Etteroppgjør ved yrkesskade

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Etteroppgjør ved yrkesskade

Forsikringsselskapene kan ikke nekte etteroppgjør av yrkesskadesak innen 5 år ved forhåndsavtale

LO-advokatene

Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed. 

Erstatningsoppgjør basert på tidsbegrenset eller delvis uførhet 

En del yrkesskadesaker blir gjort opp med forsikringsselskapene før det er endelig avklart om arbeidstageren kan komme tilbake til arbeidslivet i full stilling. Partene forutsetter f.eks. at perioden på arbeidsavklaringspenger vil bli tidsbegrenset, eller at den delvise uføregraden er endelig. Arbeidstageren kan være overbevist om at han vil klare å arbeide i 50 % stilling i fremtiden, og aksepterer et erstatningsoppgjør med forsikringsselskapet basert på denne forutsetningen. En del ganger slår disse forutsetningene ikke til, arbeidstageren blir 100 % ufør etter noen år. Spørsmålet er da om arbeidstaker kan kreve etteroppgjør.  

Avtaler om fullt og endelig oppgjør ikke til hinder for etteroppgjør 

Ikke sjelden krever forsikringsselskapene i slike situasjoner at arbeidstageren aksepterer at erstatningsoppgjøret er «fullt og endelig», og at «hver av partene bærer risikoen for eventuelle endrede forutsetninger».  

Det er nå avklart at forsikringsselskapene ikke lovlig kan kreve at arbeidstageren avtaler vekk rett til etteroppgjør innen 5 år ved forhåndsavtale, dvs før omstendighetene med forverring av medisinsk invaliditet eller ervervsmessig uførhet har inntruffet.  

Etteroppgjør må kreves innen 5 år 

Erstatningsoppgjør etter yrkesskader følger en yrkesskadeforskrift, den såkalte standardforskriften. Etter forskriften § 5-1 kan man kreve etteroppgjør innen 5 år etter at det tidligere erstatningsoppgjøret var avsluttet.  

Vilkår om vesentlig endring 

Forutsetningen er at den ervervsmessige uførhet eller medisinske invaliditet har endret seg «vesentlig». Dette «vesentlighets»-kravet tolkes slik at forverringen minst må være ca 20 %. Retten til etteroppgjør kan ikke til arbeidstagerens skade avtales bort etter krav fra forsikringsselskapene ved forhåndsavtale. Yrkesskadeforsikringsloven er ufravikelig i arbeidstakers favør iht yrkesskadeforsikringsloven § 16, og rett til etteroppgjør innen 5 år er fastsatt i forskrift etter denne loven. At forsikringsselskapene ikke kan kreve at du avtaler vekk rett til etteroppgjør innen 5 år ved forhåndsavtale, fremkommer i en nylig avsagt dom i sommer fra Hålogaland lagmannsrett, LH-2020-169668. If anket ikke dommen, slik at den er rettskraftig. 

Begrenset mulighet for etteroppgjør etter 5 år

Det er spørsmål om det er mulig med revisjon av skadeoppgjør ved yrkesskade etter avtaleloven § 36, dersom vilkårene iht yrkesskadeforskriften § 5-1 ikke er oppfylt, typisk at 5-årsfristen har utløpt. 

Etter avtaleloven § 36 må avtalen være «urimelig» for å kunne revideres. I vurderingen etter avtaleloven § 36 skal det legges vekt på subjektive elementer, slik som «partenes stilling» og «forholdene ved avtalens inngåelse». I motsetning til yrkesskadeforskriften gjelder det ingen frist for å kreve revisjon etter avtaleloven § 36. 

 HR-2020-2332-A kom Høyesterett til at avtaleloven § 36 ikke gir skadelidte med yrkesskade muligheten til å få etteroppgjør etter utløp av 5-årsfristen ved forverrelse av ervervsmessig uføregrad eller medisinsk invaliditetsgrad. 

Avgjørelsen innebærer at forverring av helsen og endring av uføregraden i yrkesskadesaker ikke kan gi grunnlag for ny vurdering av skadeoppgjøret og evt etteroppgjør dersom fristen på 5 år i yrkesskadeforskriften er ute. Dette gjelder selv om tapet blir vesentlig større enn det man så for seg på oppgjørstidspunktet. Dette utgjør en sterk begrensning i skadelidtes muligheter for etteroppgjør. 

Høyesteretts dom er kritisert 

LO-advokat Imran Haider har kommentert og kritisert Høyesteretts avgjørelse i tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett nr.1 for 2021 Der skriver Haider bl.a følgende:

«Retten tolker innledningsvis HR-2019-1153-A og Rt. 2013 s. 769 slik at avtaleloven 
§ 36 bare gjelder forhold som faller utenfor virkeområdet til skadeserstatningsloven 
§ 3-8. I de sistnevnte dommene uttales imidlertid det motsatte standpunktet: at skadeserstatningsloven § 3-8 ikke innskrenker anvendelsesområdet til avtaleloven § 36, jf. særlig avsnitt 45 i HR-2019-1153-A. Uttalelsene er generelle og uten forbehold, og gir ikke grunnlag for en slik tolkning som Høyesterett har anlagt i HR-2020-2332-A. Med Høyesteretts konklusjon har avtaleloven § 36 mistet funksjonen som en sikkerhetsventil i yrkesskadesaker. Heretter vil en revisjonsadgang etter utløp av 5-årsfristen først og fremst bero på om partene har inngått en særskilt avtale om dette». 

Det er vanskelig å se noe godt grunnlag for en vesentlig sterkere begrensning i mulighetene for etteroppgjør ved yrkesskader enn andre skader.