Blir du uføretrygdet før du har arbeidet i tre år, vil du risikere å bli minstepensjonist. Hvis du er under 26 år, så er det særregler som gir litt høyere pensjon. I dette innlegget går vi gjennom reglene for deg som blir ung ufør.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Dersom du er så uheldig at sykdom eller skade medfører at du er varig ufør, vil størrelsen på din uføretrygd være avhengig av dine tidligere inntekter. Det er gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste inntektsårene før uførhet som er beregningsgrunnlaget, jf. folketrygdloven § 12-11. Uføretrygden blir deretter fastsatt til 66 % av beregningsgrunnlaget, jf. ftrl § 12-13 første ledd. Dersom for eksempel gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste inntektsårene er kr 480 000,-, vil 66 % og av dette og din årlige uføretrygd bli kr. 316 800,-.
Når man blir ufør i ung alder har man ikke hatt den samme mulighet til inntektsopptjening som eldre arbeidstakere. Mange er under utdanning eller er akkurat ferdig utdannet, mens andre har nylig blitt yrkesaktive. Hvordan blir da uføretrygden beregnet?
Uavhengig av alder er man alltid sikret en minsteytelse for uføretrygd som enten kan være 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp dersom man har ektefelle eller samboer, eller 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp dersom man lever alene (ftrl § 12-13). Med dagens grunnbeløp (kr 101 351,- gjeldende fra 1. mai 2020) betyr dette at minsteytelsen ved uføretrygd enten er på kr 231 080,- eller kr 251 350,- når man ikke lever sammen med ektefelle/samboer.
Dersom man blir ufør før fylte 26 år kan man ha krav på en høyere minste uføreytelse, henholdsvis kr 269 594,- eller kr 294 931,- (uten ektefelle/samboer) med dagens grunnbeløp dersom tidligere inntekter ikke tilsier en høyere uføretrygd. Vilkåret for å få en slik beregning er at uførheten skyldes alvorlig sykdom, skade eller lyte, jf. ftrl. § 12-13 tredje ledd. Det er dermed ikke tilstrekkelig at du er under 26 år og ufør for å få en slik uføreytelse.
Begrunnelsen for kravet om alvorlig sykdom eller skade for å få beregnet uføretrygden som ung ufør er blant annet, jf.forarbeidene (s. 14 i Ot.prp. nr. 8 (1996-1997):
"…Ved mindre alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser, kan uførheten ofte overvinnes i ung alder ved utdanning eller yrkesrettet attføring. For lett tilgang til uførepensjon med tilleggspensjon basert på 3,30 pensjonspoeng vil kunne virke lite motiverende for inntektsgivende arbeid..."
Det er vanskelig å forstå ovennevnte begrunnelse med tanke på at en ung person i dag ikke vil få uføretrygd dersom det er et snev av håp om uførheten kan "overvinnes". For å få uføretrygd i så ung alder må alt av mulige arbeidsrettede tiltak, attføring, behandlinger, være forsøkt (ftrl. § 12-5), og dette praktiseres strengt. Dette er en prosess som går over mange år. Videre må den nedsatte evnen til å utføre inntektsgivende arbeid også være varig for å få uføretrygd, (ftrl. § 12-7). Formålet med uføretrygd er etter folketrygdloven (ftrl § 12-1) å sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig redusert som følge av sykdom, skade eller lyte, og inntektsevnen vil være tapt ved innvilgelsen av uføretrygd uavhengig av om sykdommen/skaden karakteriseres som alvorlig eller ikke. Kravet om alvorlig skade/sykdom/lyte harmonerer derfor verken med formålet for uføretrygd eller regelverket for øvrig.
Det kreves i utgangspunktet ingen spesifikk diagnose eller en spesifikk medisinsk invaliditetsgrad. I forarbeidene er det kun angitt at det stilles strengere krav til sykdommen/skadens konsekvenser for funksjonsevnen. I rettspraksis har man derfor sett hen til retningslinjene i rundskrivet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet der det fremgår at det er funksjonsevnen i dagliglivet som er avgjørende og ikke selve diagnosen. Likevel er det angitt sykdomstilstander som kan anses som alvorlige:
- Nedsatt funksjon som følge av alvorlige sykdommer i nervesystem eller muskelsystem, for eksempel alvorlig epilepsi, alvorlig cerebral parese eller lammelser
-Nedsatt hjertefunksjon, for eksempel på grunn av medført uttalt hjertefeil
-Nedsatt respirasjonsfunksjon, for eksempel på grunn av cystisk fibrose
-Alvorlig og utbredt hudsykdom, for eksempel sklerodermi
-Alvorlig leddsykdom, for eksempel alvorlig leddgikt
-Betydelig sansetap, for eksempel blindhet eller døvhet
-Kronisk alvorlig sinnslidelse, for eksempel schizofreni
-Massive angst-, tvangs- og depressive lidelser
-Alvorlig psykosenære personlighetsforstyrrelser
-Autisme
-Alvorlig grad av Asperger syndrom
-De alvorligste tilfellene av ADHD
NAV skal på dette grunnlag ta stilling til om alvorlighetskravet er oppfylt i den konkrete saken.
I en sak som behandles i LO juridiske var medlemmet nesten ferdig utdannet som rørlegger da hun ble ufør, og det var kun siste inntektsår som var representativt for lønnen hun ville ha hatt fremover dersom hun ikke hadde blitt ufør. I henhold til reglene måtte man likevel ta utgangspunktet i gjennomsnittsinntekten for de forutgående årene selv om disse inntektene var relatert til inntekten som rørleggerlærling, det vil si mens hun var under utdanning. Hadde medlemmet blitt ufør to år senere ville hun ha fått en langt høyere og mer representativ beregning av uføretrygden.
I denne saken fikk medlemmet også avslag på ung uføreytelse fordi sykdommen ikke ble ansett som alvorlig nok. Ved avslaget var saken ikke forelagt rådgivende lege, og det var kun saksbehandleren som hadde vurdert at sykdommen ikke var alvorlig nok for å få ung uføreytelse. I avslaget ble det blant annet pekt på at medlemmet hadde hund, og at dette tilsa at hun fungerte i dagliglivet og derfor ikke var alvorlig syk. Saken er nå under klagebehandling i NAV.
Den nevnte saken er et eksempel på hvordan reglene for uføretrygdberegningen og reglene om ung uføreytelse kan få uheldige konsekvenser for en som blir ufør i ung alder. Beregningsgrunnlaget hadde blitt mer riktig om kun det siste inntektsåret som ferdig utdannet rørlegger hadde blitt lagt til grunn, men slik er reglene ikke. Når det gjelder vilkåret om alvorlig og dokumentert sykdom/skade/lyte er dette også en svært skjønnsmessig vurdering som innebærer en stor risiko for ulik praksis. Videre vil et avslag på ung uføreytelse neppe medføre at uførheten "overvinnes". Imidlertid vil avslaget med sikkerhet medføre en varig og svært lav uføreytelse.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post