Pride - LHBT

Seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk

Loven bruker ikke LHBT+ som kategori, men seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Det er derfor ulovlig forskjellsbehandling av disse tre gruppene som er forbudt. Vi kommer tilbake til rettsvernet i Norge nedenfor. Vi skal først ta en tur til menneskerettighetene og EU-retten fordi diskrimineringsvernet for seksuell orientering og kjønnsuttrykk kommer først og fremst derifra.

Menneskerettighetene

LHBT+ har ikke en selvstendig rettighetskonvensjon slik som rase, kjønn, barn etc. Men grunnlagene seksuell orientering og kjønnsuttrykk er vernet i mange av konvensjonene. Vernet har vært fragmentert hjemlet slik at FN samlet rettighetene i en deklarasjon som kalles Yogyakartaprinsippene i 2006. Deklarasjonen gir en universell guide til menneskerettigheter som en bindende internasjonal standard som Stater bør følge. Europarådet bygger for eksempel sine anbefalinger til medlemslandene på Yogyakartaprinsippene. Yogakartaprinsippene ble utvidet i 2017. Målet til deklarasjonen er å skape en fremtid der alle mennesker har og får lik verdighet og rettigheter. 

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har uttalt at den enkeltes kjønnsidentitet er «a most intimate part of an individual’s life» (Van Kück-dommen avsnitt 72) og således beskyttet av retten til privatliv etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8. Seksuell orientering og kjønnsidentitet er også vernet mot diskriminering etter EMK artikkel 14 ettersom det er tolket inn under «annen status» (Others v. Georgia 73235/12).

EMD slo også fast i 2016 at det var en krenkelse av artikkel 8 å kreve tvangssterilisering etter kjønnsbekreftende behandling (A.P., Garçon and Nicot v. France, 79885/12, 53471/13 og 52596/13)

EU-retten

EU-retten har i sin grunnleggende avtale, TFEU, hjemlet retten til ikke å bli diskriminering på grunnlag av seksuell orientering (TFEU artikkel 19). Med hjemmel i TFEU har EU vedtatt direktiv 2000/78/EC som hjemler rett til å ikke bli diskriminering på grunnlag av seksuell orientering i arbeidslivet. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen. Norge har likevel valgt å gjennomføre direktivet gjennom likestillings- og diskrimineringsloven.

EU-domstolen har gjennom årene hatt noen banebrytende dommer på feltet. For eksempel i sak C-13/94 (1996) innfortolket domstolen transseksuelle som beskyttet under diskrimineringsgrunnlaget kjønn, og kom til at en avskjedigelse av en ansatt i en undervisningsinstitusjon grunnet kjønnsbekreftelse var ulovlig diskriminering. Dette er fulgt opp for pensjonsrettigheter etter kjønnsbekreftende operasjon i C-177/01 (2004) og C-423/04 (2006). For eksempel måtte Norge endre praksis om kastrasjon ved endring av juridisk kjønn i 2014 som følge av dommer i EU og EMD.

Rett til diskrimineringsvern

I Norge har du rett til å ikke bli diskriminert som følge av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk etter likestillings- og diskrimineringsloven. Loven gjelder på alle samfunnsområder. I arbeidslivet gjelder likevel noen særlige regler som at det ikke er lov til å spørre om seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk på jobbintervju.

Diskrimineringsvern betyr at du har krav på å ikke bli forskjellsbehandlet fordi du tilhører LHBT + gruppen. Loven beskytter deg både mot direkte diskriminering og indirekte diskriminering.

Direkte diskriminering omfatter at en person behandles dårligere enn andre fordi vedkommende tilhører LHBT + gruppen. For eksempel at man ikke får en jobb fordi man er homofil. I en sak fra diskrimineringsnemnda fra 2018 (sak 18/225) fikk en person som hadde skiftet juridisk kjønn fra mann til kvinne brev fra sin bank adressert til sitt tidligere mannlige navn. Nemnda mente at handlingen var diskriminering, men ikke trakassering. Dette er for øvrig en av de få dommer hvor Nemnda finner diskriminering på grunnlag av LHBT+.

Med indirekte diskriminering menes tilsynelatende nøytrale bestemmelser, betingelser, praksis, handlinger eller unnlatelser som vil stille en person som tilhører LHBT+ gruppen dårligere enn andre. Et eksempel er en sak som Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet i 2014 (sak 14/840) som gjaldt spørsmål om vilkår for å endre juridisk kjønn var diskriminerende. Ombudet viste til at praksisen med å ta utgangspunkt i det biologiske kjønnet ved registrering av kjønn i folkeregisteret, var likt for hele befolkningen. Likevel slo denne praksisen ulikt ut for gruppen hvor det ikke er samsvar mellom biologisk kjønn og kjønnsidentiteten.

Selv om det foreligger forskjellsbehandling av LHBT+, utgjør den ikke diskriminering dersom forskjellsbehandlingen har saklig grunn. Det er kun den usaklige forskjellsbehandlingen som er ulovlig diskriminering. Forskjellsbehandling er saklig dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Et eksempel er en sak som gikk for diskrimineringsnemnda i 2011 (sak 32/2011). En kvinne var i en prosess med kjønnsbekreftende behandling. Hun ønsket å delta i et forskningsprosjekt som intervjuer som en del av arbeidet hennes. Arbeidsgiveren ønsket ikke dette da intervjueren skulle fremstå som nøytral. For eksempel var det andre som ikke fikk intervjue fordi de hadde tatoveringer, piercinger etc. Nemnda kom til at forskjellsbehandlingen (nektelsen til å være intervjuer) var saklig, nødvendig og forholdsmessig, og derfor ikke innebar brudd på likestillingsloven.

Forbud mot trakassering

Det er forbudt å trakassere på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Trakasseringen må i utgangspunktet være rettet mot en bestemt person. Utviklingen innen menneskerettighetene går likevel i retning av at grupper er vernet. Grov trakassering kan også være straffbart.

Arbeidsgivere har en forpliktelse til å arbeide forebyggende for å forhindre trakassering på grunn av LHBT +. Arbeidsgiveren skal også saksbehandle enkeltsaker om påstått trakassering på en hensiktsmessig måte. Dette arbeidet skal være en integrert del av det ordinære HMS-arbeidet.

Rett til erstatning

Dersom du har opplevd diskriminering eller trakassering, kan du ha krav på erstatning i form av oppreisning og dekning for ditt økonomiske tap og/eller utgifter som følge av diskrimineringen/trakasseringen.

Dersom du skal kunne nå frem med et krav om at det er skjedd diskriminering eller trakassering og at du har krav på erstatning, må du kunne bevise at diskriminering og/eller trakassering har skjedd. Selv om det gjelder en regel om deltbevisbyrde, må du kunne fremlegge noe mer bevis enn din egen påstand om hendelsen. Det er derfor svært viktig å samle bevis i form av vitner, nedtegnelser, digitale bevis, legejournaler, politidokumenter etc.

Diskriminering er ikke en del av loven til fri rettshjelp, men dersom du er fagorganisert kan du be fagforeningen din om juridisk bistand. Dersom du ikke er fagorganisert, må du belage deg på å dekke juridisk bistand selv. Likevel er rådgivning fra LDO (likestillings- og diskrimineringsombudet) og fremme sake for diskrimineringsnemnda gratis.