Helsepersonellplan 2040

Framskrivinger fra SSB viser at det vil oppstå et betydelig gap mellom behovet for og tilgangen på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Hvis vi ikke gjør noe i dag. Regjeringens Helsepersonellplan 2040 er en god start.  

Et viktig mål for LO er at skal ha gode helse- og omsorgstjenester som er universelle og fellesfinansierte. I tillegg til å være en del sikkerhetsnettet til alle nordmenn, er også helse- og omsorgstjenestene en stor arbeidsplass. Og LO organiserer mange hundre tusen personer i mange ulike yrker som trengs for å levere kvalitet disse tjenestene.  

Hver behandling, hver samtale og hver oppgave forutsetter ansatte. Uten ansatte har vi ingen helse- og omsorgstjeneste. Derfor har LO gitt innspill til Stortingets behandling av Helsepersonellplan 2040. 

Her kan du lese LOs høringsbrev til Stortinget. 

Hele, faste stillinger 

- Vi må beholde og rekruttere ansatte. Helse- og omsorgssektoren må være arbeidsplasser der folk ønsker å begynne, bli værende og stå lenger i arbeid. Flere hele og faste stillinger, tilstrekkelig bemanning, et godt arbeidsmiljø og flere læreplasser er avgjørende, sa Odd Haldgeir Larsen, LO-sekretær med ansvar for helsepersonell for LO til Stortinget denne uken. 

God bemanning er en forutsetning for kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv drift. Arbeidsvilkårene er avgjørende for å rekruttere og beholde ansatte i sektoren. Høy turnover og utstrakt bruk av deltid og midlertidighet svekker kontinuitet og kvalitet i tjenestene, og øker belastningen på de ansatte.  

LO mener forutsetningene for at arbeidet med økt heltid skal lykkes, er sterkt lokalt partssamarbeid og tilstrekkelig bemanning. Fafo-rapporten 2026:28 viser at lav bemanning bidrar til mer deltid. Tilstrekkelig bemanning er derfor en forutsetning for at flere skal jobbe heltid. LO er derfor positiv til at regjeringen ønsker mer heltid.  

Bruk hele laget 

LO ønsker en profesjonsnøytral tjeneste som i større grad tar i bruk den samlede kompetansen blant ansatte. Oppgavene må ta utgangspunkt i pasientenes behov og den samlede kompetansen i tjenestene. Oppgaver bør utføres av den yrkesgruppen som har riktig kompetanse til oppgaven, ikke alltid profesjonen som tradisjonelt har hatt ansvaret for oppgaven.

Helsefagarbeidere, helsesekretærer, manuellterapeuter, kiropraktorer og andre helseyrkesgrupper må brukes bedre dersom vi skal løse personellmangelen. Det er kompetansen som er avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet, ikke profesjonstilhørigheten i seg selv.    

- Oppgavedeling må støttes av kompetanseutvikling, videreutdanning og et godt partssamarbeid, sa Larsen. 

Styrke den offentlige helse- og omsorgstjenesten

- Arbeidskraft blir den knappeste ressursen framover. Derfor må personellet brukes der behovene er størst. LO mener derfor at de som trenger helsehjelp mest skal prioriteres foran dem som har økonomi til å kjøpe seg raskere tilgang til tjenester, sa Larsen. 

Private aktører konkurrerer om de samme legene, sykepleierne, helsefagarbeiderne og andre personellgrupper som den offentlige helse- og omsorgstjenesten trenger. Helsepersonell kan ikke være to steder samtidig. Økt privat aktivitet skaper ikke flere ansatte, men kan svekke kapasiteten i den offentlige helse- og omsorgstjenesten ved å trekke til seg personellgrupper det allerede er mangel på.    

Sikre finansiering og kompetanse 

- Framtidens behov kan ikke løses gjennom effektivisering alene. Utdanningskapasiteten må dimensjoneres etter behovene i tjenestene, og fagskolene må få en sterkere rolle. Nye oppgaver og ambisjoner må følges opp med finansiering, sa Larsen.

LO ønsker et offentlig finansiert og organisert helsevesen som sikrer at helsehjelp fordeles etter behov, ikke etter betalingsevne.