Personlig_erstatningsansvar_for_daglig_leder_og_styremedlemmer

Liker du LO-advokatenes FB-gruppe: Takk for at du deler innlegg og inviterer dine FB venner til gruppa! 

Dekning av lønnstap gjennom NAV Lønnsgaranti 

Arbeidstakere kan ved konkurs kreve dekning av erstatning for dokumenterte lønnstap gjennom NAV lønnsgaranti. Lønnsgarantiloven oppstiller imidlertid mange begrensninger for dekning av lønnskrav. NAV stiller også strenge krav til bevis for at det faktisk er oppstått et tap, og er ikke bundet av de vurderinger som retten har gjort av erstatningskravet i en dom om urettmessig oppsigelse eller avskjed. Det betyr at arbeidstakere ofte står uten full dekning av tapet sitt i en konkurssituasjon. 

Daglig leder, styremedlem og aksjeeier kan stilles til ansvar for økonomisk skade  
I enkelte situasjoner kan det gjøres gjeldende et personlig økonomisk ansvar overfor daglig leder eller styremedlemmer. Aksjeloven § 17-1 fastslår at blant annet daglig leder, styremedlem og aksjeeier kan stilles til ansvar for økonomisk skade som de ved uaktsomhet volder «andre» i kraft av sin posisjon i selskapet. «Andre» kan for eksempel være arbeidstakere i selskapet. 

Dette erstatningsansvaret er en presisering av det alminnelige uaktsomhetsansvaret i norsk erstatningsrett. Forutsetningen for ansvar er at vedkommende ved en aktiv handling eller unnlatelse har forårsaket et økonomisk tap hos andre. For at handlingen eller unnlatelsen skal være erstatningsbetingende, kreves det også at vedkommende daglig leder, styremedlem eller eier i en viss grad kan bebreides for den.  

I forarbeidene til aksjeloven § 17-1 er det uttalt at terskelen for erstatningsansvar må utvikles gjennom rettspraksis. Hvor terskelen går, kan med andre ord belyses ved dommer som omhandler ulike typetilfeller. Etter Høyesterettspraksis skal det for eksempel ikke mye til for å statuere erstatningsansvar, dersom tapet er oppstått fordi vedkommende har handlet i strid med aksjelovens bestemmelser. 

Hvor terskelen ligger for erstatningsansvar for urettmessige avskjeder, oppsigelser og permitteringer, må avgjøres etter en tolkning av dommer som gjelder disse sakstypene. Høyesterett har ikke behandlet noen slike erstatningskrav direkte. 
I en sak fra 2018, som gjaldt oppsigelse av en gravid arbeidstaker, opphevet Høyesterett lagmannsrettens dom som frifant arbeidsgiver og styreleder for erstatningsansvar. Sammen med opphevelsen, dømte Høyesterett arbeidsgiver og styreleder til å dekke arbeidstakerens sakskostnader. Denne avgjørelsen kan muligens sees på som en indikasjon på at Høyesterett mente at styreleder var tilstrekkelig å bebreide til å bli erstatningsansvarlig for arbeidstakerens tap ved den usaklige oppsigelsen.  

Det finnes også noen dommer i lagmannsrettens praksis som er av interesse. I en dom fra 2013, som gjaldt urettmessig permittering av en arbeidstaker, skriver Borgarting lagmannsrett at "det forhold at beslutningen ikke var basert på en reell og saklig utvelgelse, og således urettmessig, tilsier etter lagmannsrettens oppfatning at ansvarsgrunnlag foreligger". 

Det lagmannsretten her uttaler, er at feil ved arbeidsgivers saksbehandling som ofte sees i saker som gjelder usaklige oppsigelser, vil kunne være tilstrekkelig til å fastslå erstatningsansvar for daglig leder eller styremedlemmer.  

Med støtte av Fellesforbundet og LO gikk to bartendere til erstatningssøksmål mot daglig leder og styreleder i et selskap i et restaurantkonsern i 2019. Tingretten hadde i en tidligere sak i 2018 tilkjent bartenderne erstatning av restaurantselskapet på grunn av ugyldig oppsigelse, men selskapet begjærte oppbud like etter at dommen var rettskraftig. I oppsigelsessaken uttalte tingretten at "arbeidsgiver har gjort en rekke alvorlige saksbehandlingsfeil og opptrådt på en lite hensynsfull, løsningsorientert og profesjonell måte". Da dom i erstatningssaken forelå i januar 2020, ble daglig leder og styreleder likevel frifunnet. Dommen er konkret begrunnet, men etter vår oppfatning legger tingretten til grunn en mye høyere terskel for erstatningsansvar enn det som er beskrevet av Borgarting lagmannsrett i 2013. Dommen er anket og Gulating lagmannsrett skal behandle saken ila 2020. 

Personlig ansvar kan ha en "oppdragende effekt" 

At det gjøres gjeldende personlig ansvar for daglig leder eller styremedlemmer i aksjeselskaper ved slett saksbehandling i oppsigelsessaker, kan ha en «oppdragende effekt» for mindre seriøse arbeidsgivere. Slike erstatningssaker krever imidlertid at det foreligger tilstrekkelig bevis for at daglig leder eller styremedlemmer personlig har medvirket i saksbehandlingen på en måte som er erstatningsbetingende. Det er derfor ikke gitt at alle arbeidstakere som står uten full dekning av sine erstatningskrav, kan gjøre gjeldende personlig ansvar for daglig leder eller styremedlemmer.  

Siden slike søksmål ofte er ressurskrevende og involverer store sakskostnader, vil det være svært tungt for en arbeidstaker å finansiere en slik sak på egen hånd. Det understreker betydningen av å være organisert og ha mulighet til å ta del i den rettshjelpsordningen som forbundene og LO stiller til rådighet for sine medlemmer.