Man skulle i utgangspunktet tro at svaret var et klart ja på spørsmålet om NAV plikter å betale renter ved etterbetaling av trygdeytelser. Det er imidlertid ikke tilfellet. Det er nemlig ingen generell hjemmel for utbetaling av renter ved etterbetaling av trygdeytelser. Det er først i spesielle tilfeller at renten kan tilkjennes.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Før 1. januar 2009 hadde folketrygdloven (ftrl) ingen regler om betaling av renter ved etterbetaling. Dersom man ønsket å gjøre krav på renter gjeldende, måtte man gå veien om de alminnelige erstatningsrettslige regler. Man kunne ikke få Trygderettens avgjørelse i rentekravet dersom NAV motsatte seg, og man var nødt til å forfølge kravet for de alminnelige domstoler, normalt med juridisk bistand.
Siden 2009 har man fått regler i folketrygdloven (ftrl) § 22-17 om utbetaling av renter ved etterbetaling av trygdeytelser. Rentesatsen skal utgjøre "om lag halvparten av rentesatsen" etter forsinkelsesrenteloven. Satsen etter forsinkelsesrenteloven er i dag på 8 %.
Plikten til å betale renter kan i prinsippet omfatte etterbetalinger for flere år, og rentebeløpet kan bli betydelig.
Rettsgrunnlaget for å kreve renter er folketrygdloven (ftrl) § 22-17 første ledd.
«Det ytes renter ved etterbetaling i medhold av § 22-13 syvende ledd eller § 22-14 fjerde ledd og ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp.»
Renter kan tilkjennes hvis vilkårene i enten ftrl 22-13 syvende ledd eller ftrl § 22-14 fjerde ledd, er oppfylt. I tillegg kan renter utbetales hvis NAV av eget tiltak retter opp størrelsen på ytelsen.
Spørsmålet om man har krav på renter etter ftrl § 22-17 forutsetter kjennskap til andre lovbestemmelser. Trygdemyndighetenes plikt til å betale renter er av denne grunn ikke lett tilgjengelige for folk flest. Reguleringen føyer seg dermed inn i rekken av vanskelig tilgjengelig lovgivning på folketrygdlovens område.
Det en viktig forutsetning for renteplikt at det dreier seg om etterbetaling av trygdeytelser. I prinsippet er all betaling for tilbakelagt periode etterbetaling. Den tilbakelagte perioden kan skyldes lang tid til søknadsbehandlingen. Det kan også bli aktuelt med etterbetaling ved endring av avslagsvedtak etter klage- eller ankeomgang. NAV kan også oppdage at det er gjort feil i tidligere vedtak ved behandling av ny søknad fremsatt i annen sammenheng.
Det er som nevnt ingen generell hjemmel for utbetaling av renter ved etterbetaling av trygdeytelser.
Dersom NAV kan bebreides for å ha begått feilen, kan det i utgangspunktet legges til grunn at det vil være grunnlag for renter. Det gjelder en spesialregel for de tilfeller en person ikke er i stand til å sende inn søknad, for eksempel på grunn av psykisk helsetilstand. NAV kan i disse tilfellene ikke klandres, men det offentlige har likevel en plikt til å betale renter. Det er høy terskel for å oppfylle vilkårene for sistnevnte regel, og den muligheten behandles ikke nærmere.
Hvis NAV har gitt mangelfulle opplysninger eller misvisende opplysninger, som har resultert i at trygdeytelser man hadde krav på, ikke er søkt om, vil det normalt kunne gi grunnlag for renter ved etterbetaling. Et eksempel kan være at NAV ikke har opplyst om retten til arbeidsavklaringspenger ved utløp av sykepengeperioden på ett år for personer som fortsatt er syke. NAV kan i disse tilfellene bebreides for ikke å ha overholdt veiledningsplikten sin. At det ikke er fremsatt søknad i disse tilfellene, vil vanligvis ikke frita NAV for plikten til å betale renter.
At utbetalingen lar vente på seg fordi man har fått innvilget trygdeytelse først etter en klage- og ankerunde, gir, noe overraskende, ikke krav på renter på etterbetalingen. Dette beror på et bevisst valg fra lovgivers side.
Regelen kan virke urimelig idet en sak kan ta opptil flere år å behandle ferdig. NAV har generelt sett lang saksbehandlingstid og prosessene for Trygderetten og alminnelige domstoler kan også ta lang tid. Lang saksbehandlingstid kan helt unntaksvis gi grunnlag for renter. I så fall må NAV kunne klandres for den lange saksbehandlingstiden i den aktuelle saken.
Utgangspunktet er videre at ny og annerledes vurdering av faktum og/eller rettslige bestemmelser ikke gir grunnlag for renter. Det må spesielle omstendigheter til. Årsakene for omgjøring av avslaget må av den grunn undersøkes nærmere.
