Det er en utbredt misforståelse at yrkessjåfører skal vurderes strengere enn andre sjåfører og at behovet for førerkortet ikke skal vektlegges i yrkessjåførens favør i vurderingen av om førerkortet kan beslaglegges midlertidig.
Etter en hektisk vår går bloggredaksjonen nå over i sommermodus, noe som kan medføre en litt lavere aktivitet i forhold til nye innlegg. Men følg med, - plutselig er vi tilbake!
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe ? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
LO-advokatene har bistått og vunnet frem i flere slike saker. Politi- og påtalemyndighet hevder ofte at yrkessjåfører må tåle tap av førerrett på lik linje med andre sjåfører, og de viser da gjerne til Høyesteretts dom i Rt-2005-641. Denne dommen gjelder imidlertid ikke sak om midlertidig beslag, men gjelder hovedsaken. I hovedsaken er det riktig at yrkessjåføren blir behandlet strengt.
Ved midlertidig førerkortbeslag er dette ikke et riktig utgangspunkt, hvilket Høyesterett også har påpekt ved flere anledninger (blant annet i Rt. 2009 s. 738 og Rt. 2012 s. 1333). I flere saker har vi sett at bestemmelsene i vegtrafikkloven § 33 nr. 1 og nr. 3 blandes sammen, men det er den sistnevnte bestemmelse som regulerer midlertidig beslag. Etter denne bestemmelsen må yrkessjåførens behov for førerkort vektlegges med tyngde i forholdsmessighetsvurderingen. Andre momenter vil være eventuell forsørgerbyrde, om det er fare for oppsigelse, bevissituasjonen mv.
En annen utbredt misforståelse er at alvorlighetsgraden av ulykken tillegges vekt isolert sett, eksempelvis der det har oppstått alvorlig personskade eller dødsfølge. Dette er ikke riktig. Høyesterett har blant annet slått fast (eksempelvis Rt. 2003 s. 1630), med henvisning til lagmannsretten at:
“Det forhold at siktede har vært involvert i en alvorlig trafikkulykke, og at det er skjellig grunn til å mistenke ham for å ha forårsaket ulykken ved uaktsomhet, gir dermed - etter lagmannsrettens syn - ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at det av trafikksikkerhetsmessige grunner er nødvendig å nekte ham å kjøre bil inntil saken er avgjort».
Når det gjelder terskelen for hva som kreves heter det videre i dommen:
“Selv om det er skjellig grunn til å mistenke siktede for uaktsomhet i forbindelse med ulykken den 15. november 2002, gir ikke de opplysningene som foreligger om siktedes kjøring der og da inntrykk av at han har opptrådt på noen spesielt hensynsløs eller spesielt farlig måte. Blant annet er det ingen holdepunkter for at han kjørte fort. Det foreligger heller ikke andre opplysninger i saken som gir grunnlag for å anta at siktede, mer generelt, representerer en fare i trafikken.»
Det at ulykken har fått et alvorlig utfall er dermed ikke ensbetydende med at yrkessjåfører i større utstrekning enn andre bør samtykke til politiets begjæring om midlertidig beslag av førerkort.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post