Derfor mener LO Norges Banks rentepolitikk er feil

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bilde av Inngangsdøren til Norges Bank. Foto.
Foto: Espen Schive/Norges Bank

Derfor mener LO Norges Banks rentepolitikk er feil

Norges Bank har vært for harde i rentepolitikken. Nå tar norske husholdninger regningen for flere tiår med manglende boligpolitikk og en rentepolitikk som har gitt vanlige folk skyhøy gjeld.

Økonomi og samfunn

Rentepolitikken rammer vanlige folk

- Norges Bank legger for stor vekt på den umiddelbare prisstigningen uten å ta hensyn til årsaken, og tar for lite hensyn til norsk økonomi. Det er helt opplagt hvor hardt renteøkningene biter på folks privatøkonomi. Det har forårsaket en tillitskrise til økonomien, sier LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad.

Importert inflasjon 

Han sier at det er helt riktig at Norges Bank skal ta hensyn til inflasjonen som skapes her hjemme. Men ikke den som er importert fra utlandet. LO mener det var riktig av sentralbanken å øke rentene da det var innenlandske forhold som skapte høy vekst i norsk økonomi, men med dyrtiden som eskalerte med Russlands invasjon i Ukrania har det ikke vært tilfellet.

LOs sjeføkoniom Roger Bjørnstad.
- Vårt viktigste virkemiddel mot importert inflasjon er ansvarlige parter i den norske lønnsdannelsen, som hindrer at prisveksten fester seg her hjemme, sier Bjørnstad.

- Det er derfor LO har vært så tydelige i kritikken vår når sentralbanken blant annet har begrunnet renteøkningene med «et stramt arbeidsmarked». I praksis betyr det at de mener arbeidsledigheten er så lav at de er bekymret for at det kan føre til lønnsvekst. Norges Bank kan ikke ta fra folk den lønnsveksten bedriftenes lønnsomhet forsvarer. Da skaper Norges Bank en ulikhetsmaskin og tillitskrise også til lønnsdannelsen, legger han til.

 

Øker ledigheten 

Han mener folks svært høye renteutgifter på toppen av en dyrtid også påvirker sysselsettingen, og det påvirker deler av næringslivet hardt. Det er nå 20 000 personer flere ledige enn før disse renteøkningene startet. Bare i 2023 steg antallet arbeidsløse med 11 000 personer. Tall fra NAV viser at en oppbremsing i byggenæringen vil bidra til økt arbeidsledighet fremover. Også varehandelen sliter.

- Hva betyr 11  000 flere arbeidsløse? 11  000 mennesker er innbyggertallet i Brummundal, det er ikke et ubetydelig antall mennesker.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

- Hva betyr 11 000 flere arbeidsløse? Det betyr familiefedre i byggeindustrien som plutselig blir kastet ut i usikkerhet og ytterligere inntektsfall. Det betyr ukrainske flyktninger som ikke får muligheten til å bidra i samfunnet. Og det betyr at mange unge som enda ikke har fått en fot innenfor arbeidsmarkedet, må bli gående hjemme. 11 000 mennesker er innbyggertallet i Brummundal, det er ikke et ubetydelig antall mennesker, sier Bjørnstad.

Inkludere flere 

Han tror det er stor fare for økt ledighet det neste året. Boliginvesteringene har stupt det siste året, noe som gir bygge- og anleggsbransjen store utfordringer. Det er sannsynlig at vi vil se en stor økning i ledigheten i bransjen dersom det ikke igangsettes nye byggeprosjekter. Mens ledigheten var på 3,1 prosent før disse renteøkningene, tror Bjørnstad at den vil øke til 3,9 prosent i år og 4,2 prosent neste år.

- Arbeid til alle har alltid vært arbeiderbevegelsens mål. Vi skal ikke bare sikre de som allerede er innenfor – men bygge et samfunn der alle er inkludert. Det betyr at vi også skal ha rom for å inkludere av de over 220 000 som står er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, sier Bjørnstad.

Han viser til at antall utenfor arbeidslivet økte med nesten 16 000 mennesker i 2023 og at tallet har økt med 40 000 siden før pandemien.