Trekk i lønn, feriepenger og annet vederlag er som hovedregel forbudt. Det er noen lovfestede unntak. Som pensjonsinnskudd, erstatning for skade som arbeidstakeren har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, eller når det er skriftlig avtalt på forhånd. Spørsmålet vi skal behandle i dette innlegger er hvor mye arbeidsgiver kan trekke i lønn i de tilfellene lønnstrekk er lovlig
Formålet med lønnstrekkbegrensningen er å sikre at arbeidstaker mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret og at lønnen skal være forutsigbar. Bakgrunnen for reglene om begrensninger i trekkadgangen er bl.a. at det kan være vanskelig å fastsette i hvilken utstrekning arbeidstaker har en tilbakebetalingsplikt. I slike konfliktsituasjoner kan lønnen bli et svært sterkt pressmiddel for arbeidsgiver, og arbeidstaker har behov for et visst vern for å skape to mer jevnbyrdige parter.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i den sammenheng uttalt (HR-2007-1983-U): "Det gjelder etter disse bestemmelser en sterkt begrenset adgang til å motregne i lønnskrav. Bakgrunnen for bestemmelsene er…, at lønn i normaltilfellene forutsettes å måtte medgå til det alminnelige løpende livsopphold."
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Lønnstrekk "skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin familie", jf aml §14-15 tredje ledd. Det innebærer at det ikke kan gjøres større lønnstrekk enn at arbeidstaker har nok lønn igjen til å forsørge seg og familien.
En tilsvarende begrensning for lønnstrekk gjelder også for andre kreditorer (dekningsloven § 2-7). I følge forarbeidene må innholdet av begrepet «det som med rimelighet trengs til underhold» i aml § 14-15 tredje ledd anses å være det samme som i dekningsloven § 2-7 første ledd. Praksis knyttet til denne bestemmelsen vil således være veiledende for anvendelsen av arbeidsmiljølovens bestemmelse.
Hva som overstiger det arbeidstakeren med rimelighet trenger til underhold, vil være en skjønnsmessig vurdering. Det kan ikke kreves at arbeidsgiveren gjør noen fullstendig analyse av arbeidstakerens økonomiske situasjon. Den praktiske konsekvens av regelen vil ofte være at lønnstrekket gjennomføres med et mindre beløp hver måned over noe tid, i stedet for at hele beløpet, eller større deler av gjelden trekkes over en kort periode i forbindelse med en lønnsutbetaling.
Hvis det er snakk om større beløp bør arbeidsgiver alltid kartlegge arbeidstakers inntekter og utgifter for å fastslå hvor stort lønnstrekk som kan gjøres. På utgiftssiden er det kun rimelige utgifter til livsopphold som regnes med.
I forarbeidene til gjeldsordningsloven, kom departementet til at 85 % av en minstepensjon var et nødvendig minimum for livsopphold i tillegg til nødvendig husleie og tillegg pr. medlem av husstanden. Siden 2014 er det veiledning å finne i forskrift om livsoppholdssatser for utlegg (dekningsloven § 2-7) og gjeldsordninger. Forskriftens formål er å sikre et felles utgangspunkt for vurderingen av hvor mye som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand, jf § 1.
Satsene, for eksempel kr 8.989 for en enslig forsørger i tillegg til boutgifter, anvendes som utgangspunkt for den skjønnsmessige vurderingen. Man kan imidlertid ikke anvende satsene kategorisk slik av rimelighetsaspektet forsvinner.
I en dom fra Eidsivating lagmannsrett om utlegg i lønn etter dekningsloven (LE-2017-49784), fastslo retten at hva som skal anses som nødvendige utgifter til livsopphold må avgjøres konkret. Det er ikke slik at skyldneren har krav på å få særskilt angitte utgiftsposter plusset på livsoppholdssatsen krone for krone. Det han har krav på, er å få sin situasjon vurdert individuelt, med utgangspunkt i forskriftssatsen. Vedrørende boligutgifter uttalte retten at det var rimelig og forsvarlig å ta utgangspunkt i leienivået i kommunen. Størrelsen av lønnstrekket kan derfor bero på hvor i landet arbeidstaker bor.
Et eksempel på hva som skal regnes med i den individuelle vurderingen av utgifter er Høyesteretts dom i Rt.1994-453. Der kom Høyesterett til at skyldneren kunne beholde bil som han var avhengig av for å komme til og fra arbeidet. Kanskje ville også nødvendig bilhold for å frakte barn til skole og barnehage blitt akseptert?
I en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2000-1610) kom retten til at den tilsvarende begrensningen for livsopphold i den gamle arbeidsmiljøloven ikke kom til anvendelse i et tilfelle der en daglig leder hadde gitt seg selv lønnsforskudd som ble trukket fra i sluttoppgjøret. Lagmannsretten uttalte: "Regelen om begrensning av hensyn til underhold i § 55 nr. 3 annet ledd gjelder ikke i slike tilfelle.»
Dekning av nødvendige medisinske utgifter anses som en del av det nødvendige livsopphold, se for eksempel LE-2016-113192. Det samme gjelder fagforeningskontingent. På inntektssiden vil imidlertid arbeidsgiver kunne ta hensyn til eventuelle streikebidrag ol som arbeidstakeren mottar.
Begrensningen i lønnstrekk gjelder bare når lønnstrekket er gjort etter arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c, e og f. Det gjelder for det første lønnstrekk av erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet, forsettlig eller grovt uaktsomhet, har påført virksomheten dersom arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar eller det er fastslått ved dom. For det andre gjelder begrensningen når arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling, eller når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning (streik og lockout).
Forhåndsavtalt lønnstrekk var opprinnelig ikke omfattet av begrensingen. Frem til 2010 kunne man i prinsippet avtale at arbeidsgiver skulle trekke hele lønnen. Dette ble imidlertid kritisert av The European Committee of Social Rights som overvåker gjennomføringen av sosialpakten som Norge er bundet av. Det følger av sosialpakten artikkel 4 § 5 at for å sikre arbeidstakerne en rimelig godtgjøring, forplikter landene seg til bare å tillate fradrag i lønnen på de vilkår og i den utstrekning som er fastsatt i nasjonale lover eller forskrifter, tariffavtaler eller voldgiftskjennelser. Norge fikk dermed kritikk for at arbeidsgiver og arbeidstaker fritt kunne inngå skriftlig avtale om trekk i lønn og feriepenger uten noen begrensning. Lovendringen fra 2010 innebærer således at trekk i lønn og feriepenger som er fastsatt ved skriftlig avtale, også begrenses til den del av lønnen som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold av seg og sin husstand.
Når de andre grunnlagene for lønnstrekk anvendes, gjelder ingen begrensning for livsopphold, for eksempel trekk til tjenestepensjon etter bokstav b.
Arbeidsgiver har drøftingsplikt når det skal foretas lønnstrekk begrunnet i arbeidstakers erstatningsansvar etter bestemmelsens bokstav e. Arbeidsgiver skal drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Det kan være hensiktsmessig å drøfte lønnstrekk også i andre tilfeller. Arbeidsgiver vil jo kunne ha behov for å kartlegge arbeidstakers inntekter og utgifter til en viss grad slik at lønnstrekket ikke går lenger enn livsoppholdsbegrensningen. Det er forbundet med straffeansvar for arbeidsgiver å foreta uberettigede lønnstrekk, jf aml § 19-1.
Ot.prp.41 (1975-76), Ot.prp. 50 (1993-94), Ot.prp. nr. 54 (2008–2009), Arbeidsrett.no, Johansen Stueland "Arbeidsmiljøloven Kommentarer og praksis", rettsdata.no.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
