Direktiv om europeisk minstelønn - foreløpig vurdering

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bilde av NHO-presidente og LO-lederen som håndhilser før lønnsoppgjøret.
Frode Ersfjord I Norge er det bred enighet om at dette systemet skal opprettholdes, og - med unntak for Venstre - er det ingen representanter for politiske partier i Norge som har foreslått et system med lovfestet minstelønn.

Direktiv om europeisk minstelønn - foreløpig vurdering

Onsdag denne uke fremla EU-kommisjonen utkast til nytt direktiv om minstelønn. Regulering av lønn i tariffavtaler er helt sentralt for den norske modellen. Høy minstelønn, slik som i Norge, gir de aller fleste som har en heltidsstilling mulighet til å ha en rimelig levestandard.

LO-advokatene

Takk for at du deler innlegg og inviterer dine venner til LO-advokatenes Facebook gruppe!

I den norske modellen skjer lønnsdannelsen gjennom frontfagsmodellen, der arbeidslivets parter – med virkning for store deler av arbeidsmarkedet – fastsetter lønn i de ulike bransjene. Allmenngjøring er unntaket der minstelønn fastsettes i lovgivningen, men formålet er å støtte opp om tariffavtalereguleringen.

Bakgrunn for direktivet

I mange europeiske land er situasjonen en annen. Tariffavtaledekningen og organisasjonsgraden er til dels langt lavere enn i Norge, og antallet såkalte arbeidende fattige øker stadig. I de landene som har lovfestet minstelønn, er den, med unntak av Sveits, som regel på et meget lavt nivå. Kommisjonen uttaler i forslaget til direktivet at sosial dumping «destroys the dignity of work, penalises the entrepreneur who pays decent wages and distorts fair competition in the Single Market». Dette er bakgrunnen for at Kommisjonen har kommet med et forslag til et direktiv om minstelønn, link her:

Langt bedre enn fryktet

Det er mange grunner til at det er stor skepsis til et direktiv om minstelønn: I de skandinaviske landene har samfunnet tjent meget godt på et system hvor lønnsdannelsen skjer gjennom tariffavtalereguleringen. I Norge er det bred enighet om at dette systemet skal opprettholdes, og - med unntak for Venstre - er det ingen representanter for politiske partier i Norge som har foreslått et system med lovfestet minstelønn.

Direktivet skal forhandles videre i EU parlamentet slik at det utkastet som nå foreligger ikke nødvendigvis blir det endelige, men vårt umiddelbare inntrykk av direktivutkastet er at det på flere punkter er langt bedre enn fryktet.

To-sporet system - Norges system videreføres

Direktivet legger opp til et to-sporet system: Ett spor for land som baserer minstelønnsfastsettelsen på kollektive avtaler, sånn som Norge, og et annet for land som baserer minstelønnsfastsettelsen på lovfestet minstelønn. Ifølge direktivet respekterer det tariffautonomien og partenes rolle i lønnsfastsettelsen, noe som kommer til uttrykk flere steder, blant annet ved valget om et slikt to-sporet system.

Partenes rolle i lønnsdannelsen skal styrkes

Ifølge artikkel 4 skal medlemslandene styrke partenes rolle i lønnsdannelsen. I medlemsland der tariffavtaledekningen er lavere enn 70 prosent, skal det legges til rette for bedrede forhold for kollektive forhandlinger, enten gjennom lovgivning etter konsultasjoner med arbeidsmarkedets parter, eller etter avtale med dem. Formålet skal være å støtte opp under lønnsfastsettelse i tariffavtalereguleringen.
I punkt 19 i fortalen står det at land med en tariffavtaledekning som er høyere enn 70 prosent, har få lavtlønte og høy minstelønn.

I Norge er tariffavtaledekningen ca. 70 prosent, men lavere i privat sektor, særlig i deler av servicenæringen. For å få opp tariffavtaledekningen, er en første forutsetning selvsagt å øke organisasjonsgraden. Dette er også en viktig oppgave for LO.

Ett av flere virkemidler for å øke organisasjonsgraden, er å øke skattefradraget for fagforeningskontingent. I alle årene med Solberg regjeringene har fradraget stått uendret.

Tariffnemndas vedtak omfattes ikke av lovfestet minstelønn

Formålet med artikkel 5 og 8 er at den lovfestede minstelønnen til enhver tid er tilstrekkelig høy og at partene involveres også i denne formen for lønnsfastsettelse.
Tariffnemndas vedtak er en form for lovfestet minstelønn. Vår foreløpige vurdering er at allmenngjøringsloven og Tariffnemndas vedtak ikke omfattes av disse bestemmelsene. Allmenngjøringsloven har en annen funksjon enn den funksjonen lovfestet minstelønn i direktivet har, noe som blant annet går frem av artikkel 5 og 6.

Offentlige innkjøp - må følge landsomfattende avtaler

Artikkel 9 krever at medlemslandene – i tråd med direktivene om offentlige anskaffelser – skal sikre at virksomheter med kontrakter med offentlige organer følger lønnen i den relevante landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransjen.

Slik sett kan direktivet støtte opp under forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter § 5, der det heter at oppdragsgiver skal stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.

Informasjonsplikten

I artikkel 10 ligger det en forpliktelse for medlemslandene til å gi Kommisjonen informasjon relatert til to hovedområder: Det gjelder informasjon om ulike aspekter ved eventuell lovfestet minstelønn, og om ulike aspekter ved tariffavtalereguleringen. Sistnevnte omfatter blant annet nivået på minstelønnen i tariffavtalene, andelen arbeidstakere som omfattes av tariffavtalereguleringen og nivået på lønnen til arbeidstakere som ikke omfattes av tariffavtalereguleringen.

Effektive og uavhengig tvisteløsning

Ifølge artikkel 11 kreves det at medlemslandene skal sikre at arbeidstakere har tilgang til effektive og uavhengige tvisteløsningsmekanismer ved brudd på minstelønnsforpliktelser. Det har Norge, i form av forliksråd, de alminnelige domstoler og Arbeidsretten (der avtalepartene kan bringe inn saker ved brudd på blant annet lønnsbestemmelser i tariffavtalene).

I tillegg skal medlemslandene sikre at arbeidstakere og deres tillitsvalgte beskyttes mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver i forbindelse med håndheving av rettigheter knyttet til minstelønn. Artikkel 13 sier at medlemslandene kan la arbeidsmarkedets parter gjennomføre direktivet.

EØS relevant ?

Det er foreløpig ikke helt avklart om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Dette er noe norske myndigheter må ta endelig stilling til når direktivet blir vedtatt.
Et annet spørsmål er om EU kan vedta et direktiv om lønn. Ifølge traktaten (Traktaten om Den europeiske unions virkemåte) artikkel 153 har ikke EU kompetanse til å vedta direktiver om «pay».

Begrunnelsen for at Kommisjonen til tross for dette mener det er grunnlag for å vedta et slikt direktiv, er at det ikke direkte regulerer nivået på lønnen. Som beskrevet ovenfor pålegger det heller ikke medlemslandene en spesiell måte å fastsette minstelønn på.

Mer om minstelønn

I tiden fremover vil det helt sikkert komme flere spørsmål, innlegg og avklaringer om direktivet, og veien videre. Her på LO-advokatenes Facebook gruppe skal vi selvsagt følge saken videre - og kommentarfeltet er som åpent for alle som har innspill og synspunkter.

Kontakt