Staten tapte sak om styringsrett mot Fagforbundet.

Arbeidsgiver mente omplasseringen kunne gjennomføres i kraft av  "styringsretten", og argumenterte med at det hadde liten betydning om endringen ble gjort i kraft av styringsretten eller som endringsoppsigelse. Resultatet ville ifølge staten ha blitt det samme i begge tilfeller, blant annet fordi arbeidsgiver hadde flertallet i lokalt ansettelsesråd.

Aust-Agder tingrett var ikke enig i dette. Retten kom til at den ansatte i realiteten hadde fått en endringsoppsigelse, som følge av den store geografiske endringen i arbeidsstedet. Retten tok ikke stilling til om arbeidsgiver hadde saklige og gode grunner for omplasseringen. Omplasseringen var uansett ugyldig, fordi saksbehandlingsreglene for oppsigelser var tilsidesatt. Retten uttalte blant annet:

"Etter rettens syn viser [arbeidsgivers uttalelse] at det er viktig nettopp i saker som denne at arbeidsgiver følger regelverket og ikke tilsidesetter stillingsvernet."

Staten ble dømt til å betale sakens omkostninger med kr. 350 000,- og den ansatte fikk kr. 85.000,- i erstatning for økte kjøreutgifter for den perioden omplasseringen hadde vart, samt kr. 20.000,- i erstatning for ikke-økonomisk tap/oppreisningserstatning. 

Dommen, som var enstemmig, viser at "styringsretten" er begrenset også i staten og at staten ikke kan bruke styringsretten for å gjennomtvinge store endringer av ansettelsesforholdet uten å gå veien om lovens stillingsvernsregler.

Staten bekreftet nylig at saken  ikke vil bli anket, og dommen er nå rettskraftig. 

Det er ikke første gang staten har forstått styringsretten videre enn det er rettslig grunnlag for. Tidligere har det bl.a vært tvist mellom LO/NTL og staten om det er adgang til å pålegge forskuttering av reiseutgifter. Statens anke i denne saken ble avvist av Høyesteretts ankeutvalg:

https://rett24.no/articles/lo-vant-strid-om-uds-styringsrett-pa-tjenestereiser