Lagmannsretten med ny kritikk av Trygderetten

Saken for Gulating lagmannsrett:

Den 14.01.2022 (sak 21-034887FØR-GULA/AVD1) avsa Gulating lagmannsrett dom i en ny sak hvor Trygderetten får tildels sterk kritikk for saksbehandlingen og bevisvurderingen. I denne saken fikk arbeidstaker avslag på krav om menerstatning etter ulykke på arbeidsplassen. Hovedspørsmålet var om det forelå årsakssammenheng mellom ulykken og senere hodesmerter.

Ved nymontering av hjul på «egen» lastebil spratt det en mutter fra luftdrevet muttertrekker opp i ansiktet i panne og laget et åpent sår som måtte sys. I notat fra behandlende lege heter det bl.a:

«Kutt i panne. Fikk en mutter i stor kraft mot panne - denne skrenset av hodet, ikke besvimt, lite kutt, vaskes og sys…».

Han fikk noe senere store hodesmerter som han mente kom fra ulykken, men NAV var uenig i at det forelå årsakssammenheng mellom ulykken og hodesmertene og avslo kravet. Trygderetten stadfestet avslaget og saken ble anket til Gulating lagmannsrett.

Lagmannsretten har full kompetanse til å overprøve Trygderetten sin vurdering av bevis, jussen og saksbehandling, selv om Høyesterett har uttalt at domstolene skal vise tilbakeholdenhet med overprøving av Trygderettens medisinskfaglige og trygdefaglige skjønnsutøvelse (Rt. 2007 side 1815).

Flere feil og svakheter ved Trygderettens kjennelse:

I dommen fra lagmannsretten heter det bl.a (på ny-norsk målføre):

«Trygderetten har bygd på den rådgjevande legen sine vurderingar, men det kan verke som om han har mistyda dokumenta i saka mellom anna med omsyn til X sine plager med hovudverk før ulykka».

Den sakkyndige lege la til grunn at «De symptomer og funn X har i dag er også forenlig med en type posttraumatisk hodepine og kan i prinsippet være skaderelatert.» Etter lagmannsretten sitt syn er det en svakhet at Trygderetten ikke kommer nærmere inn på dette.

Trygderetten viser - som støtte for sin vurdering - til at X sin behandlande lege ikke vurderte om ulykka hadde innvirkning på X sine økende plager med hovudverk.

Lagmannsretten sier om dette:

«Men Trygderetten har bygd på feil faktum i denne samanheng. Det var ikkje X sin fastlege som behandla skaden, men ein annan lege. Journalnotatet frå skadedatoen viser at der er signert av ein annan lege enn X sin fastlege.

…

Som følgje av at Trygderetten har bygd på feil faktum knytt til dette, kan òg konklusjonen ha vorte feil».

Lagmannsretten mener også  at Trygderetten sin omtale av «The International Classification of Headache Disorders», er «overfladisk» og at dette kan ha påvirket Tygderetten sin konklusjon.

Lagmannsretten mener videre at Trygderetten har lagt for stor vekt på at de som har undersøkt og behandla X for migrene, ikke har koblet hodesmertene til ulykka. Dette er, sier lagmannsretten, en svakhet ved Trygderetten sin avgjørelse. For det første er det noe uklart hva som var tema i samtalene mellom X og behandlerne. For det andre hadde samtalene primært fokus på å hjelpe han med hodesmertene, ikke å finne årsakene til plagene.

Dessuten, påpeker lagmannsretten, tar Trygderetten feil når den hevder at årsakene til plagene ikke var tema. Lagmannsretten viser på dette punkt bl.a til epikrise som foreligger i saken hvor det bl.a står:

«Det gjelder altså en 44 år gammel mann DM1 og migrene som har slitt med hodepineproblematikk og hukommelsesvansker i løpet av de siste årene. Symptomene har komet gradvis etter arbeidsskade der X fikk et stykke metall i panne.»

Dette tilseier, etter lagmannsrettens syn, at ulykka var et tema i samtalene og at Trygderetten enten har misforstått eller tatt feil også på dette punktet.

Lagmannsretten sier videre at Trygderetten har «valgt» å se bort fra sakkyndig lege for isteden å legge lavgjørende vekt på uttalelsen fra NAV sin rådgivende lege. Det mener lagmannsretten det ikke er grunnlag for:

«Det vert i denne samanheng vist til at verken NAV eller Trygderetten innhenta ei eiga vurdering frå spesialist. Trygderetten sin rådgjevande lege var ikkje spesialist på dette fagområdet. Han bygde sine vurderingar på dokumenta i saka.

Alt i alt kan det synes som om det er fleire manglar ved Trygderetten si handsaming og vurdering av bevis. Lagmannsretten finn difor at Trygderetten sitt vedtak ikkje er loveleg og skal verte kjend ugyldig i medhald av trygderettslova § 26».

Medlemmet ble tilkjent fulle saksomkostninger med kroner 250 000,-

LO-advokat Faruk Resulovic bisto medlemmet og forbundet i denne saken