Løft og yrkesskade

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
ericmakespictures (flickr)

Løft og yrkesskade

Skade som følge av løft i arbeidet uten at det har skjedd noe ulykkesartet vil normalt ikke godkjennes som en yrkesskade verken av NAV eller forsikringsselskapet. En hjelpepleier som løfter en pasient i senga eller en lastebilsjåfør som løfter gods inn i bilen og blir skadet må dermed som regel «bære» konsekvensen av løftet selv.

LO-advokatene

Skade som følge av løft i arbeidet uten at det har skjedd noe ulykkesartet vil normalt ikke godkjennes som en yrkesskade verken av NAV eller forsikringsselskapet. En hjelpepleier som løfter en pasient i senga eller en lastebilsjåfør som løfter gods inn i bilen og blir skadet må dermed som regel «bære» konsekvensen av løftet selv. 

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Det avdempede arbeidsulykkebegrepet

En løfteskade uten at det har skjedd en markert ulykke vil likevel kunne godkjennes som en yrkesskade etter det det vi kaller det avdempede arbeidsulykkesbegrepet (jf. folketrygdloven § 13-13 andre ledd annet punktum og yrkesskadeforsikringsloven § 11). 

For at et løft skal kunne godkjennes må det være tale om et løft av spesielt tunge gjenstander, løft av gjenstander med uventet vekt, løft som ligger utenfor arbeidstakers normale arbeidsoppgaver, eller løft i en vanskelig arbeidsstilling eller andre ugunstige omstendigheter, jf. avsnitt 39 i Pallekjennelsen, Rt-2007-882. Det er etter hvert kommet mange dommer om løft etter det såkalte avdempede ulykkesbegrepet, men som Høyesterett selv skriver i Rt-2009-1626 (Musikklærerdommen) kan grensen til tider være hårfin, og dersom vurderingen skulle være en annen er dette en lovgiveroppgave.  

Når det gjelder særlig tungt løft så kan dette i seg selv godkjennes som en arbeidsulykke. I Rt-2008-1646 (Bolteløftdommen) står det:  

«…Etter nyere trygdepraksis og avgjørelsene i Rt-2005-1757 og Rt-2007-882 kan spesielt tunge løft i seg selv gi grunnlag for yrkesskadedekning etter § 11 første ledd bokstav a..»

Teppefjerningsdommen 

I en dom fra Frostating lagmannsrett (Teppefjerning, LF-2011-202111) hadde Trygderetten lagt til grunn at det ved spesielt tunge løft var mindre krav eller tilnærmelsesvis ingen krav til et ulykkesmoment i tillegg, men at ulykkesmomentet likevel ikke kunne være helt fraværende. Lagmannsretten kom til at dette var i strid med rettsoppfatningen til Høyesterett, og kom til at Trygderettskjennelsen var ugyldig. Det tunge løftet i seg selv kunne medføre godkjenning, og i tillegg hadde Trygderetten lagt til grunn at løftet av teppefjerningsmaskinen var på 65 kg, mens det viste seg at den veide ca. 140 kg som måtte anses som et spesielt tungt løft selv om den ble løftet av to personer. Vekten var også uventet for arbeidstakeren som var vent til en mye lettere teppefjerningsmaskin.  

Pallekjennelsen 

I Pallekjennelsen (Rt-2007-882) ble løft av paller på 23-25 kg ikke ansett som så tunge løft at de i seg selv kunne kvalifisere som yrkesskade. I LG-2021-7955 var det tale om et løft av en vegg på 400 kg, og lagmannsretten anså dette som et spesielt tungt løft også selv om vekten var fordelt over 3-4 personer. Lagmannsretten avviste derfor forsikringsselskapet anke over tingrettens dom. I en annen dom fra Frostating lagmannsrett (LF-2020-165496) mente retten at løft av en palle på 110 kg i utgangspunktet må anses som et tungt løft. Imidlertid var det i denne saken ikke tale om et friløft fordi kanten av den ene kortsiden var i kontakt med underlaget, og det var også to personer som foretok løftet. Vektbelastningen isolert sett var derfor etter lagmannsrettens vurdering ikke tilstrekkelig til at løftet skulle anses som en yrkesskade.  

Hvor går grensen for hva som skal anses som et spesielt tungt løft? 

Et fåtall av rettssakene om løft omhandler vektbelastningen alene, og det er også vanskelig å angi en nøyaktig kilogrense for hva som skal anses som et spesielt tungt løft. Det kan også problematiseres om grensen er en annen for kvinner enn for menn, eller om andre personlige egenskaper kan ha betydning.  

Dersom løftet er en del av de normale arbeidsoppgavene og det ikke skjer noe ulykkesartet vil det som regel være vanskelig få godkjent en løfteskade som yrkesskade. Tilleggsmomenter som for eksempel en uheldig arbeidsstilling vil da kunne være avgjørende. I for eksempel LG-2019-98836 kom lagmannsretten til at selv om løft og forflytning av pasienter var en del av arbeidstakerens normale arbeidsoppgaver hadde ikke Trygderetten lagt tilstrekkelig vekt på den vanskelige arbeidsstillingen arbeidstakeren hadde hatt da en pasient skulle forflyttes i sengen. Skadelidte var 156 cm høy mens kollegaen som skulle hjelpe til med forflytningen var 185 cm, og sengen var stilt inn på kollegaens høyde. Det var formidlet at pasientens ønske om å ikke benytte hjelpemidler skulle respekteres. Arbeidsgivers mangelfulle rutiner for riktig arbeidsutførelse for løft ble kritisert, og hendelsen ble ansett som en usedvanlig belastning og en yrkesskade (Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig).  

Andre tilleggsmomenter for å få godkjent et løft som en yrkesskade er om vekten er uventet, tidspress, forhold ved arbeidsstedet og risiko for skade, etc. Det kan derfor ikke understrekes nok hvor viktig det er å skrive ned alle detaljer om hendelsesforløpet så snart som mulig etter hendelsen. Dette vil i denne typen saker være avgjørende for å få løftet godkjent som yrkesskade.