Arkivar ble låst inne i arkivet, samtidig ble innbruddsalarmen testet. Den sterke lyden førte til øresus. Eidsivating lagmannsrett ga henne fullt medhold, og dømte Statens pensjonskasse til å betale 790.000 i erstatning.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
I yrkesskadesaker skiller vi mellom skader påført etter en ulykke og yrkessykdommer som er påført grunnet eksponering over tid. Dette skillet er viktig for den som har pådratt seg øresus.
Litt enkelt kan man si at hvis arbeidstaker er utsatt for en ulykke, så vil alle skader arbeidstaker påføres som følge av ulykken regnes som yrkesskade. Men hvis arbeidstaker får en skade/sykdom som følge av belastning over tid, er det kun fastsatte sykdommer som regnes som yrkessykdom. Og øresus er ikke blant de sykdommene som på selvstendig grunnlag godkjennes som yrkessykdom. For å bli godkjent som yrkessykdom må støyeksponeringen ha ført til nedsatt hørsel, og først da kan øresus bli godkjent som en følgesykdom til nedsatt hørsel.
Det betyr at støyeksponering over tid som gir øresus, men som ikke fører til hørselstap, ikke gir rett til erstatning.
I saken for Eidsivating lagmannsrett var det en ulykke. Arkivaren ble låst inne i arkivet samtidig som innbruddsalarmen ble testet. Hun var helt uforberedt, og ble eksponert for svært høy og ubehagelig lyd i 2-3 minutter. Siden dette var en ulykke, var det ikke et krav om at hun også hadde fått nedsatt hørsel for å få godkjent øresus som yrkesskade.
Yrkesskaden skjedde i 1999. NAV godkjente skaden som yrkesskade. Men arkivaren klarte fortsatt å stå i jobb, og hadde derfor ikke noe økonomisk tap. Det eneste hun kunne ha krevd var menerstatning. Menerstatning er en økonomisk kompensasjon for tap av livsutfoldelse.
Hvordan øresus oppleves varerier fra person til person. For arkivaren var det krevende, og plagene begrenset henne blant annet sosialt. Hun ble fort sliten, og store forsamlinger opplevdes som ekstra krevende.
Menerstatningen fastsettes etter tabeller. For øresus kan den medisinske invaliditeten maksimalt fastsettes til 5 %. For å få menerstatning må menet minst være på 15 %. Så selv om arkivaren åpenbart hadde stort tap av livsutfoldelse, så fikk hun ikke erstatning. Saken ble derfor henlagt i 1999 fordi arkivaren ikke hadde noe tap.
Arkivaren klarte å stå i jobb. Hun opplevde imidlertid arbeidsdagen mer og mer krevende. Hun utviklet også overfølsomhet for lyd. Hun ble sykmeldt i 2010, og ble etter hvert 40 % uførepensjonert. Hun fremmet da krav om erstatning for tap av inntekt for en yrkesskade som skjedde på slutten av forrige århundre.
Statens pensjonskasse, (SPK), mente at de ikke var ansvarlige for yrkesskaden. De mente at arkivaren burde ha fremmet kravet mot selskapet som hadde forsikringen i 2010. Lagmannsretten kom imidlertid til at arkivaren hadde oppsøkt bedriftslegen for skaden allerede i 1999, og at det var tilstrekkelig for at skaden var konstatert, og at SPK var ansvarlig.
Dommen viser hvor viktig det er at arbeidstakere som skader seg på jobb oppsøker lege. Legejournaler har blitt så viktige at du faktisk bør be om at legen er nøye med å skrive ned hva som har skjedd, og hvilke skader du har fått. Du bør også be om å få utskrift av journalen og sjekke om legen har forstått deg og fått med seg alt. I tillegg må arbeidstaker skrive skademelding til arbeidsgiver, og forsikre seg om at skaden også meldes til NAV.
I saken til arkivaren hadde NAV godkjent skaden allerede i 1999. Det var derfor ikke tvist om at det faktisk hadde skjedd en yrkesskade.
SPK mente at øresus er en så vanlig skade og at så mange har øresus at det ikke kunne legges til grunn at yrkesskaden var årsak til at arkivaren hadde fått øresus. SPK viste til at støy og stress også kunne være årsak, og at arkivaren hadde opplevd stress på jobb. Slike anførsler er ganske vanlige fra forsikringsselskapene. Argumentet til SPK utelater imidlertid at i denne saken er det en sannsynlig tilleggsårsak, nemlig yrkesskaden. Lagmannsretten tok helt riktig utgangspunkt i at det hadde vært en yrkesskade som hadde skadeevne:
"Det er ikke uenighet mellom partene om at øresus, og støyømfintlighet som henger sammen med dette, kan ha mange årsaker. Tinnitus er en utbredt skade i befolkningen. I saken her kan plagene imidlertid med stor grad av sannsynlighet knyttes konkret til den aktuelle arbeidsulykken. Lagmannsretten kan ikke vite om A ville hatt øresus og hyperakusis uten ulykken, og lagmannsretten kan heller ikke vite i hvilken grad hennes generelle hørselsnedsettelse har bidratt til å forsterke plagene. Det er imidlertid ikke problemstillingen i en sak der det fant sted en arbeidsulykke som typisk gir de skadene A har, og det er sannsynlighetsovervekt for at hun fikk skadene da og har beholdt dem siden. Støytraumet er et såpass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til hendelsen".
LO-advokat Rune Lium bisto kvinnen i lagmannsretten.
Dommen ble avsagt 5. januar 2021, og er ikke rettskraftig. Dommen (LE-2020-67950)ligger på åpen side på Lovdata frem til juli 2021.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post