Kan_covid-19_godkjennes_som_yrkessykdom?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Mann med munnbind tørker av trillevogn
Maria Sbytova/Shutterstock/NTB scanpix

Kan covid-19 godkjennes som yrkessykdom?

Yrkessykdomsdekning er mulig, men kravene til bevis for at coronavirussmitte er påført i arbeidet kan bare unntaksvis oppfylles. Arbeidsulykkebestemmelsen i yrkesskadelovverket er lite aktuell, men for laboranter, helsepersonell og andre særskilt utsatte kan det være en viss yrkessykdomsdekning. "Sikkerhetsventilen" i yrkesskadeforsikringsloven kan også gi grunnlag for dekning for personell som er utsatt for særlig smitterisiko.

LO-advokatene Sist oppdatert:

LO-advokatenes Facebook-gruppe har hele tiden oppdatert informasjon om aktuelle rettslige spørsmål ifb med Koronaviruset, som permittering, trygde-og arbeidsretts, personvern mv. For å avlaste forbundene er det nå i en viss utstrekning også åpnet for at medlemmene kan stille spørsmål. Det er åpent for å stille spørsmål mellom 09:00 oig 15:00. Spørsmålene vil i utgangspunkt ikke bli besvart enkeltvis, men vi samler og oppdaterer våre spørsmål-og-svar-spalter (https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/sporsmal-og-svar/) på ettermiddagen/kvelden.

 

Kan covid-19 godkjennes som yrkessykdom?                    

Forskningen på skadefølger av corona-viruset er foreløpig ufullstendig og anekdotisk. Men det er beskrevet mulige alvorlige komplikasjoner ved covid-19 betegnet novel coronavirus-infected pneumonia (NCIP), med mulighet for lungeskader (ARDS), hjertearytmi og annen hjertesvikt, myalgier og utmattelse, samt annen organsvikt som nyresvikt.

Det har ikke særlig praktisk betydning om den forbigående virussykdommen i seg selv kan godkjennes som yrkessykdom. Men muligheten for sjeldne komplikasjoner med medisinsk mén og i ytterste konsekvens død, gjør spørsmål om yrkessykdomsgodkjenning og erstatningsordninger aktuelt.

 

Bedriftsvilkårene må være oppfylt

Godkjenning som yrkessykdom kan for det første bare oppnås om sykdommen bevises å være oppstått i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden (folketrygdloven § 13-6 og yrkesskadeforsikringsloven § 10).   Det avskjærer dekning i de fleste tilfeller, fordi den betydelige risikoen for å bli smittet utenfor arbeidssituasjonen gjør det svært vanskelig og nesten umulig å bevise at smitten skyldes arbeidet.

I enkelte tilfeller kan det likevel føres bevis for at for eksempel helsepersonell er smittet i arbeidet, som ved smitte tidlig eller sent i epidemien, når det generelt er få smittetilfeller. Det kan antakelig være tilstrekkelig bevis å påvise smitterisiko langt ut over det vanlige i arbeidet. Til sammenligning har man i Danmark uttrykt krav om at: "…personen har været udsat for en konkret smitte i forbindelse med arbejdet, eller at den smittede er udsat for en særlig risiko i forbindelse med sit arbejde (aes.dk).

 

Krav til arbeidsulykke eller yrkessykdom må være oppfylt

For det andre må krav til arbeidsulykke eller yrkessykdom være oppfylt. Yrkesskadelovverket har et todelt system, med godkjenning av arbeidsulykker og nærmere angitte yrkessykdommer. I tillegg har yrkesskadeforsikringsloven (men ikke folketrygdloven) dekning for annen skade og sykdom som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser (folketrygdloven §§ 13-3 og 13-4 samt yrkesskadeforsikringsloven § 11).

Høyesterett har uttalt at smitte normalt mangler ulykkemomentet som særpreger en arbeidsulykke, slik at smitte ikke kan regnes som arbeidsulykke (Rt. 2009 side 1485 og Rt. 2009 side 1619).

Sammenhengen med forskriften om yrkessykdommer, som har egne detaljerte regler om smitte, gjør også at påføring av smitte vanligvis ikke omfattes av arbeidsulykkebegrepet. Men Høyesterett har lagt til grunn at smitte i enkelte tilfeller kan påføres ved en ulykkesartet hendelse. Det kan nok helt unntaksvis tenkes tilfeller der coronavirus påføres ved en ulykkesartet hendelse.For eksempel om en person som har testet positivt hoster på noen med vilje for å påføre han/henne viruset.

Men ulykkes-alternativet gir i all hovedsak ikke grunnlag for yrkesskade-godkjenning av covid-19.

Forskriften om godkjente yrkessykdommer har en bestemmelse om sykdommer som skyldes smitte (FOR-1997-07-28-902 § 1 H). Etter §1 H nr. 1 dekkes arbeid i laboratorier hvor en arbeider med vedkommende smittestoff.Det gjelder uansett diagnose (NAVs rundskriv til folketrygdloven kapittel 13).

Covid-19 omfattes da for laboranter som jobber med coronavirus. I tillegg omfattes etter H nr. 2 legekontorer, sykehus, sosiale institusjoner og andre miljøer med særskilt smittefare. Det er spesifikt og uttømmende angitt i H nr. 2 hvilke sykdomstilstander som dekkes, og virussmitte til luftveier er ikke med i opplistingen. Men H nr. 2 h) omfatter "andre smittsomme sykdommer", og derved covid-19, blant annet når det oppstår komplikasjoner fra hjertet eller nyrer. Lungesykdom/-skade, som kan forventes å være den mest typiske komplikasjonen ved covid-19 er ikke nevnt i opplistingen i H nr. 2 h), og andre lungesykdomsalternativer i forskriften (A, B og E) passer ikke på smitte. Serumalternativet (smitte gjennom blod) i H nr. 2 j) og de andre alternativene i opplistingen passer heller ikke. Samlet sett er det derfor bare unntaksvis (smitteutsatte arbeidsmiljøer) og for antatt sjeldne komplikasjoner (hjerte/nyre) aktuelt med yrkessykdomsgodkjenning utenfor laboratorietilfellene.

 

"Sikkerhetsventilen"

Dekningen for annen skade og sykdom som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser i yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd c) ("sikkerhetsventilen"), omfatter antakelig covid-19. Høyesterett har riktignok uttalt at dette er en snever unntaksbestemmelse, og har satt som vilkår at arbeidssituasjonen har vært risikofylt (Rt. 2008 side 1646 og Rt. 2011 side 368). Men for enkelte grupper, som for eksempel helsepersonell som arbeider med smittede, kan vilkåret om risiko være oppfylt. Hensyn som begrunner regelen kan også passe godt i slike tilfeller (Rt. 2004 side 261).

 

Alternativet "skadelige stoffer" kan være anvendelig på virussmitte, siden det i forarbeidene er nevnt eksempel langt ut over det man vanligvis legger i ordet "stoffer", slik at uttrykket antakelig skal tolkes vidt (Ot.prp. nr. 44 1988-89, merknaden til § 11). Alternativet (skadelige) "arbeidsprosesser" kan også tenkes brukt, - for eksempel om helsepersonell er tildelt ansiktsmasker eller annet verneutstyr som ikke holder mål. Kommer bestemmelsen til anvendelse er det uten betydning hva slags medisinske komplikasjoner covid-19 fører til, slik at for eksempel lungeskader også omfattes av dekningen.