TO DOMMER OM AT ARBEIDSTAKER SELV HAR YRKESRISIKO FOR SKADER

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Gamle tankene om aksept av yrkesrisiko

På begynnelsen av 1900-tallet mente de juridisk lærde at arbeidstakerne med å inngå arbeidsavtalen hadde akseptert risikoen for skade som han på forhånd visste kunne oppstå. Aubert skrev i 1905 at bortfall av retten til erstatning gjøres avhengig av om arbeidstakeren har tatt ansettelse i en virksomhet «hvis Farlighed han paa Forhaand maatte kjende». Paal Berg fulgte opp i 1930 og uttalte at «De farer og den risiko som nødvendigvis må følge av arbeidet, kan arbeidsgiveren ikke være ansvarlig for». Paal Berg mente imidlertid at dette ikke var en god rettstilstand.

Hvorfor vise til disse gamle tankene om aksept av yrkesrisiko i dag? Dette er vel forhistoriske ideer som LO har klart å bekjempe for lenge siden? Ja, langt på vei er det riktig. Vi har fra 1990 hatt en lov om yrkesskade som sikrer arbeidstaker erstatning for mange skader som oppstår i arbeid. Loven dekker imidlertid ikke alle skader. Det er et krav om at skaden skyldes arbeidsulykke eller er en sykdom som er godkjent som yrkessykdom. Den største gruppen av skader som faller utenfor er belastningsskader.

Det må derfor trekkes en grense for hvilke skader som faller innenfor og utenfor loven. LO-advokatene har mange saker som handler om denne grensen. Og i disse sakene blir vi nettopp møtt med de samme argumentene som Aubert brukte i 1905, nemlig at dette er skader som kun er en følge av utførelsen av en ordinær arbeidsoppgave.

To dommer som illustrerer dette

Første dom er fra Romerike og Glåmdal tingrett avsagt i begynnelsen av mai. Spørsmålet var om en skulderskade som en elektriker pådro seg skulle godkjennes som yrkesskade. Det var ikke noe tvil om at skulderskaden hadde oppstått under jobb. Skaden skjedde i forbindelse med kabeltrekking. Elektrikeren hadde sammen med sine kolleger stått i en lift, jobbet med hendene over skulderhøyde og kabelen var beskrevet som tung (312 kg pr 100 m). Når retten skal ta stilling til om dette var en yrkesskade er det avgjørende for retten om trekking av kabel var en alminnelig arbeidsoppgave for elektrikeren og om det skjedde noe uvanlig:

"Det må føretakast ei heilskapleg vurdering, der sentrale moment blant anna er om kabeltrekkinga låg utanfor arbeidstakaren sine alminnelege arbeidsoppgåver, om vekta av kabelen var uventa, om arbeidet skjedde i ein vanskeleg arbeidsstilling eller under andre ugunstige omstende, kontrollen over situasjonen og om arbeidet var utført under forhold som låg nært opp til fare- eller skadegrensa, jf. blant anna Rt. 2007 s. 882."

I den konkrete saken hadde Trygderetten godkjent skaden som yrkesskade. Tingretten var imidlertid uenig, og la vekt på at arbeidet var vanlig for elektrikere, med andre ord, elektrikeren må selv bære risikoen for skader som oppstår ved utførelse av ordinære arbeidsoppgaver.

Andre dom er fra Frostating lagmannsrett. En bygningsarbeider skadet under arbeid på et tak. Da bygningsarbeideren satte ned foten tråkket han kraftig over. Underlaget på taket var variabelt, noe var hardt, noe var mykt. Bygningsarbeideren måtte også passere en gesims, og det var ikke mulig å se hvordan underlaget var på den andre siden. Lagmannsretten hadde imidlertid samme tilnærming som Aubert fra 1905, og la vekt på at bygningsarbeideren hadde jobbet på taket i flere dager, og derfor var godt kjent med underlaget, og derfor også måtte bære risikoen selv:

"Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at etter å ha arbeidet på det gamle taket i flere dager, var godt kjent med det noe myke underlaget han steg ned på da han skadet seg. Underlaget han tråkket ned på hadde slike egenskaper som han forventet. Han hadde selv fjernet mye av dette underlaget andre steder på taket, og uhellet skjedde på et felt hvor, slik lagmannsretten oppfatter det, han senere tilsvarende etter planen skulle fjerne isolasjonsmattene og PVC-duken."

Det skinner vel gjennom at jeg er uenig i resultatet i begge dommene. LO-advokatene på sakene var Tina Storsletten Nordstrøm og Karl Inge Rotmo. Det er ikke tatt endelig stilling til spørsmålet om anke.