Staten tapte sak om styringsrett mot Fagforbundet.

Arbeidsgiver mente omplasseringen kunne gjennomføres i kraft av  "styringsretten", og argumenterte med at det hadde liten betydning om endringen ble gjort i kraft av styringsretten eller som endringsoppsigelse. Resultatet ville ifølge staten ha blitt det samme i begge tilfeller, blant annet fordi arbeidsgiver hadde flertallet i lokalt ansettelsesråd.

Aust-Agder tingrett var ikke enig i dette. Retten kom til at den ansatte i realiteten hadde fått en endringsoppsigelse, som følge av den store geografiske endringen i arbeidsstedet. Retten tok ikke stilling til om arbeidsgiver hadde saklige og gode grunner for omplasseringen. Omplasseringen var uansett ugyldig, fordi saksbehandlingsreglene for oppsigelser var tilsidesatt. Retten uttalte blant annet:

"Etter rettens syn viser [arbeidsgivers uttalelse] at det er viktig nettopp i saker som denne at arbeidsgiver følger regelverket og ikke tilsidesetter stillingsvernet."

Staten ble dømt til å betale sakens omkostninger med kr. 350 000,- og den ansatte fikk kr. 85.000,- i erstatning for økte kjøreutgifter for den perioden omplasseringen hadde vart, samt kr. 20.000,- i erstatning for ikke-økonomisk tap/oppreisningserstatning. 

Dommen, som var enstemmig, viser at "styringsretten" er begrenset også i staten og at staten ikke kan bruke styringsretten for å gjennomtvinge store endringer av ansettelsesforholdet uten å gå veien om lovens stillingsvernsregler.

Staten bekreftet nylig at saken  ikke vil bli anket, og dommen er nå rettskraftig. 

Fagbladet, og Fri Fagbevegelse,  har omtalt saken den 28.5, link her:

Det er ikke første gang staten har forstått styringsretten videre enn det er rettslig grunnlag for. Tidligere har det bl.a vært tvist mellom LO/NTL og staten om det er adgang til å pålegge forskuttering av reiseutgifter. Statens anke i denne saken ble avvist av Høyesteretts ankeutvalg:

https://rett24.no/articles/lo-vant-strid-om-uds-styringsrett-pa-tjenestereiser