Lønn er viktig for arbeidstakere. Lønnen skal dekke livsopphold, og arbeidstaker har krav på å få lønnen utbetalt ubeskåret. Men hva hvis arbeidsgiver tidligere har utbetalt for mye? Kan arbeidsgiver rette opp feilen ved å trekke ved senere lønnsutbetalinger? Det skal Høyesterett ta stilling til.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
I den konkrete saken hadde arbeidsgiver utbetalt for mye til diett. Feilen skyldtes at diettsatsene ble endret slik at det ga en lavere utbetaling. Arbeidsgiver utbetalte likevel etter gamle satser i en kortere periode.
Arbeidsgiver hadde utbetalt feil til flere arbeidstakere. For arbeidstaker i saken for Høyesterett var det utbetalt ca kr 7000 for mye.
Det er naturlig at arbeidsgiver ønsker å få betalt tilbake for mye utbetalt lønn. Hvis arbeidstaker før utbetalingen visste at det var feil, så er det også klart at arbeidstaker må betale feilutbetalingen tilbake. Problemet oppstår hvis arbeidstaker ikke vet at det er feil ved lønnsutbetalingen. Lønnen skal dekke utgifter til arbeidstakers livsopphold. Arbeidstaker trenger forutsigbarhet på at lønnen utbetales uten at det gjøres fradrag. Arbeidstaker skal kunne planlegge sine faste utgifter ut fra dette. Hvis arbeidstaker forbruker lønnen fortløpende, noe som er ganske vanlig, vil et lønnstrekk innebære at arbeidstaker får mindre til å betale nødvendige utgifter som kostnader til bolig, strøm, mat osv.
Hovedregelen etter aml §14-15 er at arbeidsgiver ikke kan foreta trekk i arbeidstakers lønn.
Det er imidlertid i bokstav c åpnet for lønnstrekk når "det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale". Spørsmålet i saken er hva som ligger i avtaleadgangen.
Arbeidsgiver hadde i saken tatt inn en rett til lønnstrekk ved feil lønnsutbetaling:
"Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige
justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager."
Spørsmålet i saken er om det kan inngås en generell forhåndsavtale om lønnstrekk ved feil i utbetalingen, eller om slik avtale først kan inngås etter at det er gjort feil og man er kjent med beløpet som skal trekkes.
Lagmannsretten kom til at det kun kan inngås avtale om trekk i lønn etter at kravet hadde oppstått:
"Slik lagmannsretten vurderer det, kan ikke bestemmelsen forstås slik at den åpner for en ubegrenset adgang til å inngå skriftlige avtaler om trekk i lønn. Alternativet om trekk på avtalegrunnlag i bokstav c må ses i sammenheng med de øvrige alternativene listet opp i bokstavene a, b, d, e og f. Som eksempel nevnes bokstav e, hvor det er et vilkår for trekk på grunn av erstatning for skade eller tap som arbeidstakeren i forbindelse med arbeidet har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, at arbeidstakeren skriftlig erkjenner erstatningsansvar. Sammenhengen i § 14-15 andre ledd tilsier at arbeidstaker og arbeidsgiver ikke med hjemmel i bokstav c på forhånd kan avtale at trekk også skal kunne skje ved simpel uaktsomhet eller uten arbeidstakerens erkjennelse av erstatningsansvar.
Problemstillingen om avtalen kan inngås før det aktuelle trekket er kjent er ikke nærmere berørt i lovens forarbeider, ei heller i bestemmelsens forhistorie, som går helt tilbake til lov om tilsyn med arbeid i fabrikker fra 1892.
Formålet med forbudet mot trekk i lønn er å sikre at arbeidstaker mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret og at lønnen skal være forutsigbar, jf. Ot.prp.nr.50 (1993–1994) kapittel XII punkt 1, side 144. Arbeidsmiljøloven er en vernelov ved at den blant annet har som formål å «sikre trygge ansettelsesforhold», jf. lovens § 1-1 bokstav b. Disse hensynene vil bli best ivaretatt dersom avtalen først kan inngås etter at det aktuelle trekket er kjent for arbeidstakeren."
Mer informasjon om saken finner dere i partenes sluttinnlegg:
Vi kommer tilbake med mer om lønnstrekk når Høyesteretts dom foreligger.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post