Begrepet "force majeure" har de siste dagene blitt hyppig brukt som en følge av en massiv kansellering av ulike tjenester og oppdrag, og hvor henvisning til begrepet er for å gi uttrykk for at kansellering kan skje uten økonomiske konsekvenser. Men hva innebærer dette?
LO-advokatenes Facebook-gruppe har hele tiden oppdatert informasjon om aktuelle rettslige spørsmål ifb med Koronaviruset, som permittering, trygd- og arbeidsrett, personvern mv. For å avlaste forbundene er det nå i en viss utstrekning også åpnet for at medlemmene kan stille spørsmål. Det er åpent for å stille spørsmål mellom 09:00-15:00. Disse vil i utgangspunktet ikke bli besvart enkeltvis, men vi samler og oppdaterer våre spørsmål-og-svar-spalter (https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/sporsmal-og-svar/) på ettermiddagen/kvelden.
Begrepet force majeure beskriver særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll, og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge.
Eksempler på slike ekstraordinære hendelser utenfor en parts kontroll kan typisk være krig, opprør, blokade, naturkatastrofer, streik/lock-out og importrestriksjoner. På engelsk brukes begrepet «act of god» som fellesbetegnelse på slike hendelser. Hendelsen må altså ligge utenfor den forpliktedes kontroll.
Et ytterligere vilkår er at den som rammes av force majeure-hendelsen ikke kunne forutse hendelsen da vedkommende inngikk avtalen, og heller ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og hendelsens konsekvenser.
Det betyr også at avtaler som blir inngått etter at korona-situasjonen oppstod ikke kan avlyses med henvisning til force majeure.
- kompensasjonsordning for bortfall av inntekter til kultursektoren og til idretten og frivilligheten
Flere av LOs medlemmer er selvstendige næringsdrivende, både innenfor kulturfeltet og i andre næringer/yrker. Mange av disse vil i tiden fremover oppleve et betydelig inntektsbortfall som en følge av korona-pandemien.
Nytt av i dag er at Stortinget etter forslag fra finanskomiteen vedtok å etablere en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter med 300 millioner til kultursektoren og 600 millioner til idretten og frivilligheten. Vi vil komme nærmere tilbake til hva ordningen for kultursektoren faktisk innebærer, samt hvilke vilkår som må være oppfylt for å ta del i den.
Vi viser også til utarbeidet dokument på LO-advokatenes Facebook-gruppe hvor det er gitt en oversikt over de tiltak og lovendringer som er vedtatt for å sikre de selvstendige næringsdrivende og frilansere mot inntektsbortfall.
Bortfall av inntekt for mange av de selvstendige næringsdrivende er basert på at avtalemotparter, enten det er næringsdrivende eller offentlige virksomheter og institusjoner avlyser inngåtte oppdrag om tjenesteytelser med henvisning til force majeure-hendelse (på grunn av korona).
Med andre ord at den som avlyser på grunn av koronasituasjonen er av den oppfatning at det er adgang til å kansellere kontrakten/avtalen uten at det skal ytes økonomisk kompensasjon.
Også de selvstendige næringsdrivende selv, som en konsekvens av bortfall av inntekt, vil kunne oppleve at de ikke lengre, helt eller delvis, er i stand til å innfri sine betalingsforpliktelser, f.eks. å betale løpende husleie. Eller det kan være tilfeller hvor den næringsdrivende blir pålagt å innstille driften på grunn av smittefare pga korona-situasjonen, som f.eks. treningssentre o.l.
Kan de som ikke får benyttet seg av tilbudet kreve erstatning eller kreve refusjon av innbetalt beløp fra tilbyder? Svaret kan være avhengig av hva kontraktsparten skal yte, om det f.eks. er snakk om penger eller tjenester.
- og avlyser/avbestiller en tjeneste med henvisning til force majeure og korona-situasjonen
Utgangspunktet er at det er normal kontraktsfrihet mellom næringsdrivende.
Her vil løsningen være med utgangspunkt i hva som er avtalt mellom partene – altså hva som fremgår av selve avtalen. Løsningen kan være opplagt hvor det er avtalt adgang til avbestilling, eller det fremgår av avtalen at epidemier/pandemier er å anse som en force majeure-hendelse.
I de tilfeller hvor avtalen er taus kan det by på større utfordringer å avklare hva som gjelder. Utfordringen her er at den situasjonen vi nå står ovenfor er noe helt nytt, og det er ikke rettspraksis som løser spørsmålet.