Ny dokumentasjon eller nye opplysninger som kommer inn i etterkant, og som tilsier at tidligere vedtak må være feil, er i utgangspunktet heller ikke nok til å gi rett til renter.
Et eksempel på sistnevnte er avslag på søknad om uføretrygd på grunn av manglende gjennomførte arbeidsrettede tiltak. Dersom vedkommende søker og får innvilget uføretrygd senere med virkning tilbake i tid, vil dette ikke utløse rett til renter, selv om gjennomførte attføringstiltak skulle vise seg å være lite hensiktsmessige.
Dersom NAVs lovforståelse derimot utvilsomt er feil, tolkingen er for eksempel uforsvarlig, vil det foreligge rett til renter selv om endringen skjer i klage- eller ankeomgangen.
Tilsvarende gjelder dersom NAVs avgjørelser skulle bli endret på grunn av saksbehandlingsfeil. NAV kan for eksempel ha hatt foranledning til å foreta ytterligere undersøkelser rundt helsetilstanden, uten at dette har vært gjort.
NAVs uriktige vurderinger av faktum og skjønnsutøvelse kan også gi grunnlag for renter hvis de ikke fremstår forsvarlige.
Hvis manglende opplysninger er gitt av andre enn den som søker ytelsen, foreligger det feil på andre enn NAVs hånd. For eksempel kan det være en fastlege som har gitt ufullstendige eller misvisende opplysninger til NAV. Selv om NAV ikke kan klandres i disse tilfellene, vil det foreligge hjemmel til å innvilge renter i disse tilfellene, jf. ftrl § 24-14 fjerde ledd siste setning. Det gjelder altså ikke et tilleggskrav for at NAV skal kunne bebreides for feilen.
Det ytes derimot ikke renter hvis andre som har opptrådt på vegne av stønadsmottakeren er skyld i at ytelsen ikke er kommet til utbetaling, jf. ftrl § 22-17 siste ledd.
Etter ftrl § 22-17 første ledd siste alternativ, foreligger det en hjemmel til å betale renter hvis NAV av eget tiltak retter opp størrelsen på utbetalingene.
Det kan være feil i beregningen. NAV kan ha brukt feil inntektsopplysninger eller beregningen har skjedd etter uriktige utmålingsregler. Personer som har krav på en trygdeytelse beregnet etter særreglene om ung-ufør, kan for eksempel ha fått beregnet ytelsen uten at de gunstige regler er tatt hensyn til. Tilsvarende kan det gjelde for personer med yrkesskade, hvor trygdeytelsene ikke har vært utmålt med såkalte yrkesskadefordeler.
Folketrygdloven § 22-17 første ledd siste alternativ, er i praksis ikke forstått bokstavelig da også foranledningen til å omgjøre tidligere vedtak kan skyldes stønadsmottaker. Han/hun kan ha gitt nye opplysninger. Selv om utgangspunktet er at ftrl § 22-17 første ledd siste alternativ, gjelder endringer gjort av trygdemyndighetene av "eget tiltak", er ikke grensen til endringer etter klagebehandling alltid skarp.
Det har vært noe sprikende praksis fra Trygderetten i relasjon til forståelsen av denne bestemmelsen. I Trygderettens avgjørelse i sak 2018-2616, avsagt 21.06.2019, uttales det at det ikke skal kreves at NAV må være å klandre for renteplikt etter ftrl § 22-17 første ledd siste alternativ. Personer kan altså få utbetalt renter i disse tilfellene, uavhengig av årsaken til at stønadsmottakeren har fått for lite utbetalt. Avgjørelsen ble ikke brakt inn for de alminnelige domstoler.
NAVs rundskriv omtaler ikke TRR-2018-2616. En avgjørelse avsagt i 2018 med dissens, er derimot inntatt i rundskrivet. Sistnevnte avgjørelse gir uttrykk for et annet syn enn det som kommer til uttrykk i TRR-2019-2616.
Vær særlig oppmerksom at rentespørsmålet bør være behandlet i NAVs vedtak ved etterbetaling av trygdeytelser. Er ikke rentespørsmålet behandlet i NAVs vedtak om etterbetaling av trygdeytelser, bør varsellampene blinke. Sørg i så fall for å fremsette krav på renter ved etterbetaling av trygdeytelser, slik at NAV er nødt til å vurdere spørsmålet uttrykkelig.
Lovgiver på sin side bør vurdere å forenkle reglene om renter. Det bør vurderes å gi en generell hjemmel for å innvilge renter ved alle former for etterbetalinger, med mulig unntak for forhold som stønadsmottakeren kan klandres for. Slik situasjonen er i dag er det vanskelig for den enkelte å forutsi sin egen rettsstilling.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post