Alle arbeidstakere er forsikret etter yrkesskadeforsikringsloven. De fleste som skader seg får også utbetalt erstatning. Men hva gjør du hvis forsikringsselskapet nekter å betale?
Det er svært krevende å ta opp kampen mot forsikringsselskapet alene. LO-forbundene hjelper også sine medlemmer med advokatbistand ved yrkesskade og annen personskade, noe som betyr at LO-medlemmet står sterkere i forhandlingene mot selskapene. En dom fra Rana tingrett, som ble rettskraftig i dag, er et av mange eksempler hvor medlemmet måtte få dom for å få utbetalt erstatning for sitt inntektstap.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Arbeidstaker ble rygget på av en bil, og skadet kneet sitt. Kneet ble ikke bra, og arbeidstaker har vært sykmeldt siden ulykken. Arbeidstaker er operert to ganger i kneet. Den som skader seg, har plikt til å begrense eget tap. Arbeidstaker følte seg derfor presset til å forsøke også operasjon nr. 2, og gjennomførte operasjonen for at selskapet ikke kunne bruke det mot han i erstatningsoppgjøret.
Alle har rett til sykepenger det første året. Men etter 1 år gikk arbeidstaker over på arbeidsavklaringspenger som utgjør 66% av tidligere inntekt. Det er ikke slik at selskapene utbetaler differansen pr måned. Det er nokså vanlig at selskapene utbetaler såkalt "forskudd" på erstatningen før saken er endelig avgjort. Dette "forskuddet" utbetales likevel normalt etter at tapet har oppstått. De fleste som skader seg og får et inntektstap opplever derfor en periode med redusert inntekt.
I denne saken utbetalte selskapet kr 50 000 i forskudd. Deretter sa selskapet nei til ytterligere utbetaling. De mente at arbeidstaker hadde vært mye sykmeldt tidligere, og at arbeidstaker derfor uansett ville ha falt ut av jobben. Dette er en innsigelse mange arbeidstakere møtes med.
Situasjonen er da ofte at arbeidstaker hver måned kun får 66 % av tidligere inntekt utbetalt. Samtidig har han eller hun helseplager, og må fokusere på behandling og rehabilitering. Det er klart at det er selskapet som sitter med makta i slike situasjoner. Det skal mye til for at en skadelidt med dårlig økonomi og dårlig helse har ressurser til å ta opp kampen. Det er dyrt med rettssaker. De fleste sakene i tingretten koster mer enn kr. 250 000.
Det er sjelden slik at forsikringsselskapene avslår erstatning uten begrunnelse. I alle saker er det en risiko for å tape. Mange personskadesaker løses derfor gjennom forlik. Hvis tilbudet er så høyt at du ikke har råd til å takke nei til selskapets tilbud, så velger de fleste å inngå et forlik.
I denne saken var ikke retten i tvil. Retten viste til at kneet var oppgitt som årsak til alle sykmeldinger. Arbeidstaker hadde ikke hatt plager med kneet tidligere. Retten kom til at selskapet ikke hadde ført bevis for at arbeidstaker ville blitt sykmeldt uten skaden.
Selskapet argumenterte med at kneskaden medførte et så lavt medisinsk mén at det i seg selv var et argument mot at skaden kunne føre til inntektstap. Også dette ble avvist av retten. Det avgjørende er ikke størrelsen på det medisinske ménet, men hvilke konsekvenser skaden får for akkurat denne skadelidte. I denne saken var skadelidte sjåfør, og kneskaden var ikke forenlig med å fortsette i stillingen.
Saken viser betydningen av å ha rettshjelp som gjør at man kan kjøre slike saker for rettsapparatet. Dette var en relativt liten og enkel sak, men de samlede sakskostnadene var likevel på ca. 250 000 kroner (inklusive sakkyndige).
LO-advokat Rune Lium bisto medlemmet og forbundet i denne saken. Medlemmet ble tilkjent en erstatning for tapt inntekt på nesten 250 000 kroner.
LO-advokatene bidrar til at våre medlemmer hvert år får utbetalt ca. 80-100 millioner i erstatning i slike saker. Utbetalinger fra folketrygden kommer i tillegg og utgjør mer enn det dobbelte av erstatningsutbetalingene.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post