Dekning av inntektstap ved yrkesskade

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Hvilke poster kan man kreve erstattet? 

Det skilles mellom lidt inntektstap og fremtidig inntektstap:

• Lidt inntektstap er det tapet man har frem til hele erstatningsoppgjøret er avgjort.
• Fremtidig inntektstap er det tapet man kommer til å få i fremtiden beregnet fra oppgjørstidspunktet.

Ved yrkesskade er det stor forskjell på hvordan disse to tapspostene beregnes. 

Lidt inntektstap skal erstatte inntekt

Ved beregning av det lidte inntektstapet sammenligner man den faktiske utbetalingen arbeidstaker har etter yrkesskaden med den utbetalingen arbeidstaker ville ha hatt uten yrkesskaden. Det er derfor veldig viktig at man kan dokumentere hva inntekten ville ha vært hvis yrkesskaden tenkes bort.  

Hvis sykepengene er lik lønnen, har de fleste ikke noe tap før man går over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger. Det vil likevel særlig i følgende situasjoner oppstå et tap: 

• Hvis lønnen overstiger 6 ganger grunnbeløpet, vil arbeidstaker ha krav på å få dekt det overskytende fra forsikringsselskapet. 
• NAV dekker kun feriepenger for 48 dager, og arbeidstaker kan derfor få et tap som følge av lavere feriepengeutbetaling. 
• Hvis arbeidsgiver etter yrkesskaden har gitt et større lønnstillegg og sykepengene ikke blir regulert i samsvar med dette, så vil arbeidstaker kunne ha krav på å få dekt lønnstillegget fra selskapet. 
• Hvis arbeidstaker kan dokumentere at hen uten yrkesskaden vil ha arbeidet overtid, så kan tapt overtid kreves erstattet. 

Fradrag for sparte utgifter 

Ved erstatningsberegningen er det vanlig at forsikringsselskapene gjør fradrag for sparte utgifter ved å ikke være i arbeid. Dette er typisk reiseutgifter og fagforeningskontingent arbeidstaker slipper å betale. I tillegg har Høyesterett sagt at det også kan gjøres fradrag for andre sparte utgifter som utgifter til arbeidsklær, betaling til gavekasser og lignende.  

Motsatsen til sparte utgifter er naturlig nok økte utgifter. Hvis yrkesskaden har medført økte utgifter som oppvarming av hus, så kan det i prinsippet kreves dekt. 

Erstatning for lidt inntektstap er skattepliktig inntekt. 

Fremtidig inntektstap 

Beregning av det fremtidig inntektstap er standardisert. Alder, inntekt året forut for yrkesskaden og størrelsen på arbeidsuførhet avgjør størrelsen på erstatningen.  
Det fremtidige inntektstapet utbetales som et engangsbeløp, og det skal ikke betales inntektsskatt av beløpet.  

Når kan man kreve utbetaling av erstatning? 

Erstatning skal betales så snart forsikringsforetaket har hatt rimelig tid til å klarlegge ansvarsforholdet og beregne sitt endelige ansvar. I saker hvor arbeidstaker blir arbeidsufør, vil det normalt ta to til fire år fra skadedatoen til selskapet har tatt stilling til om de er ansvarlig. 

For arbeidstaker er den lange saksbehandlingstiden et problem. Overgangen til arbeidsavklaringspenger innebærer et inntektstap på ca 30-40 %. Det vil være urimelig om alle som er utsatt for yrkesskade må vente i flere år før de får utbetalt erstatning.  

Etter forsikringsavtaleloven § 18-2 annet ledd kan arbeidstaker ha krav på forskudd. Hvis det er «på det rene» at selskapet i hvert fall skal betale noe erstatning, plikter selskapet å utbetale tilsvarende forskudd. Den typiske situasjonen er at det er klart at arbeidstaker får et tap i noen år, men det er fortsatt uavklart om arbeidstaker kommer seg tilbake i jobb. I en slik situasjon skal selskapet utbetale forskudd som dekker det løpende tapet.  

Slike forskudd bruker selskapene å utbetale 1-2 ganger pr år. 

Rentekrav på lidt inntektstap 

Det har i de aller fleste saker vært enighet mellom aktører på skadelidtsiden og aktører på skadevoldersiden om at renter beregnes fra 1. juli i hvert enkelt tapsår på erstatning for lidt inntektstap. Dette gjelder fra 1 måned etter at skaden er meldt til forsikringsselskapet. Rentesatsen er gjeldende forsinkelsesrentesats. Dette har vært gjeldende etter ikrafttreden av standardforskriftene til yrkesskadeforsikringsloven. Forskriften regulerer beregningene av erstatning ved yrkesskade etter ikrafttreden av forskriften som skjedde 01.01.1991. 

I noen saker har det imidlertid vært anført fra forsikringsselskapenes side at det ikke påløper renter på inntektstap for hvert inntektsår før to måneder etter at påkrav er sendt i henhold til forsinkelsesrenteloven. Det kan ta lang tid etter at saken er meldt til forsikringsselskapet før det i praksis blir sendt påkrav. 

Gulating lagmannsrett ga skadevoldersiden medhold i sin anførsel i en dom på feil grunnlag. Gulating bygget sin avgjørelse på feil forståelse av høyesteretts dom inntatt i Rt 1999 s 1495, idet saken i denne Høyesterettsdommen gjaldt et tilfelle der standardforskriften ikke kom til anvendelse. Årsaken til det var at forskriften på det avgjørende tidspunktet i saken ennå ikke hadde trådt i kraft. Denne feilen er nå rettet opp i ved dom avsagt av Borgarting lagmannsrett 7. januar dette år, i sak LB-2021-40703. I dommen fra Borgarting slås fast at renter skal beregnes fra 01.07. i hvert enkelt tapsår i henhold til standardforskriften, uavhengig av påkrav.

Dommen fra Borgarting ble av forsikringsselskapet anket, men Høyesteretts ankeutvalg tillot ikke anken fremmet under henvisning til at samtykke til anke bare skal gis når anken gjelder spørsmål av betydning utenfor den enkelte saken eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett. Etter det opplyste ble spørsmålet om rentetidspunkt ikke tatt med i anken. Dette betyr forhåpentligvis at partene nå i alle saker kan være enige om at oppstarttidspunkt for renteberegning på lidt inntektstap er fra 1. juli i hvert enkelt tapsår etter at skaden er meldt til forsikringsselskapet.