Oppreisningserstatning ved urettmessig oppsigelse eller avskjed

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
©Keizt Photography - stock.adobe.com

Oppreisningserstatning ved urettmessig oppsigelse eller avskjed

Oppreisningserstatningens formål er å oppveie for den krenkelse som kan anses som en slags økonomisk «straff» for skadevolderens urettmessige handlinger.

LO-advokatene

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Hva er oppreisningserstatning? 

Arbeidsmiljøloven inneholder egne erstatningsbestemmelser som gir grunnlag for å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisningserstatning). Oppreisningserstatningens formål er å oppveie for den krenkelse som kan anses som en slags økonomisk «straff» for skadevolderens urettmessige handlinger. I motsetning til på andre livsområder, hvor det er en forutsetning at skadevolderen kan bebreides, vil oppreisningserstatning i arbeidsforhold tilkjennes uten hensyn til om arbeidsgiveren kan bebreides. Den urettmessige oppsigelsen eller avskjeden er i seg selv tilstrekkelig. At lovgiver har valgt å gi slike objektive erstatningsregler som en sanksjon ovenfor arbeidsgiverens urettmessige handlinger illustrerer arbeidsmiljølovens status som vernelov for den svake part i arbeidsforholdet; arbeidstakeren.   

Utmålingen 

Det fremgår av loven at både arbeidsgivers og arbeidstakers forhold skal tas i betraktning, i tillegg til «omstendighetene for øvrig.» Erstatningsutmålingen skal således baseres på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering, og bestemmelsen har verken en øvre eller nedre grense.  

Selv om det ikke er et vilkår, viser rettspraksis at arbeidsgiverens kritikkverdige framgangsmåte og saksbehandling tillegges stor vekt ved utmålingen. Rettspraksis viser at arbeidstakerens kritikkverdige opptreden kan medføre at oppreisningserstatning ikke tilkjennes, men i den grad både arbeidstaker og arbeidsgiver har opptrådt kritikkverdig, viser rettspraksis at det legges størst vekt på arbeidsgivers forhold. Dette har en side til at arbeidsgiver forutsettes å være den profesjonelle part med tilstrekkelig kjennskap til arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt.1991 s. 236 gjaldt en kommunalt ansatt som var sagt opp grunnet samarbeidsproblemer. Selv om arbeidstakeren også var å bebreide for de forhold som ledet til oppsigelsen, fant Høyesterett at det måtte legges mest vekt på kommunens uprofesjonelle håndtering av saken og tilkjente kr. 50.000 i oppreisningserstatning. I Agder lagmannsrett dom av 19.10.2009 (LA-2009-24944) la lagmannsretten til grunn at arbeidstakeren utvilsomt kunne legges til last, men tilla unnlatte reelle forhåndsdrøftelser avgjørende vekt og tilkjente kr. 70.000 i oppreisningserstatning. Agder lagmannsrett dom av 25.06.2017 (LA-2017-189735) illustrerer det samme: Saksforholdet var her at en regnskapsmedarbeider var gitt avskjed som følge av at hun bevisst hadde unnlatt å opplyse om en tidligere domfellelse for underslag. Til tross for at lagmannsretten la til grunn at unnlatelsen utgjorde et vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, måtte avskjeden kjennes ugyldig grunnet arbeidsgiverens kritikkverdige saksbehandling og tilkjente kr. 75.000 i oppreisningserstatning.  

Oppreisningserstatningens funksjon 

Oppreisningserstatningens funksjon er i første rekke å reparere den krenkelse som en urettmessig oppsigelse eller avskjed innebærer. En urettmessig avskjed vil av flere grunner ramme hardere enn en oppsigelse og således være et moment for å utmåle en høyere oppreisningserstatning. Rettspraksis viser at selv om en urettmessig avskjed blir opprettholdt som saklig oppsigelse, vil arbeidsgivers uforholdsmessige reaksjon kunne vurderes som så vidt belastende og at det også i slike tilfeller tilkjennes relativ høy oppreisningserstatning. Saken inntatt i Rt. 2001 s. 1253 gjaldt spørsmål om erstatningsutmåling for uberettiget avskjed som var opprettholdt som saklig oppsigelse. Høyesterett fastsatte oppreisningserstatningen til kr. 50.000 bl.a. med den begrunnelse at det å få en avskjed i seg selv er belastende. Frostating lagmannsrett dom av 16.03.2011 (LF-2010-172823) viser at dette gjelder til tross for at arbeidstakerens opptreden isolert sett innebærer et grovt pliktbrudd. I den saken var det gitt avskjed som følge av at arbeidstaker hadde møtt opp beruset på arbeidsplassen. Avskjeden ble funnet urettmessig, men opprettholdt som saklig oppsigelse. Oppreisningserstatning ble fastsatt til kr. 50.000.  

Dersom arbeidsgiveren fremsetter krenkende beskyldninger mot arbeidstakeren, vil dette være sentralt moment for en høyere oppreisningserstatning. I dom fra Borgarting lagmannsrett av 13.06.12 (RG-2012-855) var oppsigelsen begrunnet med negativ atferd ovenfor og klager fra kunder og kollegaer over lengre tid. Den ansatte hadde i liten grad blitt gjort kjent med hvilke episoder klagene relaterte seg til. Oppsigelsen ble kjent urettmessig og arbeidstakeren ble tilkjent oppreisningserstatning på kr. 75.000. I dom fra Agder lagmannsrett av 18.12.2014 (LA-2014-15802) ble arbeidstakeren tilkjent kr. 100.000  i oppreisningserstatning bl.a. med den begrunnelse at arbeidsgiver hadde skapt et inntrykk ovenfor de øvrige ansatte om at arbeidstakeren hadde gjort seg skyldig i alvorlig kriminalitet. 

Oppreisningserstatningens nivå 

All den tid det skal foretas en konkret vurdering av flere momenter, er det ikke mulig å fastslå et eksakt nivå for oppreisningserstatningen. Agder lagmannsrett uttaler i dom av 08.03.2022 (LA-2021-148081) at kr. 100.000 er øvre grense for oppreisning i oppsigelsessaker. Til dette kommer det at lagmannsretten i den aktuelle saken la til grunn at arbeidstakeren gjennom sin opptreden og holdning hadde bidratt til det som førte til oppsigelsen. Rettspraksis de senere år viser også at det er blitt avsagt en rekke avgjørelser hvor det er blitt tilkjent oppreisningserstatning på kr. 100.000 og oppover i både oppsigelsessaker og avskjedssaker, og vår oppfatning er at tendensen viser et stigende nivå.