlig unge som står uten arbeid nå. Noen er ute etter deltidsjobber, særlig blant de under 25. Men det er også stor ledighet, hele 3,9 prosent, blant de mellom 25 og 39 år. Omtrent halvparten av de arbeidsledige søker fulltidsjobb, men finner foreløpig ikke en vei inn i arbeidslivet. 

I tillegg er det fortsatt mismatch på arbeidsmarkedet. Både antall ledige stillinger og ledigheten øker. Dette skyldes trolig et gap mellom hva arbeidsgiverne etterspør og den kompetansen de ledige besitter. Forholdene varierer stort mellom ulike bransjer. 

LOs prognoser for norsk økonomi: 

• Fremover anslår vi at veksten i fastlandsøkonomien blir 1,8 prosent i år, det samme som i 2025. Det tilsier en nokså svak sysselsettingsvekst framover, og vi antar at AKU-ledigheten til å gå ned til 4,4 prosent i år fra 4,5 prosent i 2025. 
• Husholdningenes økonomi styrkes videre gjennom realinntektsvekst og lavere rente. I vår analyse legger vi til grunn kun ett rentekutt med 0,25 prosentpoeng hvert år fra 2026 til 2028. Rentenivået vil trolig ligge på et relativt høyt nivå i en god stund framover. 
• Konsumprisveksten (KPI) anslås til 3,0 i 2026 og veksten i KPI-JAE anslås til 3,1 i 2026. Begge ligger på omtrent samme nivået som i fjor. Konsumprisveksten ventes å gå videre ned i 2027, og KPI-veksten i 2027 og 2028 anslås til hhv. 2,6 og 2,4 prosent på årsbasis, og vil komme ned mot Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent mot slutten av 2028. 

Avslutningsvis påpekes det at den siste tids krig i Iran og økt uro i Midtøsten potensielt kan gi store effekter på oljepris, verdenshandel og dermed valutakursen. I vår analyse har vi antatt at krigshandlingene forholdsvis raskt vil avta og at den i mindre grad vil påvirke verdensøkonomien. Hvis dette ikke slår til, og den kraftige veksten i oljeprisen vedvarer, vil det få betydning for norsk økonomi. Det er også enda mer usikkerhet knyttet til valutakursen enn vanlig, og om den styrker seg utover hva vi har antatt vil det få betydning for utviklingen i norsk økonomi i året som kommer.