I de tilfeller det er snakk om kjøp av tjenester hvor kjøper ikke lengre har behov for tjenesten, men hvor tilbyder fortsatt kan levere, vil det normalt ikke foreligge en force majeure-hendelse.
Gitt at avtalen heller ikke har andre avbestillingsbestemmelser, vil ikke kjøper avbestille uten å være økonomisk forpliktet. Ved slike tilfeller kan det ofte være hensiktsmessig om det er mulig å forhandle seg frem til en (økonomisk) løsning.
Gitt at tjenesten leveres og kjøper ikke betaler, vil tjenesteyter måtte gå til inndrivelse av pengekravet på ordinær måte, enten via namsmannen eller forliksrådet. Dersom kjøper er forbruker vil lovgivningen kunne gi svar, som f.eks. forbrukerkjøpsloven.
Utgangspunktet vil være at den som ikke leverer en tjeneste/ytelse heller ikke har krav på å få betalt. Her vil det kunne oppstå ulike situasjoner.
La oss tenke oss en musiker eller en foredragsholder som har inngått avtale om et oppdrag på en bestemt dato på et utested/hotell.
Etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet har staten innført forbud mot samlinger av flere mennesker/aktiviteter. Restriksjonene gjelder for alle, som for eksempel kulturinstitusjoner, utesteder, idrettslag og frivillige organisasjoner.
I praksis er/blir samtlige arrangementer avlyst i uoverskuelig fremtid.
Dersom forbudet retter seg mot arrangør og det er arrangør som avlyser, er det god grunn til å anta at forholdet vil innebære en force majeure-hendelse mellom arrangør og musiker/foredragsholder, slik at arrangør er ansvarsfri med tanke på den økonomiske forpliktelsen.
Her kan man imidlertid tenke seg at partene på et senere tidspunkt, når forholdene normaliseres og forbudet mot samlinger blir opphevet, at det blir inngått nye avtaler med nye tidspunkter gjennomføring av konsert/foredrag.
Dette er ikke noe partene har krav på, men i praksis vil det ofte skje. Mer uklart vil det være dersom arrangementet som avlyses av arrangør er langt frem i tid, f.eks. 12-18 måneder. Da er det ikke gitt at arrangør kan avlyse uten økonomiske forpliktelser med mindre slik avlysning fremgår av avtalen.
Bortfall av oppdrag og reduserte inntekter innebærer at det blir mindre igjen til å betale løpende pengeforpliktelser. Husleie er en av disse.
Det kan oppstå situasjoner hvor den næringsdrivende (leietaker) blir pålagt å stenge virksomheten (f.eks. frisører, hudpleiere, manuellterapeuter m.fl.). Spørsmålet blir om leietaker kan kreve hel eller delvis reduksjon av betalingsforpliktelsen, eventuell utsettelse av betalingsforpliktelsen.
Det vil først og fremst bero på en konkret vurdering/tolkning av leieavtalen om det foreligger en rett for leietaker til reduksjon eller bortfall av husleieforpliktelsen. Koronasituasjonen kan gi slik rett.
Som vist til over vil det være basert på avtalen mellom partene og må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Det kan f.eks. være at partene har inntatt en force majeure-klausul i avtalen som må anses å omfatte pandemier/hendelser som koronaviruset.
Gitt at avtalen er taus og det er klart at avtalen ikke omfatter korona-hendelsen, vil det kunne være hensiktsmessig å gå i dialog med utleier om reduksjon/bortfall og/eller utsettelse av leieforpliktelsen. Det vil i de fleste tilfeller også være i utleiers interesse å komme frem til en minnelig løsning dersom det tas sikte på et langvarig leieforhold.
I de tilfellende leietaker selv velger å stenge som en følge av omsetningssvikt vil vurderingstemaene være lik som ved de tilfeller det foreligger pålegg om å stenge. Motsatt vil nok også gjelde for utleier - dersom det er utleier som pålegger leietaker å opphøre virksomheten.
Det innebærer i så fall at dersom utleier på grunn av koronasituasjonen pålegger leietaker å opphøre virksomheten, vil utleier misligholde leieavtalen med mindre annet fremgår av avtalen mellom partene.
Selv om leieavtalen ikke skulle gi leietaker rett til reduksjon/bortfall/utsettelse av leieforpliktelsene, kan det tenkes at den selvstendige næringsdrivende har tegnet forsikring som dekker tap. Det vil derfor alltid være nyttig å gå igjennom samtlige forskinger for å undersøke hva som evt. kan kreves dekket.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
